Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

There is increasing awareness of the need to monitor trends in our constantly changing agricultural landscapes. Monitoring programmes often use remote sensing data and focus on changes in land cover/land use in relation to values such as biodiversity, cultural heritage and recreation.Although a wide range of indicators is in use, landscape aesthetics is a topic that is frequently neglected. Our aim was to determine whether aspects of landscape content and configuration could be used as surrogate measures for visual landscape quality in monitoring programmes based on remote sensing.In this paper, we test whether map-derived indicators of landscape structure from the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes are correlated with visual landscape preferences. Two groups of people participated: (1) locals and (2) non-local students.Using the total dataset, we found significant positive correlations between preferences and spatial metrics, including number of land types, number of patches and land type diversity. In addition, preference scores were high where water was present within the mapped image area, even if the water itself was not visible in the images.When the dataset was split into two groups, we found no significant correlation between the preference scores of the students and locals. Whilst the student group preferred images portraying diverse and heterogeneous landscapes, neither diversity nor heterogeneity was correlated with the preference scores of the locals.We conclude that certain indicators based on spatial structure also have relevance in relation to landscape preferences in agricultural landscapes. However, the finding that different groups of people prefer different types of landscape underlines the need for care when interpreting indicator values

Sammendrag

Madagascar is often portrayed as a global environmental hotspot with widespread deforestation and environmental degradation. Quantitative and spatially explicit data on ecological change are, however, scarce and current estimates are often based on simplistic representations of deforestation and land use change. Significant uncertainties in current estimates therefore remain. The present study was conducted to assess deforestation and other important complex land use change trajectories in the eastern highlands of Madagascar. A timeseries of satellite imagery dating from 1972 to 2001 was used to analyse overall change and rates of change between different land use types in the study area. Forest cover in the study area was approximately 8060 ha in 1972 and 4278 ha in 2001. Rates of deforestation were not, however, constant throughout this period, but varied from 52 ha yr1 (1972"1992) and 341 ha yr1 (1992"1999). The increased rates in the 1990s were attributed to turbulent political conditions on the island during the latter period and shows the complex relationships between social, political and ecological processes governing deforestation and land use change processes. Accessibility (distance to villages and roads) and elevation were shown to be the most important predictors of deforestation risk in the study area. Intensive cultivation of slopes (tanety) increased by about 3400 ha ( 65%) during the study period, a significant part of which came from cultivation of grassland savanna (net increase 1700 ha). These trends were found to be indicative of increasing pressure on available land resources in the region, leading to extensive cultivation of marginal grasslands and ultimately significant soil fertility decline.

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet detaljplan for behandling av sigevann fra Paddetjern deponi i et naturbasert renseanlegg. Bioforsk Jord og miljø søker på vegne av Ski kommune teknisk etat, om etablering av renseanlegg for sigevann fra Paddetjern deponi, Siggerud. Nedbørfeltet er på 92 da hvorav 20 da er deponiareal og ca 40 da drenerer via en myr nord for deponiet. Dimensjonerende vannmengde er i gjennomsnitt på 5 m3/time. Dimensjonerende renseareal for denne typen anlegg bør være på minimum en ukes oppholdstid. Arealet som er prosjektert gir ca 12 dagers oppholdstid i gjennomsnitt. Anlegget består av et sedimentasjonsbasseng (800 m2, 2 meters dyp) med styrt strømning, ettterfulgt av et grunnere basseng (650 m2, 1 meters dyp) med torvfilter og tilplanting. Hvis overvåkningen krever at renseevnen optimaliseres kan lufting ettermonteres i innløpsdelen av sedimentasjonsbassenget, flere filterløsninger monteres i bassenget og / eller etterpolering anlegges i lokalt myrområde nedstrøms renseanlegget.

Sammendrag

Med finansiering fra Statens vegvesen og Strategisk instituttprogram "Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag" har Bioforsk Jord og miljø undersøkt rensegrad og slamkvalitet i rensedammer som renser overvann fra sterkt trafikkerte veger.

Sammendrag

Foredrag om innhold av vegsalt i overvann tilført rensedammer langs sterkt trafikkerte veger, biologiske konsekvenser av vegsalt i resipienter og miljømessige utfordringer og tiltak knyttet til økende bruk av vegsalt

Sammendrag

I planområdet Synnfjell Øst, er det planlagt utbygging av flere hundre nye hytter, samt at det er mange eksisterende hytter i området. Det har siden 2002 vært utarbeidet flere utredninger og rapporter vedrørende vannforsyning, forurensningsregnskap og avløpsløsninger. Hele planområdet er delt inn i 9 delområder, R1 " R9. Denne rapporten tar for seg detaljplanlegging av felles avløpsrenseanlegg for delområdene R6 og nedre del av R3. Øst for Synnfjellveien er det to moreneavsetninger med myrområder i de lavereliggende partiene rundt moreneryggene. Planlagt avløpsløsning er å etablere infiltrasjonsbassenger i de to moreneryggene for rensing av avløpsvann fra eksisterende og planlagt hyttebebyggelse i R6 og nedre del av R3. Det er planlagt å etablere to infiltrasjonsbasseng som åpne bassenger med tilkjørt filtersand. I den nordlige moreneryggen etableres det et infiltrasjonsbasseng på ca. 530 m2, mens det i den sydlige moreneryggen etableres et større infiltrasjonsbasseng på ca. 1350 m2. Pga. begrenset hydraulisk kapasitet i morenemassene, vil ikke moreneryggene ha kapasitet til å rense avløpsvann fra hele den planlagte utbyggingen. Etter hvert som utbyggingen av nye hytter øker, vil mengden avløpsvann som tilføres infiltrasjonsbassengene øke. For å øke rensekapasiteten, etableres det sandfilterbassenger i de drenerte myrområdene. For å oppnå tilfredsstillende rensing av fosfor, må det på sikt også etableres lecabasseng for binding av fosfor før renset vann overføres til Dokkfløymagasinet. Renset avløpsvann fra planområdene R6 og nedre del av R3 vil samles opp i drensledninger nedenfor moreneryggene og føres via overføringstunnelen til Dokkfløymagasinet.