Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har ajourført jordbruksarealene i alle landets 430 kommuner. Prosjektet har pågått i 8 år og i desember 2010 ble målet nådd. I løpet av disse årene har både tekniske løsninger og godt samarbeid blitt etablert internt og eksternt. Det er produsert og distribuert gårdskart for samtlige 177 000 landbrukseiendommer med jordbruksareal i Norge. Arealressurskartene er etterspurt og tjenesten "Gårdskart på internett" hadde i fjor i gjennomsnitt 2200 oppslag hver dag!
2010
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Skog og landskap har fagansvaret for markslag. Det innebærer ikke bare ansvar for faglige definisjoner og standarder, men også ansvar for informasjon og kompetansestøtte. For noen år siden utviklet Skog og landskap et kurstilbud for kommunene som skulle i gang med gårdskartprosessen. Nå er mange kommuner over i en fase med kontinuerlig ajourføring av markslaget (AR5) og kurstilbudet må endres og tilpasses det behovet kommunene nå har. Denne artikkelen beskriver hvordan Skog og landskap tilbyr informasjon og kompetansestøtte på ulike måter og gjennom ulike kanaler.
2007
Sammendrag
Norsk Institutt for Skog og Landskap har etter oppdrag for Tove Bringsvær, Bø ajourført markslag og kartlagt jordsmonnet på dyrka mark på garden Haugehåtveit nedre i Tokke kommune. Jordsmonn og markslag er kartlagt etter gjeldande instruksar og etter gjeldande retningsliner for partsnøytral informasjon frå instituttet. Markslaget blei først kartlagt i 1971, og seinare ajourført basert på fotografering frå 1999. Siste ajourføring skjedde etter feltkontroll 20.-21. mai 2007. Då blei også jordbruksarealet jordsmonnkartlagt. Feltkontrollen førte til endra markslag for tre areal på grunn av omfanget av gjengroing (Figur 2-1, Figur 2-4, Figur 2-6). Den dyrka marka består av djup morenejord dominert av grushaldig siltig mellomsand. Stein- og blokkinnhaldet i øvre ½ meter er vurdert til 5-10m3 per dekar og hellingsgraden varierer mellom 10 - 20%. Klimaforholda er viktigaste begrensande faktor for jordbruksproduksjon. Delar av arealet treng grøfting. Gardskartet viser eit totalareal på 414,9 dekar. Av dette er 25,8 dekar fulldyrka, lettbrukt jord, 367,2 dekar skog med middels bonitet og 10,3 dekar skog med høg bonitet.
2006
Forfattere
Nina Sandok Joel Boaz Ragnhild Hoel Ingerid Angell-Petersen Tove Vaaje-Kolstad Svein Johan ReidSammendrag
Prosjektet har hatt som målsetning å gi en felles beskrivelse av et utvalg av partenes datasett for å vise hvordan disse kan gjøres tilgjengelig på Gårdskart på Internett (GPI). I prosjektet er det laget en testversjon av løsningen som viser partenes datasett sammen med de øvrige dataene for hver eiendom i gårdskartet. Prosjektets konklusjon er at alle miljøregistreringer fra de utvalgte datasettene, samt ”tilskuddsprioriterte” miljøregistreringer i de fylkene som ønsker dette i regionalt miljøprogram bør gjøres tilgjengelig i GPI, men at løsningen som viser alle miljøregistreringer bør prioriteres først sammen med brukerveiledning og informasjonsknapp for objektenes egenskaper.
2003
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1998
Forfattere
Harald BratliSammendrag
En metode for hvordan gårdbrukere kan registrere og kartlegge viktige kulturlandskapstyper for biologisk mangfold er utarbeidet. Fjorten kulturlandskapstyper er beskrevet med hensyn til utseende, struktur og betydning for biologisk mangfold. De er utarbeidet med utgangspunkt i naturgrunnlaget i Inderøy kommune. Veilederen skal være et hjelpemiddel for gårdbrukeren til å integrere hensyn til biologisk mangfold ved drift av gården.