Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfattsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved brnk av avisingsmidler ved Mosjøen lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Antatt maksimalforbruk per sesong av formiat er stipulert til ca. 8,9 tonn . Forventet middelforbruk av glykol er stipulert til 2,9 tonn glykol og antatt maksimalforbruk til 5,8 tonn glykol. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurde1t på grunnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klima-forhold vurde1t opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler (formiat) vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere 0 - 10 m fra banekant. Formiat vil sannsynligvis brytes ned naturlig innenfor lufthavnområdet. Formiat som ikke brytes ned i grunnen drenerer til elva Vefsna" Flyavisingsmidler drenerer via drensrør og et bekkefar til Vefsna. Vefsna vil ikke påvirkes av utslipp av avisingsvæsker tilsvarende antatt maksimalforbruk. Bekkefaret som mottar overvann fra flyavisingsområdet er påvirket og vil bli påvirket av utslippet av flyavisingsmidler. Bekkedraget kan betraktes som deler av et rensesystem med spredning, fortynning og nedbryting av avisingsmidler, og ikke som en resipient med vannkvalitetsmål. Dersom lokale myndigheter fastsetter miljømål for det aktuell området, må behovet for tiltak mhp. flyavisingsmidler vurderes på nytt. Det er etter vår vurdering ikke behov for tiltak i tilknytning til fly- eller baneavisingen ved Mosjøen lufthavn.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Mo i Rana lufthavn. Opplysninger og data er fremskaffet av Luftfa1tsverket og oppdragstakere i fellesskap. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. Avisingsmidlene er basert på glykol (flyavising) og formiat (baneavising). Flyavisingsmidlet inneholder i tillegg enkelte giftige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk per sesong av formiat er stipulert til ca. 25 tonn. Forventet middelforbruk av glykol er stipulert til 3,6 tonn og antatt maksimalforbruk til 7,7 tonn. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klimaforhold vurde1t opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipientene. Etter våre vurderinger vil aktuelle mengder formiat brytes ned naturlig i løsmassene langs rullebanen. Glykolholdig overvann drenerer til elva Langvassåga. De mengdene fly- og baneavisingsmidler som vurderingene er basert på er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipienten. Det foreslås imidlertid å fjerne den lokale fyllingen ved hovedutløpet i ravinen, både fordi avrenning av surt vann fra flyplassen kan føre til at metaller fra bilvrak etc. løses ut og tilføres vassdraget, og fordi en slik fylling inviterer til videre bruk.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Sandnessjøen lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av fly- og baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Avisingsmidlene er basert på glykol (flyavising) og formiatforbindelser (baneavising). Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte giftige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk per sesong formiat er stipulert til ca. 3,2 tonn på bakgmnn av sesongen 1999/2000. Forventet middelforbmk av glykol er stipulert til 3,3 tonn og antatt maksimalforbruk til 5, l tonn. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler vil spres i hele tullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere fra 0 - 5 m fra banekant. Avrenning fra rullebanen skjer til grøfter langs rullebanen og videre til Alstenfjorden. Avrenning fra flyavisingsområdet samles opp og går i egen ledning til Alsten fjorden. Ved maksimalt forbruk av baneavisingsmidler overskrides naturlig nedbrytingskapasitet langs rullebanen. Tålegrensen i sjøresipienten vil imidlertid ikke overskrides, selv ikke i en uke med maksimalforbruk av avisingsmidler. Det er ikke behov for tiltak ved Sandnessjøen lufthavn
Forfattere
Torbjørg Bjelland Jan Magne Gjerde Kjartan Gran Sigrid Gundersen Knut Anders Hovstad Svein Indrelid Trond K. Lødøen Gro Mandt Astrid Nyland Kirsti Hauge Riisøen Endre Skaar Linda Sæbø Ingunn Hindenes Thorseth Terje Torsvik Melanie Wrigglesworth Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Rune Halvorsen Økland Odd EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils LexerødSammendrag
Behandlingsmetodene som brukes i bestandsskogbruket er kjente og godt dokumenterte. Alternative behandlingsmetoder vet vi også en del om, på tross av at det i lang tid har vært fokusert lite på slike, både i praksis og i forskning. I de senere år er ulike problemstillinger knyttet til konsekvensene for foryngelse, produksjon, virkeskvalitet, driftsteknikk og økonomi tatt opp.
Doktoravhandling – Soil and Water Management in Spate Irrigation Systems in Eritrea
Mehreteab Tesfai
Forfattere
Mehreteab TesfaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mehreteab TesfaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag