Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Erik Christiansen Gunnar FjoneSammendrag
Defoliation of conifers occasionally precedes bark beetle attacks, suggesting that a severe loss of foliage and ensuing reductions in carbohydrate availability may enhance host tree susceptibility. To shed light on this question, different degrees of defoliation on young Picea abies were simulated by removing whole whorls of branches from below, the trees retaining 100, 50, or 25% of their original crown biomass. After one week or one year, the trees were inoculated with Ophiostoma polonkum, a tree-killing fungus transmitted by Ips typographus. Fungal proliferation and tree mortality increased with increasing levels of pruning. Pruning reduced stem diameter growth, but not carbohydrate reserves in foliage and bark. Foliar N, P, and Ca increased with increasing pruning. The results lend support to the hypothesis that a reduction in the photosynthesis capacity increases host tree susceptibility to a beetle-fungus attack, and that induced defence against infection depends on efficient translocation of assimilates to the sites of infection.
Forfattere
Øystein Dale K.B. Hagen J. StammSammendrag
Arbeidet er gjennomført som et forprosjekt for å kartlegge rammebetingelser, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø blant skogsmaskinentreprenører. Undersøkelsen er gjennomført i tre trinn. Trinn 1: I intervjuer med administrative ledere i skogeierforeninger og skogbedrifter (skogsjefer og driftssjefer) ble aktuelle emner innenfor prosjektets ramme analysert og diskutert. Trinn 2: I intervjuer med operative ledere i skogeierforeninger og private skogbedrifter ble det lagt vekt på å undersøke kunnskaper angående kvalitetssikring og internkontroll i forbindelse med entreprenørdrifter. I tillegg ble det kartlagt hvordan de organiserte/formidlet arbeidsoppgavene til entreprenørene. Trinn 3: Det ble gjennomført en spørreskjemaundersøkelse som omfattet 565 skogsmaskinentreprenører. Det ble oppnådd en svarprosent på 50. Datagrunnlaget som er organisert i en database omfatter 283 skogsmaskinentreprenørfirma, som disponerer 428 skogsmaskiner. Analysen av samarbeidsformene mellom entreprenører og skogeiere viste at avtalene ofte er uklare og mangelfulle. De bærer preg av å være lite forpliktende og har derfor begrenset verdi m.h.t. å sikre skogeierne et stabilt driftsapparat og entreprenørene langsiktige oppdrag. Avtalene bærer preg av at de er kommet i stand hovedsakelig for å få finansiert nyinvesteringer. Kun et mindretall av avtalene opererte med kriterier for kvaliteten av arbeidet, til tross for at de generelt forutsatte kvalitetsarbeid til konkurransedyktige priser. Avtalene er generelt mer forpliktende for entreprenørene enn for oppdragsgiverne.Undersøkelsen viste at yrkesgruppen er utsatt for store arbeidsbelastninger i form av lange dager og krevende arbeid. Omlag 50 % av førerne hadde hatt plager fra nakken, skuldrene og/eller korsryggen siste år. De aller fleste mente at plagene hadde sammenheng med arbeidet. I gjennomsnitt håndterte hvert årsverk i materialet ca. 10 000 kbm. Yrkesgruppen har gjennomgående liten utdanning i skogbruk og økonomi. Den økonomiske situasjonen er svært anstrengt for bransjen på grunn av liten egenkapital (18 % i middel) og redusert oppdragsmengde. Lav egenkapital og en slitt maskinpark vil sannsynligvis representere et problem for skogbruket med hensyn til kvalitet og sikkerhet i virkesforsyningen for fremtiden. I en situasjon med virkesoverskudd kan dette fort komme i bakgrunnen. I miljøsammenheng er det også betenkelig at det i de 2-3 siste årene ikke er gjort nyinvesteringer av betydning, noe som medfører at tunge og lite miljøvennlige maskiner preger skogbruket.Undersøkelsen viser at skogbruket mangler underlag for kalkulering av arbeidsforbruk for moderne avvirkningsmetoder. Dette er et problem både for skogeiere og entreprenører, da driftsprisene blir for lite differensierte og ikke gjenspeiler kostnadene for de enkelte drifter.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med overvåking av skogskader ble kontroll i 1991 utført på 43 av de fylkesvise lokale overvåkingsflatene, fordelt på 11 flatesett (11 observatører), for å undersøke sikkerheten av kronetetthets- og kronefargeregistreringene. Kontrolløren fra Overvåkingsprogram for skogskader, NISK, og de lokale observatørene vurderte i gjennomsnitt kronetetthet og kronefarge temmelig likt, men det var tydelige systematiske forskjeller. Noen av observatørene hadde gjennomgående vurdert kronetetthet eller kronefarge til å være høyere, andre lavere, enn kontrolløren. Noe av forskjellene i kronefargevurdering antas å henge sammen med symptomet \"tørkegulning\", som gir ulike fargenyanser av gult og brunt. Nytt i denne kontrollen er at noen flater er kontrollert to år på rad. Det var små forskjeller mellom observatørene og kontrolløren når det gjaldt endringene i kronetetthet og kronefarge fra 1990 til 1991. De systematiske forskjellene mellom observatørene ser ut til å være relativt stabile fra år til år, slik at endringene i kronetetthet og kronefarge blir godt estimert. Vitalitetsregistreringene på de fylkesvise lokale flatene synes å være tilfredsstillende for å fange opp regionale endringer i skogens sunnhetstilstand over tid, men et visst forbehold må tas når det gjelder langsiktige og svake endringer. Kontrollen understøtter den økning i antall gule trær som ble registrert på granflatene på Sør- og Østlandet fra 1990 til 1991.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Kvaalen Arild ErnstsenSammendrag
It is known that reducing the partial pressure of O2 influences the induction of somatic embryogenesis. We tested the hypothesis that O2 causes changes in the endogenous levels of exogenously supplied benzyladenine (BA) or 2,4-dichlorophenoxyacetic acid (2,4-D).Embryogenic tissue of Picea abies was incubated under reduced (2.5, 5 kPa) and ambient (21 kPa) levels of O2 for 1, 3, 7 and 11 days and the endogenous concentrations of BA and 2,4-D were measured. For all treatments the concentration of BA in the tissue increased until the third day. At day 3, the ratio of BA in the tissue relative to the initial concentration in the medium, was 3.9, 2.8 and 1.9 for tissue incubated under 2.5, 5 and 21 kPa O2, respectively. The BA concentration then declined gradually. Uptake of 2,4-D was inhibited at low O2 levels.However, 2,4-D gradually accumulated in tissue grown under hypoxia, so that high levels were reached by day 11. These shifts in the BA and 2,4-D levels also caused a transient increase in the BA to 2,4-D ratio in tissue incubated under hypoxia. Although relevant for the previously reported effects of oxygen on induction of embryogenic tissue, it is unlikely that oxygen-induced alterations in BA and 2,4-D levels alone suffice to explain these findings.
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på ialt 20 steder i Norge i 1992. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i nærheten av flatene. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørens mengde og kvalitet fra flate til flate. Skogflatene mottok omtrent 22% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. I alle flatene ble det registrert en utvasking av viktige plantenæringsstoffer fra trekronene. Flatene i sør og sørøst er de mest utsatte. Situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene (f.eks. magnesium) bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Siden overvåkingen av forurensningsnedfall i skog startet (1986/89), har sulfat-svovel nedfallet økt noe i de kystnære flatene i nord, mens det har vært relativt stabilt i sør. På de fleste flater faller det mindre nitrogen ned til bakken i skogbestand enn utenfor.