Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2015

Sammendrag

Norsk Juletre - rådgiving juletre og pyntegrønt har i samarbeid med Det norske Skogfrøverk på Hamar og Norsk institutt for skog og landskap i Fana deltatt i det toårige prosjektet "Utvikling av frøkilder av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til eksport av juletrær, med utgangspunkt i eldre bestand i Norge". Det er undersøkt 18 plantinger med fjelledelgran i høyereliggende fjellskog. Fire av plantingene anbefales som nasjonale frøkilder. Det er Skjellingshovde i Søndre Land, Kråkhuggu i Nordre Land, begge i Oppland, Strangestøyllie i Vinje i Telemark, og Sandsastølen i Suldal i Rogaland, med Breiborgstølen i Sauda i Rogaland som mulig reservekilde. Det anbefales å høste kongler ved første tilfredsstillende frøår. Bruksområde for frøkildene er lavereliggende arealer i nærområdet til plantingene. Videre undersøkelser i Trøndelag og Nordland er nødvendig før en kan anbefale frøkilder derfra. Prosjektet har samlet inn og levert podekvist til Skogfrøverkets frøplantasje på Braset. Avkom fra Sandsastølen i Suldal vurderes som særdeles godt egnet til produksjon av juletre og bør derfor sikres som avlsmateriale. Det kan være aktuelt å forsyne en ny frøplantasje på Huse i Øyer kommune i Oppland med avlsmateriale fra denne plantingen. Skogfrøverket har besøkt frøforhandlere i British Columbia, blant annet Silva Enterprises og Yellow Point Propagation Ltd. og det er etablert en gjensidig forståelse for frøforsyningens behov. Prosjektet med resultater er publisert i den norske delen av dansk juletrenærings medlemsblad Nåledrys, samt i Norsk Juletres medlemsblad Den grønne gren. Aktuelle frøkilder i Canada er beskrevet i Skogfrøverkets kundeinformasjonsblad. Utviklingsfondet for skogbruket og samarbeidspartnerne Skogfrøverket, Norsk Juletre og Skog og landskap har finansiert prosjektet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oppdatert gjennomgang av avrenning en av næringssalter til vann og vassdrag i Ringerike kommune, og sammenfatter dataene til et forurensningsregnskap. Det er få tydelige trender i kommunens vassdrag. Mangelfullt datagrunnlag er et problem i vurderingen av vannkjemisk tilstand. Det foretas teoretiske beregninger av fosfor- og nitrogentilførsler til vann, basert på TEOTIL-modellen. Modellen tilsier økt oppmerksomhet knyttet til tilførsler fra små nedbørsfelt i lavereliggende og urbane deler av kommunen, og setter rammen for en mer detaljert databasert gjennomgang av utslippene fra henholdsvis kommunalteknikk og landbruk. Tilførsler fra kommunaltekniske anlegg (RA) skyldes særlig spillvann assosiert med overløp og lekkasjer, mens RA selv i hovedsak holder høy standard. Mye fremmedvann på ledningsnettet på Nakkerud RA vil ventelig også i fremtiden være en utfordring. Avrenning fra jordbruk er betydelig. Fosforverdiene i jorda er trolig fortsatt høyere enn nødvendig, men lettløselig fosfor viser en svak nedgang siden 2007. Særlig Sokna tilføres mye næringssalter fra jordbruk. Diffus avrenning av fosfor fra jordbruksarealer har økt med 12 % siden 2007, og er trolig assosiert med andelen utsatt/redusert jordbearbeiding har gått ned med 40 %. Nitrogen-avrenningen har blitt noe redusert.