Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Sammendrag
I prosjektets første del (Faunahensynets utforming og tiltakenes omfang i et fjordlandskap) var det ønskelig å finne ut hvilke faunahensyn som kan være aktuelle i Vestlandsskogbruket, for deretter å undersøke hvilke omfang og konsekvenser disse kan ha. I et større fjordlandskap i Hordaland, er det undersøkt virkningen av noen definerte fauna- og habitathensyn på den andelen av landskapet som var disponibelt for skogbruk. Undersøkelsen ser også på forskjellige nivåer av faunahensyn. I dette tilfellet ble tilgang på produktivt skogareal redusert med 4 til 13% av faunahensyn. Ellers var 31% av skogarealet allerede utilgjengelig pga. manglende adkomst. Dagens tilgang på stående volum i hogstklassene IV og V ble redusert med 22 til 28%. Mellom 6 og 15% av restvolumet skulle avvirkes gjennom andre hogstformer enn snauhogst. Sett i mer langsiktig perspektiv, er det to forhold som har større innvirkning på eierens ressurstilgang enn faunahensyn; adkomst til skogarealet og andel av skogarealet som treslagskiftes i lavereliggende område. I prosjektets første del fant man at en mindre andel av dagens stående volum i hogstklassene IV og V skulle avvirkes på annen måte enn ved snauhogst. I prosjektets andre del (Skjermstillingshogst i oseanisk furuskog) sammenligner avvirkningsarbeidet ved snauhogst og skjermstillingshogst for både hjulgående og kabelbaserte driftssystemer. Det ble påvist forskjell i tidsforbruket ved forskjellige hogstformer. Dette skyldtes hovedsakelig ulikheter i gjennomsnittlig trevolum i uttaket, og gjaldt både ved motormanuell og maskinell hogst. Den samme tendensen ble vist for lunning med slepebane. Redusert uttaksstyrke vil også øke tidsforbruket for sideflytting av banen. Bruk av kabelsystemer til disse hogstformene krever bruk av buffertrær til å styre både ståltau og lass for å redusere skadene i det gjenstående bestandet. Enkelte av de mer nyanserte skogbehandlingene, særlig de som forutsetter lave hogststyrker, kan ha begrenset verdi for faunaen. Dette skyldes at uttak av de riktige trærne ikke var teknisk gjennomførbart under alle forhold. Flere av disse behandlingene ville heller ikke bidra til en tilfredsstillende naturlig foryngelse av arealene.
Forfattere
Franck Brignolas B. Lacroix François Lieutier Daniel Sauvard A. Drouet A.C. Claudot A. Yart Alan A. Berryman Erik ChristiansenSammendrag
Two Norway spruce (Picea abies Karst.) clones, one resistant and the other susceptible to mass inoculation with Ophiostoma polonicum Siem., were compared with regard to their phenolic compositions and chalcone synthase (CHS) and stilbene synthase activities of their phloem before and at 6 and 12 d after artificial inoculation with sterile malt agar or O. polonicum. In unwounded phloem, the resistant clone differed from the susceptible clone by the presence of taxifolin glycoside, lower concentrations of stilbene glycosides, and higher CHS activity. After inoculation, ()-catechin concentration and CHS activity dramatically increased around the wound, particularly in the resistant clone. Stilbene synthase activity also increased, but more slowly and to a lower level, whereas the concentrations of stilbenes remained stable. Tanning ability decreased in the susceptible done, whereas it remained stable in the resistant one. It is proposed that the induced phenolic response of Norway spruce phloem consists of an activation of the phenolic pathway, finally leading to tannins and insoluble polymers. It is suggested that resistance to O. polonicum depends on the ability of the tree to easily activate the flavonoid pathway.
Forfattere
Ivar SamsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul Thomsen Christian Nellemann Tore Frogner A. Henriksen Stein Tomter Jan MulderSammendrag
Årringtilvekst, gitt ved gjennomsnittlig bredde av de siste fem årringene, for granskog i Sør-Norge ble undersøkt i forhold til overskridelse av modellerte tålegrenser for jord (MAGIC), bonitet, hogstklasse, apriltemperatur, nedbørsunderskudd, samt bestandstetthet (grunnflate) på over 2200 flater. Det ble undersøkt om forekomsten av skog med relativ lav tilvekst kunne relateres geografisk til områder med overskridelser av modellerte tålegrenser. Undersøkelsen viste at det var en geografsk gruppering av flater med overskridelse av modellerte tålegrenser i Sørøst-Norge. Innen dette området var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst (nedre kvartil) signifikant høyere enn forventet ut fra apriltemperatur, hogstklasse og bonitetsfordeling. Denne fordelingen kunne ikke forklares utfra forskjeller i bestandstetthet, alder, vegetasjonstype eller nedbørsunderskudd, hverken mellom områder eller mellom bestand. Størsteparten av flatene med overskridelser av modellerte tålegrenser forekom i klimasonen med lengst vekstsesong, men med størst forurensningsbelastning. Innen denne sonen var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst positivt korrelert til overskridelser av modellerte tålegrenser. Skog med lav tilvekst hadde også signifikant lavere observert kronetetthet sammenlignet med skogen ellers. Det var betydelig lavere næringsstatus i skogsjord for områder med overskridelse av modellerte tålegrenser, spesielt for Ca og Mg. Undersøkelsen konkluderer med at det er et geografisk sammenfall mellom overskridelser av modellerte tålegrenser, frekvensen av flater med relativ lav tilvekst og relativ lav kronetetthet i områder av Sør-Norge. Området med lavere tilvekst og kronetetthet enn forventet samsvarer geografisk med andre undersøkelser, som har påvist fiskedød, jord- og vannforsuring, samt relativ lav kronetetthet i disse områdene.
Forfattere
Anders LönneborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport/avhandling – Egenskaper hos trevirke av sitkagran. Et litteraturstudium
Knut Magnar Sandland
Forfattere
Knut Magnar SandlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Denne rapporten presenterer utviklingen av kronetetthet, kronefarge, konglemengde, skader og avdøing for 41000 trær fordelt på 747 flater, hovedsakelig med gran, spredt over hele Norge for perioden 1988-95. Dette arbeidet inngår i overvåkingsprogram for skogskader, som har til formål å avdekke eventuelle effekter av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Årets resultater viser klare endringer fra i fjor. Kronetettheten fortsetter sin jevne, svake nedgang, mens omfanget av gul misfarging har avtatt sterkt, og konglemengden har vært stor. Resultatene tyder på at trærne siden i fjor har kvittet seg med gule barnåler og framsto i år som mer utglisnet, men grønnere. Avdøingen har vært lav, men noe høyere enn i tidligere år. Disse forholdene er dekkende for så godt som hele landet, men har likevel vært mest tydelig i gammel granskog på Østlandet.
Forfattere
B. Långstrøm Claes Hellqvist Halvor Solheim Rolf Gref François LieutierSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Aulstad Sogn Arne Olav Stuanes Gunnar AbrahamsenSammendrag
Akkumulering av nitrogen (N) er en kritisk parameter for beregning av tålegrenser for N i skog. I mangel av gode data for beregning av N-akkumulering foreslo Grennfelt & Thörnelöf (1992) å beregne en gjennomsnittlig N-akkumuleringshastighet siden siste istid ved å ta utgangspunkt i dagens N-innhold i jord og dividere med antall år etter siste istid. I denne utredningen ble den forslåtte metoden benyttet på et stort tallmateriale fra ulike jordsmonn i skog i Norge (NIJOS overvåkningsdata). De beregnede verdiene ble videre sammenlignet med mer kortsiktige akkumuleringsberegninger gjort på grunnlag av data fra SFTs overvåkningsprogram, skoggjødslingsforsøk, og annen N-forskning som f.eks. NITREX.Ved å ta utgangspunkt i dagens N-innhold i jord og dividere med antall år siden siste istid, ble en gjennomsnittlig N-akkumuleringshastighet for ulike jordsmonn i skog i Norge beregnet til å ligge i intervallet 0,03-0,17 g N/m2xår. Estimatet skilte ikke mellom eventuell forskjell i N-akkumuleringshastighet i ulike typer jordsmonn, eller i jord i ulike skogsøkosystem (barskog/bjørkeskog). Estimert N-akkumuleringshastighet var imidlertid signifikant høyere i jord med C:N<25 enn i jord med C:N(25. Ved vurdering av ulike typer data og ulike beregningsmetoder, ble N-akkumuleringshastigheter beregnet på grunnlag av data fra skoggjødslingsforsøkene, samt resultatene fra de detaljerte inn-ut budsjettene for forsøksfeltene Nordmoen og Birkenes, ansett som de mest pålitelige. På grunnlag av beregningene utført i denne utredningen anbefales verdier for gjennomsnittlig N-akkumuleringshastigheten i intervallet 0,2-1,7 g N/m2xår for nordlige skogsøkosystem i N-avsetningsregime tilsvarende det i de moderat til høyest belastede områdene i Sverige og Norge i dag.