Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1996
Forfattere
Erik Christiansen A.M. GlosliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
A high trapping efficiency was found both for window traps and trunk-window traps, while the efficiency of extraction cylinders was low. Trunk-window traps are suitable for comparison of different substrates within the same forest environment, while comparative studies of different forest environments are more difficult, due to baiting effects. Window trap captures are more suitable for comparing different forest environments, but are related to ecological conditions over wide areas, and are almost unaffected by substrate conditions in the near surroundings of the traps
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alf BakkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
I denne rapporten behandles resultater fra et proveniensforsøk med kjempeedelgran anlagt i Marnardal i Vest-Agder i 1981. Forsøksmaterialet omfatter 16 provenienser anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid (IUFRO). Proveniensforsøk med dette materialet er anlagt i en rekke land i Vest- og Nord-Europa. Overleving på feltet ved totalalder 16 år utgjorde 86%, og den alt overveiende del av avgangen skjedde i løpet av de første årene etter planting. For de enkelte provenienser varierte overlevingsprosenten fra 73 til 97, og det ble påvist sikre proveniensforskjeller. En oppdeling av materialet i regionale grupper viste at innlandsprovenienser fra det nordlige Idaho hadde signifikant bedre overleving enn andre grupper. Skader etter vinterfrost, i form av brunfargete nåler, ble observert i forsøksfeltet i 1985. Skadene var ikke særlig alvorlige, men en fjerdedel av trærne på feltet var rammet. For de enkelte provenienser varierte skadeomfanget fra 4% opp til 50% og proveniensforskjellene var signifikante. Kystprovenienser fra lav høyde over havet var mest skadd, og frostskadene avtok med opprinnelsesstedets økende høyde over havet. For høydevekst er det påvist signifikante forskjeller mellom provenienser. Høydeveksten øker i store trekk med opprinnelsesstedets nordlige beliggenhet, og synker med økende lengdegrad, eller kortere avstand til kysten. Sammen reduserer breddegrad og lengdegrad variasjonen i høydevekst med 51%. Proveniensenes rekkefølge med hensyn til middelhøyde stabiliserte seg først etter 8-10 år. Innlandsprovenienser fra Idaho forbedret sin posisjon på bekostning av mange kystprovenienser, og ved 16 års alder har Idaho-proveniensene signifikant større middelhøyde enn alle andre regionale grupper. Mellom disse gruppene er det ingen sikre forskjeller og det er stor variasjon innen grupper. I andre land er det kystprovenienser fra det nordlige Washington og Vancouver Island som viser best vekst. Resultatene fra det norske forsøket skiller seg således ut fra de øvrige resultatene. Dette viser at kystprovenienser av kjempeedelgran har størst vekstpotensiale, men taper i konkurransen mot mer frostherdige innlandsprovenienser under ugunstige klimaforhold. Provenienser fra Cascadefjellene i det sentrale Oregon har vist svak vekst overalt, også under norske forhold. Redusert vekst i denne regionen skyldes sannsynligvis innblanding av koloradoedelgran. Sammenhengen mellom høydevekst og geografiske parametere er generelt liten. Når det i det norske forsøket er funnet at breddegrad og lengdegrad reduserer variasjonen i høydevekst med mer enn halvparten, skyldes dette god vekst hos nordlige innlandsprovenienser samt hos enkelte av de nordligste kystproveniensene. Det er således de nordligste proveniensene av kjempeedelgran, og i særdeleshet innlandsprovenienser fra det nordlige Idaho, som passer best for norske forhold.
Forfattere
Gunnar JanssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag