Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Forfattere
Helge Braastad Harald EikelandSammendrag
Rapporten beskriver et forsøk i gran på bonitet G23.8, som ble tynnet til ca. 2000 trær pr. ha ved 13 meters overhøyde og senere tynnet til 1600 og 1100 trær pr. ha. Siste måling ble utført i 1984, da brysthøydealder var 35 år. Sambandet mellom tetthet, diametertilvekst og volumtilvekst stemmer med tidligere resultater. Middeldiameteren av alle trær i bestandet øker med økende tynningsstyrke, og volumtilveksten er svakt avtagende når tynningsstyrken øker. Diameterspredningen i de svakt tynnede og i den utynnede ruten er stor. Volumet av de 800 grøvste trær pr. ha viser ikke forskjell mellom behandlinger ved siste revisjon. Dette er overraskende, sammenlignet med eldre tynningsforsøk. Den store diameterspredningen kan i noen grad forklares med høy bonitet, relativt lav utgangstetthet og sen tynning. Det er ca. 20 år før bestandet er hogstmodent og endelige resultater kan beskrives.
Populærvitenskapelig – Nitrogengjødsling til fire jordbærsortar dyrka på svart plast.
Mekjell Meland
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Tømmermålingsforeningene i Norge målte i 1983 inn et totalkvantum av rundvirke på 7,36 mill. m3 under bark. Av dette var 42,8% massevirke, 53,2% skurtømmer, 2,5% helstammevirke og 1,5% spesialvirke. Av massevirkekvantumet ble 80% FMB-målt, 13% vektmålt og 7% stokkmålt. Av det innmålte skurkvantum ble 64% stokkmålt. Av totalkvantumet ble 89% innmålt på terminal i 1983. Av det resterende kvantum ble 7% innmålt på velteplass og 4% ble målt i skogen.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Kvalitetsbestemmelse av industriflis skjer på grunnlag av sålding av flisen i 5 fraksjoner samt registrering av barkandel. I dette materialet var det i gjennomsnitt 0,4% av fraksjon 1 (grovflisandelen), 6,2% av fraksjon 2 (tykkflisandelen), 82,1% av fraksjon 3 (normalflisandelen), 8,8% av fraksjon 4 (stikkerflisandelen), og 2,5% av fraksjon 5 (bøssandelen). Dessuten var det 1,0% bark i flislassene. Ved verdiberegningen av flislassene gjøres det fradrag i verdien når andelene av flisfraksjonene 1, 4, og 5 samt barkandelen overstiger visse grenser. Maksimum verdifradrag for et flislass er 30%. I dette materialet var det 51,7% av lassene som fikk verdireduksjon, og 18,7% av lassene fikk maksimum verdireduksjon på 30%. I gjennomsnitt var verdireduksjonen 7,5%. Verdireduksjonen er størst midt på vinteren (18%), og minst midt på sommeren (3%).
Forfattere
Sten StureSammendrag
Tre gjødslingsforsøk i Meråker kommune er beskrevet. Feltene er gjødslet tre ganger. Høydeutviklingen i tre tilvekstperioder og grunnflate- og volumtilveksten i den siste av tilvekstperiodene er analysert. Kombinasjonene N+P, N+K og N+P+K ga gjødslingseffekt. Det var verken effekt av P eller P+K. På felt 849 ble tre ledd som ble tilført P+K i 1963 og 1975 og P i 1969 også tilført 150 kg N/ha. To av leddene fikk dette tillegget som kalkammonsalpeter og urea hhv. ved alle de tre gjødslingene, mens det tredje leddet fikk tillegget som kalksalpeter i 1963 og ammoniumnitrat i 1969 og 1975. Alle tre leddene hadde signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. For kalkammonsalpeter-leddet var mertilvekstene uttrykt i % av kontrollrutens tilvekst 57, 78, 79, 135 og 198 hhv. Det var ingen forskjell i gjødslingseffekt ved anvendelse av N-mengde 75, 150 og 225 kg/ha. På felt 850 hadde et ledd som ble gitt fullgjødsel i 1963 og 150 kg N/ha som urea i 1969 og 1975 signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. Mertilvekstene uttrykt som over var 73, 71, 67, 193 og 198 hhv. Et ledd som ble gitt N+P+K i 1963 og P + 150 kg N/ha som ammoniumnitrat ved de to øvrige gjødslingene hadde også signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. På felt 851 ga fullgjødsel anvendt alle tre ganger signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og signifikante mertilvekster på grunnflaten og volumet. Tallene var her 61, 96, 55, 154 og 235 hhv. P + K ble tilført i kombinasjon med forskjellige mengder N som kalksalpeter. N-mengden 31 kg/ha ga ingen gjødslingseffekt, mens mengdene 62, 93 og 123 kg/ha ga gjødslingseffekt.