Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Sammendrag
Hovedformålet med prosjektet har vært å utvikle en modell for etterspørselen etter meieriprodukter til hjelp for Prognoseutvalget for melk. Dette utvalget lager prognoser på kort og mellomlang sikt for produksjonen av melk. Med den nye modellen vil de også ha muligheten til å lage scenarieanalyser for konsumentenes etterspørsel etter meieriprodukter. På grunnlag av data fra Norske Meierier, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og Statistisk sentralbyrå er det estimert etterspørselsfunksjoner for meieriprodukter og enkelte andre varegrupper. En variant av almost ideal demand system (Deaton og Muellbauer, 1980) er brukt for å estimere funksjonene. En metode for å redusere antall parametre som skal estimeres er å dele opp varene i systemer der etterspørselen etter varene innenfor hvert av systemene henger nært sammen. Vi sier da at etterspørselen etter varer i ulike systemer er svakt separable. Dette innebærer at prisendringer på varer i et system bare påvirker etterspørselen i et undersystem gjennom endringer i totalutgiften. For å finne frem til de endelige prognoseligningene er det estimert fire systemer: Ikke-varige forbruksgoder: ikke-alkoholholdige drikkevarer; ost, fett og spesialmelk; andre matvarer; andre ikke-varige forbruksgoder og tjenester. Ost, spesialmelk og fett: hvitost; brunost; fett; spesialmelk. Drikkevarer: melk; varme drikker; brus; andre kalde drikkevarer. Melk: h-melk; skummet melk; lettmelk; surmelk. [...]
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er først og fremst å vurdere utrekninga av kapitalslit i Totalkalkylen for jordbruket. Denne vurderinga er basert på ei drøfting av formålet med kalkylen, teori for kapitalslit, og at det skal vere konsistens mellom prinsipp, metode og datagrunnlag. Totalkalkylen er no det viktigaste materialet for å vurdere inntektsutviklinga i jordbruket i samband med jordbruksforhandlingane. Teorigrunnlaget er henta både frå økonomisk teori og frå rekneskapsteori. [...]
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sven Kleppa Ole Kristian StornesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
Vi benyttet forventnings-varians porteføljeanalyse utviklet av Markowitz (1959), på NILFs driftsgranskinger fra 1991-96. Optimale porteføljevalg ble approksimert med kvadratisk programmering. Resultatene viste at norske bønders reelle tilpasninger avviker noe i forhold til optimale valg av risiko og dekningsbidrag, spesielt for driftsformene kornproduksjon og bruk med kombinert korn-, melk- og storfeslaktproduksjon. Det kan være flere årsaker til at bøndene tilpasser seg fra effisiensgrensen, blant annet: transaksjonskostnader forbundet med skifte av produksjoner, offentlige reguleringer som konsesjonsgrenser og kvotereguleringer begrenser ofte optimale porteføljevalg, klimatiske og topologiske forhold varierer mye i Norge og mange produksjoner er utelukket i enkelte områder eller utelukket som alternativer i analysen, og arbeidsmessige forhold kan være begrensende for produksjonssammensetning. Analysen indikerer at offentlige tilskuddsordninger har bidratt til å redusere produksjonen av risikable produksjoner som poteter og grønnsaker. Porteføljemodellen bygger på strenge forutsetninger og modellene har flere svakheter. Vi tror imidlertid at porteføljemodeller kan fungere som beslutningsstøtte sammen med mer tradisjonelle analyser, subjektiv informasjon og skjønn innen problemstillinger i landbruket.
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er å beskrive driftsgranskingsmaterialet og vurdere det som grunnlag for atferdsanalysar. Med atferd er her meint korleis bønder tilpassar arbeidsinnsatsen på og utanfor bruket som reaksjon på endringar i prisar og tilskottsordningar, dvs endring i landbrukspolitikk. Driftsgranskingsmaterialet er årleg rekneskap for all økonomisk aktivitet for om lag 1000 gardsbruk og brukarfamiliar. Storparten av deltakarane har ein normert arbeidsinnsats i jordbruket på minst eit årsverk i jordbruket. Rekneskapen er mest detaljert for jordbruksaktiviteten. For dei bruka som har eit balansekvantum på meir enn 50 m3, er det og ei detaljert driftsgransking for skogbruket. Annan aktivitet er meir summarisk registrert. I tillegg til eit rekneskap i kroner, er det ein god del opplysningar om produksjonstekniske tilhøve. Det er få og små endringar i prinsipp frå eit år til det neste, men det er ein del endringar som kan skape problem når ein skal sjå på utvikling over lang tid. Materialet bør vere eigna til å analysere endringar i driftsopplegg i jordbruket, og tilpassingar av arbeidsinnsats på bruket og mellom bruket og annan aktivitet. Materialet er ikkje eigna til å analysere rekruttering til jordbruket og avgang på bruk. Eit generelt problem er at på grunn av at jordbruket er svært væravhengig, vil ein normalt registrere betydeleg variasjon i resultat mellom år. Dette vil gjelde både på enkeltbruk, men og for grupper av bruk. Slik variasjon kan vere betydeleg større enn variasjon på grunn av endringar i landbrukspolitikk. Eit anna generelt problem i samanheng med atferdsanalysar er at det kan gå lang tid mellom ei endring i politikk og at bøndene gjennomfører den endringa som er tilpassing til og resultat av endringa i politikk. Problemet er ikkje drøfta i dette notatet.
Sammendrag
Formålet med undersøkinga har vore å analysere utviklinga i kostnader på mjølkeproduksjonsbruk dei siste 25 åra. Ein tok sikte på å analysere to problemstillingar nærare, utvikling i totale kostnader pr. produkteining og kostnadsstrukturen. For båe områda ville ein sjå om der var nokon skilnad i utvikling mellom bruk med varierande produksjonsomfang og mellom bruk frå ulike geografiske område. Materialet som er nytta i denne analysa, er driftsgranskingane i jord- og skogbruk utarbeid av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Den grunnleggjande metoden som er brukt er multippel regresjonsanalyse. For gjennomsnittsbruket med 12-13 kyr og ein mjølkeleveranse på 75 000 kg i året, auka einingskostnadene frå 7,50 kr/kg i 1972 til 10,34 kr/kg i 1980. Deretter var det relativt stabilt fram til 1990, men i 1996 hadde kostnadene vorte redusert med 1,30 kr/kg til 9,14 kr/kg sidan 1985. Det er kraftfôr- og kapitalkostnadene som har vorte redusert mest med hhv. 0,73 og 0,54 kr/kg mjølk. Desse to delkostnader er dei to viktigaste etter arbeidskostnadene. Skilnaden i einingskostnader mellom store og små bruk har auka i løpet av perioden. I 1972 var kostnaden 8,48 kr/kg på bruk med ein mjølkeleveranse på 50 000 kg, medan kostnaden for bruk med 100 000 kg i leveranse var 6,97 kr/kg, eller 17,8 % lågare. I 1996 hadde kostnadene på dei minste bruka stige til 11,13 kr/kg, medan tilsvarande tal for det største bruket var 8,04 kr/kg. Einingskostnadene på dei største bruka var no 27,8 % lågare enn på dei minste. I 1972 var arbeidskostnadene viktigaste årsak til skilnader, medan det i 1996 ser ut til å vere skalafordeler ved fleire kostnadsarter. I heile perioden har kostnadene vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var skilnaden til Flatbygdene 0,72 kr/kg, trass i at arbeidskostnadene var 0,44 kr/kg lågare. Kraftfôrkostnadene har alltid vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var dei 0,49 kr/kg høgare enn på Austlandet.
Sammendrag
I denne undersøkelsen er en del lam fra forskjellige sauebuskaper i ulike deler av landet blitt veid flere ganger i perioden fra fødsel til utslipp på utmarksbeite om våren. I tillegg er de blitt veid da de kom tilbake fra utmarksbeite om høsten. Formålet med denne undersøkelsen har vært å finne ut noe om hvordan beite på innmarksbeite om våren påvirker vekta til lammene når disse kommer tilbake fra utmarksbeite om høsten. Til sammen kom 961 av de lammene som var med i undersøkelsen, ned fra utmarksbeite om høsten. I gjennomsnitt ble de 961 lammene sluppet på innmarksbeite om våren da de var 19 dager gamle. Lammene kom på utmarksbeite ved en alder på 40 dager og de ble veid i gjennomsnitt om høsten da de var 148 dager gamle. I gjennomsnitt hadde lammene en vektøkning på 0,322 kg pr. dag på innmarksbeite. På utmarksbeite hadde lammene en vektøkning pr. dag på 0,264 kg. Gjennomsnittslammet veide 45,34 kg ved 148 dagers alder på høsten. Bak disse gjennomsnittstallene ligger det store variasjoner både mellom de enkelte lam og mellom de forskjellige sauebrukene. Tilveksten pr. dag på innmarksbeite varierer fra 0,182 kg til 0,396 kg for de enkelte bruk. Høstvekten for lammene på de ulike sauebrukene varierer fra 34,46 kg til 53,38 kg. På grunnlag av vektregistreringer for de 961 lammene er det gjort en enkel regresjonsanalyse for å undersøke i hvilken grad vektøkningen om våren påvirker høstvekta. Tallene fra denne analysen viser at forskjellen i høstvekt er større enn en eventuell forskjell i tilvekst på innmarksbeite om våren. En forskjell i tilvekst på 2,1 kg i innmarksbeiteperioden (0,100 kg pr. dag) gir en forskjell i høstvekt på 4 kg. Høstvekta til lammene påvirkes av mange faktorer. I denne undersøkelsen har vi forsøkt å finne ut noe om hva innmarksbeitet betyr for lammevektene. Avl, sauerase, fôring og stell av sauene og antall lam pr. søye er faktorer som sikkert også påvirker høstvekta til lammene. I gjennomsnitt går lammene 108 dager på utmarksbeite. Det sier seg derfor selv at kvaliteten på dette beitet har en god del å si. På et bruk var høstvekta 53,38 kg og tilveksten om våren 0,305 kg pr. dag, mens tilsvarende tall for et annet bruk var 40,37 kg og 0,377 kg pr. dag. En god del av forskjellen mellom disse to brukene, må nok tilskrives ulik kvalitet på utmarksbeitet.
Forfattere
Sjur Spildo PrestegardSammendrag
In this note it is first shown that public intervention in agriculture may be desirable in the case of market failure. Then the focus is on objectives concerning income distribution, price and income stability. The note then focuses on the proposition that some of the conflicting views on agricultural policy between economists, politicians and countries, arise from a difference in the fundamental view on agricultural policy. Is agricultural policy basically seen as an income policy or social policy, or as an intervention to correct market failures in agriculture? I suggest that this difference in viewing agricultural policy, also influence views on which policy instruments to use. Economists (and politicians) who look upon agricultural policy as mainly an income policy or social policy, often speak in favour of decoupling support, i.e. that support not should be linked to production. This argument has a strong basis in economic theory. However, if the objectives of agricultural policy are regarded as mainly policy interventions to correct market failures, decoupling of support can not be seen as effective. If the objective is to maintain a public good such as the agricultural landscape, the support must be given to landscape maintenance (and this requires some agricultural activity). This implies that «a greening of policies» which intends to decouple support totally from agricultural production, will not be an effective policy. But «a greening of policy» by reducing tariffs and price support in favour of for example different forms of acreage support or support per head of animals, will be more efficient and less trade distorting. It is argued that this has to be taken into account in the forthcoming negotiations within the WTO on further agricultural liberalisation. To give purely income support, is the same as stating that the main reason for keeping an agriculture in that country, is to give farmers an income. In this note it is argued that it should be seen the other way round. To give farmers a decent income and standard of living can not be regarded as an agricultural objective in itself, it must be seen as a necessary condition for maintaining a national agriculture and thereby obtain other objectives (i.e. correcting market failures). If a society has as its main agricultural objective to secure the income of farmers compared to other groups in society, it can be argued that this could be done better through the regular tax and social system than as an integrated part of agricultural policy.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag