Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Ari M. Hietala Halvor SolheimSammendrag
Almesyke går på flere almearter og har nesten utradert alm fra store deler av Europa og Nord- Amerika. Til tross for at vanlig alm (Ulmus glabra) er særdeles mottakelig for almesyke, har den en begrenset utbredelse og betydning i Norge. Almesykesopp spres primært ved hjelp av almesplintborere i slekta Scolytus. I Norge har vi bare en art av almesplintborere og den er ikke så effektiv til å spre sykdommen. Klimaendringer vil trolig føre til at almesplintborere som er mer effektive til å overføre sykdommen, etablerer seg i Norge, noe som vil øke skadeomfanget betraktelig.
Sammendrag
Vi har flere arter av honningsopp i Norge, og to av dem, skog- og hagehonningsopp, er svært aktive ute i skogen. Begge artene forårsaker innråte i trær, men kan også opptre mer aggressivt og drepe svekkede trær nokså raskt. Honningsopp er involvert i grantørke som i de senere årene har utviklet seg til det verre, trolig i takt med klimaendringer.
Forfattere
Severin Woxholtt Susanne Papaja-HülsbergenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
En ny taksering av skogen i Sogn og Fjordane viser økning i både skogareal og antall trær.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuskytte har lenge vært kjent som en skadegjører i planteskoler. Lenger sør i Europa har furuskytte vært regnet som en av de viktigste skadegjørerne i furuforyngelser. De senere årene er det også registrert mye skade på furuforyngelse i de sørlige deler av Norge med et toppår i 2001. Mildvær med mye fuktighet på ettersommeren og høsten gir soppen gode betingelser for infeksjoner.
Forfattere
Halvor Solheim Carl Gunnar Fossdal Ari M. HietalaSammendrag
Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier så har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økende råteproblemer grunnet klimaendringer. Mer stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Mange sopper har sporer som kan spres over lange avstander og dermed være blant organismene som raskt kan etablere seg på nye steder om klimaet tillater det. Det er derfor mange sopparter blant klimavinnerne. De kan plasseres i forskjellige kategorier alt etter deres levested i dag og hvilken skade de gjør. Adoptert fra en serie om klimavinnere blant insekter i Norsk Skogbruk i 2009 med bidrag hovedsakelig fra seniorforskerne Paal Krokene og Bjørn Økland, kan den samme inndelingen også brukes på de patogene soppene.
Sammendrag
Three methods for extracting DNA were tested on otoliths, scales, fins, and gill tissue from European whitefish [Coregonus lavaratus (L.)]. The aim was to find time-efficient and affordable ways to simultaneously extract DNA suitable for conservation genetic studies from a large number of samples and different tissues. A rapid low-cost method led to 97 % success of microsatellite amplification in otoliths and 100 % in scales. High amplification success was achieved with fin (97 %) and gill (99 %) tissue using a salt lysis-based protocol. A commercial extraction kit delivered good results with all tissues. The findings are useful for conservation genetic studies using both contemporary and archived samples.
Forfattere
Peter Waldner Anne Thimonier Maria Schmitt Aldo Marchetto Michela Rogora Oliver Granke Volker Mues Karin Hansen Gunilla Pihl-Karlsson Daniel lindra Nicholas Clarke Arne Verstraeten Andis Lazdins Claus Schimming Carmen Iacoban Antti-Jussi Lindroos Elena Iordanova Vanguelova Sue Benham Henning Meesenburg Manuel Nicholas Anna Kowalska Vladislav Apuhtin Ulle Nappa Zora Lachmanová Markus Neumann Albert Bleeker Morten Ingerslev Juan Molina Lars Vesterdal Walter Seidling Uwe Fischer Richard Fischer Martin LorenzSammendrag
Atmospheric deposition to forests has been monitored in the frame of the ICP Forests programme with sampling and analyses of bulk and throughfall deposition at several hundred forested Level II plots for more than 15 years now. Current deposition of inorganic nitrogen and sulphate is highest in Northern Central Europe as well as in some regions in southern parts. In this study we compared linear regression and MannKendall trend analyses techniques. The choice of method had an influence on the number of trends identified as being significant. We showed that the minimal detectable trends can be estimated with the mean short term temporal variability of the deposition, which is to a large extent due to meteorological variations, such as the precipitation and circulation patterns. The overall decreasing trends for inorganic N and SO42- in the past decade of about 3% and 6% require time series of about 10 and 6 years respectively to detect a trend on a plot with statistical significance. Past reduction of human emission reduced atmospheric deposition of acidifying and eutrophying compounds. This could be confirmed due to the availability of long-term data series. However, further reductions are required to reduce deposition to forests below critical loads for the whole of Europe.
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Environmentalists tell us that we’re loosing species at an increasing rate, and if we are to stop the cascading extinctions by 2020 (which we have agreed upon in international conventions) we need to take immediate action. Making sure we’re not loosing any ’native’ species may seem a daunting task, especially if we look at insects, spiders, fungi, and other tiny creatures that live in dead wood. For thousands of these saproxylic species the wood and timber that we are harvesting make up the bread and butter of their everyday life. The competition is fierce, and it doesn’t get any better when we remove most of the wood that otherwise would have become their future homes. What shall we do?