Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til de nye rødsvingelforedlingene (Festuca rubra L.) "KvRs911", "KvRs912" (foredlet med tanke på plen) og "VåRs8505" (foredlet med tanke på fôrproduksjon og grasbakkearealer) ble i perioden 1996-99 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to godkjente norske sortene Leik og Klett (begge primært brukt i grasbakkearealer og delvis fôrproduksjon). Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst på to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o20"N) og Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår (til sammen 9 årshøstinger). Såmengden av bygg var 11-12 kg/daa på Landvik og 15-16 kg/daa på Apelsvoll. Rødsvingelen ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. Gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret var 444 kg/daa på Landvik og 354 kg/daa på Apelsvoll. I første engår førte gjenlegg med bygg som dekkvekst til en gjennomsnittlig reduksjon i rødsvingelfrøavlingen på 72 og 100 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. I andre og tredje engår var det ingen avlingsforskjell mellom de to ulike gjenleggsmåtene. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår viste at gjenlegg av rødsvingel med bygg som dekkvekst kom dårligere ut økonomisk enn såing i renbestand. Ingen av de nye foredlingslinjene produserte høyere frøavling enn den beste målestokksorten Leik (77.3 kg/daa). Frøavlingsnivået til "Klett" (44.6 kg/daa) var på høyde med "KvRs911" (45.4 kg/daa) og "KvRs912" (43.8 kg/daa), men lavere enn "VåRs8505" (53.1 kg/daa). Ettersom bruksområdet til "KvRs911" og "KvRs912" (plen) og "Leik" (ekstensive arealer) er forskjellig, anses frøavlingen å være tilstrekkelig til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales for disse to foredlingslinjene. Når det gjelder "VåRs8502", som har samme bruksområde som "Leik", er de generative egenskapene for dårlige til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter/foredlingslinjer sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.79), legde ved høsting (r=0.67) og dekningsprosent om våren (r=0.35). Til sammen forklarte disse karakterene 62% av variasjonen i frøavling.
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Effekt av fosfor i bioavfallskompost og slamkompost fra RKR er sammenlignet med tilsvarende effekt i handelsgjødsel og husdyrgjødsel. Forsøket er gjennomført på sur og fosforfattig jord, og har hatt ledd med og uten kalking. Bioavfallskompost og slamkompost fra RKR har gitt en fosforeffekt på henholdsvis 33% og 15% av tilsvarende mengde fosfor tilført i Fullgjødsel. Fire tonn bioavfallskompost har gitt 4,8 kg plantetilgjengelig fosfor av totalt tilført 13,5 kg. To tonn slamkompost har gitt 2,8 kg plantetilgjengelig fosfor av totalt tilført 34,2 kg.Undersøkelsen har vist at kalking bedrer tilgjengelighet av fosfor og øker avlingsnivået.
Forfattere
Steinar Dragland Ragnar HagenSammendrag
Denne første undersøkelsen av peppermyntekloner som dyrkes i Norden, viste forholdsvis små forskjeller med hensyn til avling av blad og stengler. De ti klonene ga i sum for to år 980 - 1120 kg tørrvekt per dekar. Innholdet av eterisk olje varierte noe mellom klonene, men de største forskjellene ble funnet i sammensetningen av oljen. Rapporten tilrår ikke dyrking av noen spesiell klon, men viser til at markedet har ulike ønsker som må legges til grunn for dyrkernes valg. POPULÆRVERSJON Peppermynte har blitt dyrket i norske kjøkkenhager i lang tid, og flere av dyrkerne hevdet at de hadde fått tak i en "sort" som var vesentlig bedre enn det som ellers ble dyrket. Planter fra ni norske og en finsk dyrker ble prøvd ved Planteforsk Kise. Resultatene viser at forskjellene i vekst og avling ikke var så store, men at den største forskjellen mellom klonene finnes i sammensetningen av den eteriske oljen. Det betyr at de har forskjellig smak, lukt og andre egenskaper som kan være av betydning for salgsmulighetene. Rapporten tilrår ikke noen bestemt klon, men oppfordrer dyrkerne til å samarbeide med markedet om klonvalg på grunnlag av resultatene i rapporten.
Forfattere
Svein Eilertsen Tore Sveistrup Birger Volden B. Igeland Ivar SchjelderupSammendrag
Kartlegging av 150 skifter i Nordland og Troms etter vinteren 1997-98 viste at de store vinterskadene i hovedsak skyldes langvarig isdekke. Vinterklimaet var ustabilt med kuldeperioder på barmark slik at jorden ble telet. Gjentatte mildværsperioder med nedbør gjorde det øverste jordlaget ugjennomtrengelig for vann og vannet frøs til is før det nådde å dreneres ned i jorda eller renne bort på overflata. Kartleggingen viste at særlig flate arealer, skifter med søkk der vann ble stående, eller arealer det vannet måtte renne et langt stykke på overflata for å komme vekk fra dyrkamarka var sterkt utsatt for isdannelse. Gjentatte mildvær førte til en akkumulering av is på overflata, og på utsatte steder ble isdekket opp mot 0.5 meter tykk. Det langvarige isdekket førte til store skader på plantedekket. På enkelte skifter var driftsmessige forhold som sen 2. slått og intensiv og langvarig høstbeiting i 1997 årsak til vinterskade, men i hovedsak var vinterskadene i 1998 forårsaket av isdannelse. Med hensyn til isdannelsen må vinteren 1997/98 betegnes som noe avvikende fra det mønsteret en har for isdannelse i "normale" år. Avvikene er gjentatte mildværsperioder som forårsaket påbygging av islaget gjennom vinteren, og at mildværsperiodene nådde lengre inn fra kysten enn normalt.
Forfattere
K.L. Bjerke Lars Sekse Eivind VangdalSammendrag
Folgefonn Fruktlager har dei siste åra bygt opp kjøleutstyr for å sikra effektiv fjerning av feltvarme frå søtkirsebær (vasskjøling), sorterings- og pakkemaskin (pakkeline) for å sikra einsarta og god kvalitet og gode lagerrom for å sikra god temperaturstyring under lagring. I 1997 og 1998 vart effektiviteten i anlegga granska av Planteforsk Ullensvang på oppdrag frå Folgefonn Fruktlager. I 1997 vart effektiviteten til anlegget for fjerning av feltvarme granska. Me fann at anlegget senka temperaturen 10-12°C i løpet av 6 minuttar. Men framleis var temperaturen i fruktene for høg i forhold til forventningane. Temperaturen burde ha lege på 2-3°C etter fjerning av feltvarme i vasstanken. Pakkelina vart òg testa for å finna ut om og kvar frukta vart påført skade. Resultata viste generelt liten skade, men ein liten auke i skadebilete fann stad i storleikssorteraren. Dette vart retta opp med polstringar. Me fann og at temperaturen inni fruktene auka med 6-8°C frå dei vart tekne ut frå kjølelageret til dei var ferdig sorterte og pakka. For å hindra nedbryting av fruktene ville det vore ein føremon å redusera tida fruktene oppheldt seg i sorterings- og pakkesalen. I 1998 vart det lagt mest vekt på å granska korleis bruken av utstyret verka inn på fruktkvaliteten og lagringsevna til frukta. Resultata viste at bruk av vatn både til fjerning av feltvarme og som ein del av ei ubrote kjølekjede i sorteringsanlegget er ei stor smittekjelde for sopp. 1998 var eit år med spesielt mykje smitte frå frukthagane. Tilsetjing av klor eller å nytta friskt sirkulerande vatn i støre grad gav mindre rotning.
Forfattere
Olav Lode KF. MeyerSammendrag
Utvasking - nedbryting - sorpsjon
Forfattere
K. Skjervheim Mekjell Meland HM. BirkelandSammendrag
nne rapporten omhandlar resultat frå det 2-årige prosjektet "Dekkesystem i morellplantingar for å verna fruktene mot skade av regn". Prosjektperioden var frå 1.1.97 til 31.12.98. Hovudmålet var å utvikla vindstabile, bruksvenlege og kostnadsgunstige dekkesystem for å sikra god kvalitet og årssikre avlingar og dermed lønsam produksjon av søtkirsebær. Prosjektet vart finansiert av Statens Landbruksbank og Norfolier a/s & co og gjennomført av Planteforsk Ullensvang. Ei rekkje plastdukar, ulike kombinasjonar av festeinnretningar, elastiske stropper og festekrokar til eit tre-strengs dekkesystem for søtkirsebærplantingar vart utprøvd som laboratorieprøvar ved Teknologisk Institutt, hjå Knut Skjervheim, Agroprosjekt og i felt hjå to fruktdyrkarar i Hardanger sesongane 1997 og 1998. Ei bygge- og bruksrettleiing for dekkesystem i søtkirsebærplantingar vart utarbeidd på grunnlag av dei oppnådde resultata.
Forfattere
Olav Arne BævreSammendrag
Rapporten er resultat av et forprosjekt.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy O. Hetland Gunhild Hommen Ole Skjævestad Peter Stanton Anne A. SteensohnSammendrag
Nedbørmåling med de to automatmålerne Geonor T-200 og Campbell vippekar ble sammenliknet med manuelle standardmålinger på Planteforsk Landvik (58°20"20" N, 8°31"25"Ø) i perioden mai-september 1994-1999. Geonor-måleren viste mange små negative eller positive timeverdier på dager uten nedbør, men dersom negative verdier ble korrigert på døgnbasis, var middelavviket fra de manuelle målingene bare 1% og ikke signifikant. I løpet av perioden gikk Geonor-måleren over fra å registrere for lite til å registrere for mye nedbør; dette understreker behovet for regelmessig ettersyn og kalibrering av denne målertypen. Med et middelavvik på 10% viste Campbell-vippekaret signifikant mer nedbør enn den manuelle standardmåleren gjennom hele måleperioden. For samtlige måneder i perioden 1994-1999 ble også månedsmiddeltemperaturen for Landvik beregnet enten som aritmetrisk middel av alle minuttverdier i måneden eller på grunnlag av døgnets minimumstemperatur, minuttverdier tre ganger pr døgn og Det norske meteorologiske institutts månedlige klimakoeffisienter (K-verdier) for Landvik. Resultatene viste et gjennomsnittsavvik på 0.3°C for månedene juli og august. For disse måneder er middeltemperaturer beregnet som aritmetriske midler med andre ord ikke uten videre sammenlignbare med temperaturnormalen 1961-90, som er beregnet på grunnlag av tidligere manuelle måleserier. For de andre månedene i året var det mindre, og som regel ikke signifikante, avvik mellom de ulike beregningsmåtene.