Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Gjennomgang av de ulike renseløsninger for mindre avløpsrenseanlegg: slamavskiller, infiltrasjonsanlegg, sandfilteranlegg, filterbedanlegg, minirenseanlegg, biologisk filter for gråvann
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
I samarbeid med tre polske universitet, jobber Bioforsk for å finne frem til nye og rimeligere løsninger for rensing av avløpsvann i avsidesliggende strøk i Polen. Hensikten er å redusere eutrofiering av overflatevann. I Bioforsk har vi lang erfaring med både anlegging og overvåking av små anlegg, men disse systemene må tilpasses polske forhold. Bioforsk samarbeider med Universitetet i Gdansk, Gdansk Teknologiske Universitet og Universitetet i Lodz. Løsningene må også tilpasses med hensyn til geologi og klima. En spesiell utfordring ligger i å utvikle forfilter løsninger da tradisjonell infiltrasjon ikke er akseptert som metode.
2007
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Normal snøsmelting om våren skjer ved delvis smelting om dagen med påfølgende innfrysing om natten. Slike gjentagende smelte- og fryseprosesser kan resultere i mer eller mindre sammenhengende islag under snødekket. Et slikt islag reduserer infiltrasjonskapasiteten i jorda og er årsaken til dannelsen av overflatedammer i forsenkninger i åpent terreng eller på dyrka mark. Når telen går, kan det oppstå situasjoner med svært høye infiltrasjonshastigheter. Dette representerer en forurensningsrisiko dersom vannet i dammene er kontaminert. Med normale infiltrasjonshastigheter vil som regel fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i jorda holde forurensningen tilbake og bryte ned mesteparten før det når grunnvannet. Lave temperaturer i infiltrasjonsvannet gjør at nedbrytningsprosesser i jorda går langsommere enn normalt. Kombinert med høye infiltrasjonshastigheter, vil risikoen øke for at grunnvann og nærliggende vassdrag blir forurenset.
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Foredraget omfattet en gjennomgang av avløpsløsninger for hytter som infiltrasjonsanlegg, gråvannsrenseanlegg og filtebedanlegg. Foredraget ga også en innføring i hvordan en samlet plan for hytteområder kan utformes der avløpsvann renses i små anlegg
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Lehøvd nord i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskri-ver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av sted-lige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 30 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområde H3 og H4, Midtre Syndin i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskri-velsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 87 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene og myr/torvjord. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for "Perstølen hytteområde" i Etnedal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis til-latelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av til sammen 21 eksisterende hytter og nye hyttetomter. Denne søknaden med tilhørende vann og avløpsplan omfatter 3 gamle tomter og 11 nye hyttetomter. Jordmassene består hovedsaklig av morene og myrjord. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Frigstad hyttegrend i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver natur-grunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jord-masser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 40 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Sammendrag
Rapporten sammenstiller resultater av grunnundersøkelse og tilstandsvurdering av separate avløpsanlegg for helårsboliger på 60 eiendommer på Solemskogen ved Maridalsvannet i Oslo kommune. Det er gjennomført registrering av grunnforhold i området, samt vurdering av eksisterende avløpsanlegg på de 60 eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse, settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for eiendommene på Solemskogen skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til steinfylling eller steinsatt grøft. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betong septikkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes noen eldre sandfilteranlegg med filtersand eller leca, men hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg består av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller leca, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser eller utslippsarrangement. Hovedanbefalingen ved oppgradering av eksisterende renseløsning for boligene på Solemskogen er biologiske filtre for gråvann. Dette for å kunne utnytte mest mulig av eksisterende anlegg, samt at Oslo kommune har satt som krav i sine retningslinjer at dette er den gråvannsrenseløsningen som primært skal benyttes.