Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1989

Sammendrag

Under intensiveringen av skogreisingsarbeidet i Troms og Finnmark i 1950-årene, ble det spørsmål om man skulle bruke kystprovenienser i furukulturer i distrikter med mer kystpreget klima utenfor de sentrale furuskogområdene. For å belyse dette nærmere, ble det i perioden 1955-66 anlagt 22 felter på forskjellige voksesteder fra innlandet og ut i de ytre fjordstrøkene i landsdelen. Som standardprovenienser for innlandsstrøk ble valgt furu fra Målselv i indre Troms. For ytre strøk ble valgt furu fra Grovfjord og Tranøy i ytre Troms. Siste revisjon av de enkelte felter varierer fra 21-31 vegetasjonsperioder etter utplanting. Rapporten omfatter data for overlevelse og høydeutvikling. På tre av de eldste feltene i Troms er det ved siste revisjon utført målinger også av brystdiameter og grentykkelse. På disse feltene er det derfor også gjort beregninger av volumproduksjonen til de enkelte provenienser. Resultatene fra det eldste forsøket er behandlet i en tidligere rapport (5/88). Denne rapporten må sees i sammenheng med den foreliggende. Avgangen på feltene har vært størst de første fem-seks årene etter utplanting, men først etter 15-20 år har overlevelsesprosenten stabilisert seg. Jo dårligere proveniensen er tilpasset voksestedet, jo lengre tid tar det før man kan dra sikre konklusjoner om overlevelsesevnen på det enkelte stedet. Den første rapporten har pekt på den betydning de ekstreme klimaårene har for overlevelsen på nordlige breddegrader. Resultatene viser at innlandsprovenienser som Målselv og Nordreisa med fordel kan brukes i distrikter fra innlandet og ut i de midtre fjordstrøk i stedet for kystprovenienser. I disse distriktene har beste innlandsproveniens hatt i gjennomsnitt 13,4% høyere overlevelsesprosent enn beste kystproveniens. Tilsvarende relative høydeforskjell er 14,5%. På feltene hvor totalproduksjonen er beregnet, har Målselvproveniensen 12,5% større produksjon enn beste kystproveniens. Resultatene tyder på at Tranøy er å foretrekke fremfor Grovfjord ved valg mellom disse to provenienser. Resultatene fra ett av forsøkene i Karasjok viser at provenienser fra indre Troms har gitt like god overlevelse og vekst som stedegen proveniens. Det er bare på felter i de ytre fjordstrøk at kystproveniensene er like bra eller bedre enn innlandsproveniensen fra Målselv. Dette er imidlertid distrikter hvor overlevelsesprosenten uansett proveniens har vært så lav at andre treslag er mer aktuelle ved eventuell planting av bartrær. Store snømengder med påfølgende angrep av snøskytte og/eller furuas gren- og knopptørke er bl.a. en vesentlig årsak til den store avgangen på feltene i de ytre fjordstrøkene. I tidligere rapport (5/88) er det klart påvist at grentykkelsen blir større når treantallet synker, og at totalproduksjonen øker med økende treantall. Imidlertid viser tilsvarende målinger på feltene i indre Troms at Målselvproveniensen har hatt større totalproduksjon og samme grentykkelse som furu fra Tranøy på tross av noe mindre treantall pr ha.