Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Lise Aanensen Hans Jørgen S. Larsen Søren Krogh Jensen Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utmarksbeite har sannsynlegvis ikkje skulda for dårleg geitemjølkekvalitet i beitesesongen. Kvaliteten var vel så god på utmark som på innmark, og innhaldet av FFS var lågt både tidleg og seint i beitesesongen på begge beitetypane. Ysteeigenskapar var derimot betre i tidleg beitesesong.
Forfattere
Helge Bonesmo Odd Magne Harstad Arne Oddvar Skjelvåg Arnold Arnoldussen Ole Einar Tveito Ove Klakegg Harald Volden Egil Prestløkken Tonje Storlien Kjell Staven Otto SjelmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britt IF Henriksen Cecilie Marie Mejdell Berit HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Planteøstrogena formononetin og daidzein blir i stor grad omsatt til equol og vidare til ukjende sambindingar i vomma. Nedbrytinga av planteøstrogena i vom var sterkare i surfôr laga på raigras og langvarig artsrik eng enn i surfôr laga av timoteieng eller kortvarig eng med raudkløver. Attfinninga av planteøstrogena var størst i gjødsel og minst i mjølk. Omsetjinga av equol i kroppen (intermediær) var avgrensa av fart (rate limiting) medan dette synest ikkje å vere tilfelle i vom og tarm.
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Harald VoldenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Surfôr fra kortvarig eng (KS) hadde lavere innhold av C18:3c9,12,15 enn surfôr fra langvarig eng og raigrassurfôr. Likevel ga KS høyest innhold av C18:3c9,12,15 i melk. årsaken var redusert hydrogenering i vomma. Dette gjaldt også summen av alle umettede C18-fettsyrer men ikke C18:1c9 eller C18:2c9,12. årsaken til redusert hydrogenering for KS kan være rødkløverens innhold av PPO
Sammendrag
Recent research on how the structure and physiological development of red raspberry (Rubus idaeus L.) plants are controlled by genotype and the climatic environment is reviewed. Some older work, specially on plant structure relations, is also included. Physiological differences between annual- and biennial-fruiting plant types are highlighted. One major difference is the different requirements for flower formation. While biennial-fruiting cultivars have an absolute low temperature (≤ approx. 15°C) requirement for floral initiation, annual-fruiting cultivars readily initiate floral primordia at temperatures as high as constant 30°C. Also, while biennial-fruiting cultivars are facultative short-day plants with a critical photoperiod of 15 h at intermediate temperatures, flowering is promoted by long photoperiods in at least some annual-fruiting cultivars. However, the essential difference that determines whether the shoot life-cycle becomes annual or biennial is that, in biennial-fruiting genotypes, floral initiation is linked to the induction of bud dormancy, whereas in annual-fruiting cultivars, floral initiation is followed by direct flower development. Although this is genetically determined, it is a plastic trait that is subject to modification by the environment. Thus, at low temperatures and short photoperiods, the majority of initiated buds do enter dormancy also in annual-fruiting cultivars, with tip-flowering as a result. Practical applications are discussed, and it is concluded that our present physiological knowledge-base provides excellent opportunities for manipulation of raspberry crops for out-of-season production and high yields. It also provides a firm platform for further exploration of the underlying molecular genetics of plant structures and response mechanisms.