Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med overvåking av skogskader ble kontroll i 1991 utført på 43 av de fylkesvise lokale overvåkingsflatene, fordelt på 11 flatesett (11 observatører), for å undersøke sikkerheten av kronetetthets- og kronefargeregistreringene. Kontrolløren fra Overvåkingsprogram for skogskader, NISK, og de lokale observatørene vurderte i gjennomsnitt kronetetthet og kronefarge temmelig likt, men det var tydelige systematiske forskjeller. Noen av observatørene hadde gjennomgående vurdert kronetetthet eller kronefarge til å være høyere, andre lavere, enn kontrolløren. Noe av forskjellene i kronefargevurdering antas å henge sammen med symptomet \"tørkegulning\", som gir ulike fargenyanser av gult og brunt. Nytt i denne kontrollen er at noen flater er kontrollert to år på rad. Det var små forskjeller mellom observatørene og kontrolløren når det gjaldt endringene i kronetetthet og kronefarge fra 1990 til 1991. De systematiske forskjellene mellom observatørene ser ut til å være relativt stabile fra år til år, slik at endringene i kronetetthet og kronefarge blir godt estimert. Vitalitetsregistreringene på de fylkesvise lokale flatene synes å være tilfredsstillende for å fange opp regionale endringer i skogens sunnhetstilstand over tid, men et visst forbehold må tas når det gjelder langsiktige og svake endringer. Kontrollen understøtter den økning i antall gule trær som ble registrert på granflatene på Sør- og Østlandet fra 1990 til 1991.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Kvaalen Arild ErnstsenSammendrag
It is known that reducing the partial pressure of O2 influences the induction of somatic embryogenesis. We tested the hypothesis that O2 causes changes in the endogenous levels of exogenously supplied benzyladenine (BA) or 2,4-dichlorophenoxyacetic acid (2,4-D).Embryogenic tissue of Picea abies was incubated under reduced (2.5, 5 kPa) and ambient (21 kPa) levels of O2 for 1, 3, 7 and 11 days and the endogenous concentrations of BA and 2,4-D were measured. For all treatments the concentration of BA in the tissue increased until the third day. At day 3, the ratio of BA in the tissue relative to the initial concentration in the medium, was 3.9, 2.8 and 1.9 for tissue incubated under 2.5, 5 and 21 kPa O2, respectively. The BA concentration then declined gradually. Uptake of 2,4-D was inhibited at low O2 levels.However, 2,4-D gradually accumulated in tissue grown under hypoxia, so that high levels were reached by day 11. These shifts in the BA and 2,4-D levels also caused a transient increase in the BA to 2,4-D ratio in tissue incubated under hypoxia. Although relevant for the previously reported effects of oxygen on induction of embryogenic tissue, it is unlikely that oxygen-induced alterations in BA and 2,4-D levels alone suffice to explain these findings.
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på ialt 20 steder i Norge i 1992. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i nærheten av flatene. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørens mengde og kvalitet fra flate til flate. Skogflatene mottok omtrent 22% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. I alle flatene ble det registrert en utvasking av viktige plantenæringsstoffer fra trekronene. Flatene i sør og sørøst er de mest utsatte. Situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene (f.eks. magnesium) bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Siden overvåkingen av forurensningsnedfall i skog startet (1986/89), har sulfat-svovel nedfallet økt noe i de kystnære flatene i nord, mens det har vært relativt stabilt i sør. På de fleste flater faller det mindre nitrogen ned til bakken i skogbestand enn utenfor.
Forfattere
Tore FrognerSammendrag
Jordvannets kjemiske sammensetning er i stor grad påvirket av nedbørkjemi og nedbørmengde. De kystnære forskningsflatene har et høyt innhold av sjøsalter i jordvannet f.eks. natrium og klorid. På innlandsflater vil kalsium og sulfat være det dominerende kation og anion i jordvannet. Forskningsflater med stor tilførsel av sur nedbør har høyere konsentrasjon av nitrat og sulfat i jordvannet og høyere konsentrasjon av aluminium enn flater med liten tilførsel av forurensninger. Konsentrasjonene av aluminium er likevel lave sammenlignet med de målte konsentrasjoner av aluminium som gir skadeeffekter på små granplanter i laboratoriet. 5-års tidsserier viste en signifikant reduksjon i viktige næringsstoffer som kalsium, magnesium og kalium i Birkenes og på Nordmoen. Endringene var størst i perioden 1986-1988 og mindre i tiden deretter. Den minkende konsentrasjonen av næringsstoffer i jordvannet på Nordmoen og Birkenes fra 1986 til 1991 skyldes trolig en reduksjon av næringsinnholdet i jorda.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Forsøksområdet ligger omkring 1070 meter over havet i Vestre Gausdal, Oppland fylke og er på 8500 dekar. Arealene ligger over bjørkeskoggrensen. På behandlete deler dominerte dvergbjørk i busksjiktet, stedvis med innslag av einer og vier. Feltsjiktet var dominert av blåbær og smyle, med innslag av fjellkrekling og tyttebær. Bunnsjiktet besto av moser, vesentlig husmoser, og av forskjellige lavarter. Både reinlavarter og islandslav med lignende arter var representert. Tilsammen ble det brent 350 dekar, både i praktisk skala og i små ruter. Nedkapping av busksjikt, delvis med gjødsling, ble bare gjort på små ruter. Både nedkapping og brenning førte til en sterk reduksjon i utbredelsen av blåbærplanter. Stadige frostskader og konkurrerende vegetasjon (smyle) førte til at denne reduksjonen fortsatte gjennom flere år.Krekling tålte rydding, men overlevde ikke brenning. Mengden av insekter var sterkt redusert på brent mark etter 4 til 5 år sammenlignet med intakt vegetasjon i nærheten. Dette er de tre viktigste næringsemnene for rype i yngleperioden. Resultatene stemmer stort sett overens med tidligere undersøkelser. Det var ingen effekt på fordelingen av territorielle rypestegger av brenningen. Selvom materialet har et begrenset omfang, må det likevel kunne konkluderes med at ingen av de tiltak som er undersøkt var egnet til å forbedre rypebiotoper under de forholdene som er beskrevet.
Forfattere
Inge RyenSammendrag
Sommeren 1992 ble 77 stubber av nyhogd gran behandlet med stor barksopp og 77 stubber med urea. 68 stubber forble ubehandlet for kontroll. Hensikten var å finne ut om slik behandling hadde noen effekt i bekjempelsen av rotkjuke under norske forhold. Forsøket ble anlagt medio august i et rent granbestand som ble tynnet. I desember samme år ble det høstet inn skiver fra stubbene. Disse ble oppbevart fuktig ved romtemperatur i en uke, og deretter ble oppveksten av rotkjuke analysert under lupe. 6% av de stor barksopp-behandlede, 5% av de urea-behandlede og 68% av de ubehandlede stubbene fikk oppvekst av rotkjuke. Dette viser at tilførsel av både stor barksopp og urea er effektivt til å bekjempe angrep av luftbårne rotkjukesporer på ferske granstubber.