Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Røros lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til gnnm antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Forventet sesongforbruk av formiat er stipulert til 4,5 t01m. Antatt maksimalforbruk per sesong er stipulert til 6 tonn formiat. Forventet middelforbruk av glykol er 1, 1 to1m glykol/sesong og antatt maksimalforbruk til 2,2 tonn glykol/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsm01m og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasse/klimaforhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Formiat vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere fra O - 10 m fra banekant. Glykol og tilsetningstoffer i flyavisingsmidlene vil spres som overvann og brøytesnø på et ca 3,5 da stort område sør for terminalbygget. A visingsmidler som ikke brytes ned vil infiltrere til underliggende grunnvann som drenerer til elvene Glonuna og Håelva. Behov for tiltak er vurdert på gnumlag av mulige negative virkninger i resipientene. Arealet for deponering av glykolholdig sne og overvaim bør nær dobles, samt gjødsles og slås. Glykolholdig brøytesnø fra flyavisingsområdet bør spres på arealer som ikke mottar glykolholdig overvann fra flyavisingsområdet.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av fly- og baneavisingsmidler ved Mehanm lufthavn. Vurderingene basert på erfart og antatt framtidig forbruk av flyavisingsmidler. Det benyttes pr. i dag ikke baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Forventet middelforbruk av glykol er 0,66 to1m glykol/sesong og antatt maksimalforbruk til 0,82 to1m glykol/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmo1m og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Glykol i flyavisingsmidlene vil drenere til utløpet av Mehanmelva mens baneavisingsmidler vil drenere til Mehamnelva og Sørfjorden. Dagens bruk av flyavisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipienter. Det benyttes i dag ikke kjemiske baneavisingsmidler. Et framtidig forbruk på inntil 6 tonn formiat vurderes som uproblematisk i forhold til resipientenes tålegrense. Det er ikke behov for tiltak ved Mehamn Lufthavn.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Narvik lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Antatt maksimalforbruk per sesong er stipulert til ca. 3,9 tonn formiat på bakgrunn av erfaringer fra sesongen 1999/2000. Forventet middelforbruk av glykol pr. sesong er stipulert til 0,5 tonn glykol og antatt maksimalforbruk er ifølge kontaktperson ved lufthavnen 0,6 tonn glykol. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler (fonniat) vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere 0-5 m fra banekant. Avrenning fra flyplassen drenerer til He1jangsfjorden. Maksimalbelastningen av bane- og fly-avisingsmidler overskrider kapasiteten for naturlig nedbrytning i grunnen. Tålegrensen for sjøresipienten er svært høy og det er ikke behov for tiltak ved lufthavnen.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Brønnøysund lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Antatt maksimalforbruk per sesong er stipulert til 10 tonn fonniat på bakgrunn av sesongen 1999/2000. Forventet maksimalforbruk av glykol er 5,9 tonn glykol. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler (fonniat) vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere fra 0 - 5 m fra banekant. Infiltrert overvann fra rullebanen vil gå til grøfter og via overvannnsledning, sammen med overvann fra flyavisingso1mådet, gå direkte til sjøresipient. Ved maksimalt forbruk av avisingsmidler (maksimaluke) er det fare for overskridelse av tålegrensen for utslipp av et av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken til sjøresipienten. Det er også fare for at nærområdet til utslippet overbelastes mhp. organisk materiale. Det bør gjøres en undersøkelse av resipienten ved utløpet fra flyavisingen (vannkvalitet, begroing, aerobe/anaerobe forhold i sedimentene og innhold av tilsetningsstoffer i sedimentene) for vurdering av om det er nødvendig med tiltak som f.eks. oppsamling og biologisk nedbrytning av glykol og tilsetningsstoffer og gjødsling langs rullebanen. Andre akh1ell tiltak kan være forlengelse av utløpet ved Tverrøya og om mulig reduksjon av et av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken. Foreliggende forslag til tiltak er basert på dagens utslippssihiasjon. Dersom det gjennomføres planlagt ombygging av flyavisingsområdet og ny utslippsløsning tas i bruk, vil utslippet til gruntvannsområdet ved Tverrøya reduseres, men utslippet til nytt utslippssted kan medføre toksisk virkning av tilsetningsstoffene i flyavisingsmidlene.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Hasvik lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av bane- og flyavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gje1momsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Forventet middelforbruk av glykol er 0,055 t01m/sesong og antatt maksimalforbruk til 0, 11 tonn/sesong. Forventet middelforbruk av formiat er 1,5 t01m/sesong og antatt maksimalforbruk til 3 tonn/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. PrimæITesipient for fly- og baneavisingskjemikalier er bekk/drensgrøft utenfor lufthavnen. Det er ikke knyttet noen bruks- eller verneinteresser til dette området. Sekundærresipient er havet utenfor Hasvik. Vannutskiftingen er god, med en tidevannsforskjell på ca. 2 m. Resipientens kapasitet og tålegrense for utslipp av næringsstoffer og organisk stoff er svært stor. Dagens bruk av fly- og baneavisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipientene. Det er ikke behov for tiltak ved Hasvik lufthavn
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfaitsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Hammerfest lufthavn. Opplysninger og data er fremskaffet av Luftfartsverket og oppdragstakere i fellesskap. Vurderingene er basert på erfatt og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. Avisingsmidlene er basert på glykol (flyavising) og fonniatforbindelser (baneavising). Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk per sesong er stipulert til 28 tonn formiat på bakgrunn av sesongen 1999/2000. Forventet middelforbruk av glykol er 1,9 tonn glykol og antatt maksimalforbruk til 5 tonn glykol. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av nah1rlig selvrensing er jord/løsmasse/klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Behov for tiltak er vurde1t på grunnlag av mulige negative virkninger i resipientene. Ved maksimalt forbruk av fly- og baneavisingsmidler (maksimaluke) overskrides tålegrensen for utslipp av lett nedbrytbart organisk materiale (glykol og fonniat) til Mellomvann. Anbefalte tiltak mhp flyavisingsmidler er avskjærende grøfter for å unngå at flyavisingsmidler tilføres Mellomvann og en myr sydvest for lufthavnen. Anbefalte tiltak mhp baneavisingsmidler er etablering av et vegetasjonsdekke og gjødsling langs rullebanen. Det er ønskelig med en reduksjon av et av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæskene.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av fly- og baneavisingsmidler ved Berlevåg lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av flyavisingsmidler. Det benyttes pr. i dag ikke baneavisingsmidler. Forventet framtidig middelforbruk av glykol er 110 kg glykol/sesong og antatt maksimalforbruk til 165 kg glykol/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Primærresipient for fly- og baneavisingskjemikalier utenfor lufthavno1mådet er terrenget mellom flyplassen og Austhavet. Grunnen her består av grov forvitringsjord på fjell. Sekundærresipient er Austhavet. Dagens bruk av flyavisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipientene. Det vurderes som miljømessig uproblematisk å benytte inntil 11 tonn format til baneavising pr sesong. Det er ikke behov for tiltak ved Berlevåg lufthavn.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av flyavisingsmidler. Det benyttes pr. i dag ikke baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Forventet middelforbruk av glykol er 0,4 tonn glykol/sesong og antatt maksimalforbruk til 0,8 tonn glykol/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsm01m og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Dagens bruk av flyavisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipienter. Det er ikke behov for tiltak ved Honningsvåg lufthavn. Dersom det ikke gjennomføres tiltak, vil nedbrytningskapasiteten tilsvare et forbruk på ca 3, 1 tonn formiat.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfa1isverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Leknes lufthavn. Vurderingene er basert på erfa1i og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Antatt maksimalforbrnk per sesong er stipulert til ca. 9,2 tonn formiat på bakgrnnn av erfaringer fra sesongen 1999/2000. Forventet middelforbruk av glykol pr. sesong er stipule1i til 1,8 tonn glykol og antatt maksimalforbruk er ifølge kontaktperson ved lufthavnen om lag det samme. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurde1i på grunnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler (formiat) vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere 0-5 m fra banekant. Avrenning fra flyplassen går drenerer til overflateresipient (Kretjønna) og myro1måde. Herfra går vannet til overvannssystem (kanal/gammelt elveleie) og, via Borgvannet, ut i fjorden i flomålet. Tålegrensen for Kretjønna står i fare for å overskrides ved tilførsel av flyavisingsmidler (glykol). Det bør derfor gjøres tiltak for å unngå tilleggsbelastning av lett nedbrytbart organisk materiale fra baneavisingsmidler. Maksimalbelastning overskrider kapasiteten for naturlig nedbrytning i grunnen langs rullebanen. Vi foreslår at nedbrytningskapasiteten i kantarealene langs banesystemene optimaliseres gjennom årlig gjødsling. Da vil aktuell maksimalbelastning tilsvare nær 100% av nedbrytningskapasiteten. På grunnlag av eventuell miljømål og vannanalyser bør kommunen vurdere om avløpet fra flyplassen på sikt bør legges utenom Kretjønna og, under gitte forutsetninger, kobles direkte til kommunalt anlegg.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av fly- og baneavisingsmidler ved Båtsfjord lufthavn. I den vintersesongen lufthavnen har vært i drift ble det ikke benyttet hverken fly- eller baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt maksimalforbruk pr. sesong og pr. uke av flyavisingskjemikalier. Forventet maksimalforbruk er antatt å være 1, 1 tonn glykol/sesong, og 280 kg glykol/uke. Vurderingene omfatter spredningsforh(?ld, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Dagens bruk av avisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipienter. Det er ikke behov for tiltak nå.