Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
I et forsøk med maskinell flekkmarkberedning er arbeidskvaliteten undersøkt ved ulik skjermtetthet (Trondheim og Trysil). Arbeidskvaliteten er sammenlignet på snauflater og i skjermstillinger med 17 til 36 trær pr. daa. To kriterier for arbeidskvalitet er anvendt: Arealdekningen av markberedningstamme- og rotskader på gjenstående skjerm. Det ble benyttet både en- og to-rads traktoraggregat og gravemaskinmontert markberedningsutstyr. Forsøket viser at arealdekningen av kranmontert markberedningsutstyr er mindre påvirket av skjermtetthet enn traktormontert. Skader på gjenstående skjermtrær består primært av rotskader. Skadeprosenten er høy og øker med økt skjermtetthet. Resultatene indikerer at den viktigste faktor for skadeprosenten kan være andelen av blottlagt mineraljord
Forfattere
Richard Horntvedt Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm Nygaard Torbjørn ØdegaardSammendrag
Fire eldre gjødslingsforsøk i skog er undersøkt med hensyn på vegetasjonssammensetning og næringsforhold. Ruter som er tilført totalt 350-1500 kg N/ha er sammenliknet med ugjødslete ruter. Gjødsling med nitrogen i gran og furuskog har medført økt innslag av artene smyle, blåtopp, engkvein, gråstarr, bringebær, sauetelg og geitrams. Mengden av arter som har økt etter gjødslingen, målt som prosentvis dekning, utgjør en liten del av den totale biomassen av felt- og busksjikt. Av mosene viser krussigd og etasjehusmose lavere dekning på gjødslete ruter. Effekten av gjødslingen øker med økende nitrogen-mengde, men det er først ved store nitrogen-mengder (1500 kg/ha) at gjødslingen fører til omfattende endringer i vegetasjonen. I humus er det lavere konsentrasjoner av utbyttbart Ca, Mg, K og Mn på gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter. Innholdet av nitrogen regnet i prosent av glødetap er høyere på de gjødslete ruter. Det er lavere C/N-forhold samt lavere konsentrasjon av lettløslig P i humus på de gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter. Gjødslingen har ikke medført økt forsuring i humussjiktet målt som pH (H2O) eller utbyttbar aciditet. Det er lavere fosforinnhold og et noe høyere nitrogeninnhold i blåbærblad på de gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter.
Forfattere
Bo Långström Halvor Solheim Claes Hellqvist Rolf GrefSammendrag
In a field experiment in central Sweden, the vigour of 25-yr-old Scots pines was manipulated by pruning, prior to inoculation with Leptographium wingfieldii and Ophiostoma minus, two blue-stain fungi associated with Tomicus piniperda. Our main purpose was to correlate fungus invasion and host defence reactions with host vigour. Both fungi invaded the inner bark and the sapwood at the points of inoculation. L. wingfieldii caused larger lesions in the bark, but O. minus tended to grow faster in the sapwood. The flow of primary resin was related to tree vigour, whereas carbohydrates present in needles and stem phloem were not. Lesion formation and the content or composition of resin acids in lesions did not differ between fungi or pruning treatments.
Forfattere
Bohumil KuceraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Opdahl Arild VeidahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Overvåking av skogens helsetilstand har sin bakgrunn i bekymring for luftforurensningers skadelige virkning på skog. For sjette år på rad er trærs vitalitet registrert på de fylkesvise lokale overvåkingsflater. Disse er fordelt over hele landet, og består hovedsakelig av gran. Totalt er i år 755 flater registrert, og tilsammen 42480 trær har inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått noe ned, mens det har blitt færre misfargede trær. For perioden 1988-93 som helhet viser registreringene en nedgang i trærnes vitalitet. Eldre gran på Sørøst-landet, har hatt den tydeligste nedgangen i perioden, når en ser de registrerte parametrene samlet. Trøndelag og Nordvest-landet skiller seg også noe ut ved nedgang i vitalitet, mens gran på Sørvest-landet og furu på Sørøst-landet har den beste tilstand og utvikling. Kontroll-registrering på 48 flater gav tilfredsstillende resultater for kronetetthet. For kronefarge viste kontrollen liten overensstemmelse på flere flater.
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag