Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Tollef RudenSammendrag
Foranledningen til dette arbeidet var en henvendelse fra cand. fil. Øystein Bottolfsen, Stokmarknes. Han skaffet til veie borprøver fra opptil 600 år gamle furuer i Vesterålen og ville vite hva årringene kunne fortelle om klimaet i Vesterålen fra 1700 til 1850. Av de tilsendte prøvene kunne jeg bruke ni prøver fra ialt syv trær. Jeg er klar over at dette materialet er i knappeste laget, men det var nå en gang det jeg hadde å arbeide med. Det som ble målt var årringbreddene, høstvedbreddene i % av årringbredden, høstvedstyrken etter en skjønsmessig skala 0-8 samt antall harpikskanaler i høstveden pr. 8 mm periferi.Materialet ble sammenliknet med Asbjørn Ordings årringindekser fra Steigen (Ording 1941). Det forholdsvis gode samsvaret sannsynliggjør at årstallene for årringseriene er korrekte. For å få et begrep om forholdet mellom årringobservasjoner og klimafaktorer i denne del av landet, har jeg sammenliknet meteorologiske tall fra Svolvær med årringserier 1901-1932. På grunnlag av disse sammenlikningene har jeg forsøkt å beskrive klimautviklingen i tida 1701-1850 for Vesterålen. Til vurdering av klimavekslingene, på grunnlag av årringdata, er det heftet en del svakheter. Fordi årringbreddene må korrigeres for alderseffekt, vil det samtidig bli korrigert vekk effekten av en mulig langtidsforandring i klimaet. Dessuten kan det oppstå feilkilder i bedømmelse også av kortvarige klimavekslinger på grunn av hogstinngrep, insektangrep og soppsykdommer. Det ser ikke ut for at slike forstyrrende momenter har hatt noen særlig effekt på materialet fra Forfjorddalen.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
During the 1980/81 logging year (August - July) the wood supply, wood consumption and wood stock are calculated for the different forest industry groups. The investigation is based upon interviews of 73 sawmills with a total wood consumption of 2.91 mill. m3, 17 pulpmills with total wood consumption (roundwood and chips) of 2.72 mill. m3, and 10 board mills with total wood consumption of 0.45 mill. m3 (All volume measurements are based upon volume without bark). Sawmills. The average volume of wood used per mill was 39800 m3. Of the domestic wood supply (38400 m3) 88.5% was whitewood, 11.2% baltic redwood and 0.3% wood from broadleaf species. During the logging year the monthly wood supply increased from 4.5% in August to 13.8% in March (Fig. 5). From March to July the supply decreased. July supply was 6.1% of the total annual delivery. Of the total supply of wood to the sawmill industry, 71% was delivery timber. Pulp Industry. The average mill supply of roundwood and chips was 132000 m3 and 80800 m3 respectively. Of the domestic roundwood supply (116685 m3) 88.8% was whitewood, 3.9% baltic redwood and 7.3% was broadleaf species. The roundwood supply during the logging year was relatively high in the summer and low in the winter (Fig. 5). Chips supply was lowest in July, but otherwise the monthly supply varied little. Seventy-five per cent of the total wood supply was delivery timber. Board Mill. The average supply of roundwood and chips was 26400 m3 and 48400 m3 respectively. Of the domestic roundwood (26300 m3) 20.3% was whitewood, 39.7% baltic redwood and 40.0% was broadleaf species (mainly birch). The supply of roundwood to the board industry during the logging year varied greatly from month to month with peaks in September, March and June (Fig. 5). The roundwood supply was lowest in December and July. The supply of chips was highest in March and lowest in December. Of the total wood supply to the board industry, about 98% was delivery timber. The average consumption of wood in a sawmill was 38600 m3. In the period of August to June consumption varied between 8 and 10% per month of the total yearly consumption (Fig. 6). The consumption was lowest in the month of July. In the pulp industry the consumption of roundwood and chips per mill was 142700 m3 and 86700 m3 respectively. The consumption varied a little (between 8 and 9% per month) in the period from August to June (Fig. 6). Only 7% was consumed in July. The average consumption in a board mill was 21100 m3 of roundwood and 45400 m3 chips. In the August - June period the consumption varied between 7 and 10% per month (Fig. 6). Consumption in the month of July was relatively low (2.7% ). The average stock capacity in the sawmill industry was 12400 m3 per mill. Stock decreased in the period from August through November (Fig. 7), and increased in the period December - March. A following reduction occured in April and May, followed by a new increase in June and July. In the sawmill industry 49% of the mills used water sprinkling for storing timber and 11% used `the water-storing method`. The stock capasity per mill in the pulp industry was 60000 m3 of roundwood and 60000 m3 chips. The stock increased in the period from August through November (Fig. 8). From December through April the stock decreased, followed by a new increase until July. In the pulp industry 59% of the mills used water sprinkling and 42% used water-storing as the storing method. The stock capasity per mill in the board industry was 14600 m3 of roundwood and 10600 m3 chips. The wood stock increased in the period from August through October (Fig. 9). The stock was reduced in the period from November through February, followed by a new increase from March to July. None of the mills in the board industry used water sprinkling or water storing methods.
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
As in Western Norway, the deciduous trees play a more important role in North Norway than in the rest of the country. Except for some inconsiderable occurrences in the eastern part of Finnmark, Norway spruce does not exist originally north of the Polar circle. However, an afforestation is going on, which usually means conversion of birch forest to spruce plantations (80-90% Picea abies). In the period 1955 to 1963, 11 experimental plots were laid out at different vegetation types and under various climatic conditions (Tables 1 and 2). The vegetation types have been classified and coded according to Kielland-Lund (1981): 8: Vaccinio-Pinetum boreale. 13: Eu-Piceetum abietis a) Subass: myrtilletosum b) Subass: dryopteridetosum c) Subass: athyrietosum 14: Melico nutantis-Picceetum abietis b) Subass: typicum c) Subass: aconitetosum. The main objective of the investigations was to study survival, growth and damages to plants established under a shelterwood of birch (Betula pubescens) compared to planting at clear cut. Fig. 2 illustrates the principles of the experimental plans. The provenance P1 (Rana) is used as standard provenance of Picea abies at all plots. Picea abies has been regarded as the most important tree species in the experiments, since this species dominates the plantations in the afforestation. On sites rich of grass and herbs (up to one meter in height), shelterwood is necessary to achieve a satisfying result. Use of shelter trees is also necessary at areas exposed to early and late frosts and in steep terrain with a deep snow cover (> 1 m). Differences in ground vegetation together with damages by frost and small rodents (esp. Microtus agrestis L. and Euotomys rutilus) are the main reasons for higher survival percentage under shelterwood compared to clear cut. Besides shelterwood, the choice of provenance is very important. Well adapted northern provenances have turned out to be less attacked of voles than southern unfitted provenances. On good sites the height development of spruce plants is better under shelterwood the first years after planting. About 150 shelter trees per hectare seems to be sufficient when the shelter trees represent the biggest trees in mature stands of birch at these northern latitudes (See plots T.32, T.37 and T.55 in Table 2). In steep terrain with a deep snow cover in winter, a higher number of shelter trees is necessary (Plot N.4). When cutting the shelter trees, the mean height of the spruce plants can vary from one to three meters, depending on soil site, local climate, terrain, snow conditions and density of shelterwood. At steep terrain with deep snow cover, it can be necessary to keep the shelter trees even longer. At dry soil sites and localities where the risk of frost damages is small, the shelter trees can be cut before the plant height is one meter.
Forfattere
Tore Kaasen Jon DietrichsonSammendrag
I 1969 ble det plantet tre treslagsforsøk i Aust-Agder. Feltene ligger 4, 26 og 35 km fra Sørlandskysten, 70, 230 og 270 m o.h. og på gode boniteter (Tabell 1). Treslagene er gran, hvitgran, svartgran, fjelledelgran, douglasgran og contortafuru. Av hvert treslag er det seks provenienser. Hele materialet, dvs. 36 ulike sortskategorier, er plantet på alle tre stedene. Forsøkene er blitt fulgt med målinger fram til 1984. Våren 1971 ble det foretatt klassifikasjon av tidligheten på alle treslagene unntatt contortafuru. Fra våren 1972 og 10 uker utover sommeren ble skuddstrekningen målt på samtlige sorter. I 1975, \"80 og \"84 ble det foretatt høydemålinger. I 1984 ble det i tillegg foretatt en klassifisering av stammefeil og skader. Resultatene er vurdert og relatert til feltforsøkenes beliggenhet og klima. Contortafuru er det treslaget som gjennomsnittlig har vokst best på alle felt. Deretter følger svartgran og gran. Alle de øvrige er underlegne. Mellom treslagene er det påvist svært store forskjeller i vekstrytme, overlevelse, skader og vekstutvikling. Hvis en tar hensyn til dette er gran det beste skogstreet. De forskjellige treslagene har som ventet ulik toleranse til de tre vokseplassene. Det vil si at det er et klart samspill mellom treslag og planteplass. Særlig er jordsmonnet og klimaet på et av feltene, Jerpedalslia, for dårlig for de prøvete granproveniensene (Fig. 7). I tillegg til valg av beste treslag på mest passende planteplass er valg av best mulig proveniens viktig. Det er for eksempel påvist høydevekstforskjeller på opptil 80 % mellom provenienser av fjelledelgran. Forskjeller på ca. 20-30 % er svært vanlig innen de øvrige treslagene. Forskjellene er statistisk sett signifikante, og det er lite samspill. Det vil si at den proveniens innen et gitt treslag som vokser best eller dårligst på et sted oftest også vil gjøre dette på alle de andre stedene (Fig. 7). Variasjonen i tidlighet og skuddstrekningsforløp viser klart at forskjellige treslag og provenienser har ulike forutsetninger for å utnytte vekstklimaet på de undersøkte plantestedene. Mellom de tre stedene, seks treslagene og seks proveniensene av hver, ble det i ekstreme tilfeller påvist tidsforskjeller i vekstutviklingen på ca. seks uker. Arbeidet viser viktigheten av at dyrkningsverdien av alle plantematerialer blir testet på forhånd.
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Ut fra antagelsen om at skogplanteproduksjon i dagens system er en labil virksomhet, blir enhver hendelse på enkeltplantenivå av stor betydning for produksjonsresultatet. Dette nødvendiggjør en beskrivelse av dyrkningssystemets enkelte deler før de sammenholdes med plantenes preferanser. De fysiske forhold i rotsonen har historisk vært det store problem ved dyrking av planter i potter. Rotdød, slik den opptrer i norske skogplanteskoler, er i et slikt perspektiv et typisk fenomen. For å karakterisere forhold som tilbys plantene, ble vekstmediets volum, volumstabilitet, tetthet og innblanding av perlite i torv (askekonsentrasjon) estimert i 11 planteskoler. De absolutte nivåer og variasjonen i disse parametrene varierte fra planteskole til planteskole. I hovedsak var variasjonene like store innen som mellom planteskoler. I flere tilfeller antydet observasjonsverdiene små muligheter til å gjennomføre dyrkningen uten å forvente skader.En testmetode for vekstmedia foreslåes i rapporten. Metoden er en teoretisk enkel kombinering av tetthet og askekonsentrasjon hvor koeffesientene i en rettlinjet regresjon brukes for å karakterisere mediaegenskapene i dyrkningssammenheng. Reduksjon av variasjonen brukes tilsvarende som et mål for presisjon under preparering og fylling. Metoden kan anvendes for å karakterisere torvtyper i blanding med perlite og fordele årsakene til variasjoner i tetthet mellom blandingsforhold, pakningstetthet og teknisk pålitelighet.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Rådensiteten (lassets råvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum med bark) er, for et materiale på 153 lass av granmassevirke, i gjennomsnitt beregnet til 841 kg/m3 for virke målt i vinterhalvåret, og 769 kg/m3 for virke målt i første del av sommerhalvåret. Korrigert for underkubering ved tømmermålingen er de tilsvarende rådensiteter henholdsvis 823 kg/m3 og 754 kg/m3. Råvolumvekten (lassets råvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum under bark) er i gjennomsnitt beregnet til 959 kg/m3 for virke målt i vinterperioden. Det tilsvarende tall for sommerperioden var 875 kg/m3. Korrigerte tall for råvolumvekten er henholdsvis 937 kg/m3 og 858 kg/m3. Tørr-råvolumvekten (tørrvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum med bark) er, for virke målt i vinterperioden, beregnet til 414 kg/m3. For sommerperioden er den tilsvarende tørr-råvolumvekt 407 kg/m3. Korrigerte tall for tørr-råvolumvekten i vinterperioden og sommerperioden er henholdsvis 404 kg/m3 og 399 kg/m3.
1986
Forfattere
Knut Rumohr BlingsmoSammendrag
I samarbeide med Trysil-Engerdal forsøksring var det anlagt tre gjødslingsforsøk. Forsøkene ligger i furuskog med brysthøydealder 100-120 år og bonitet Fll-F14. Ved anlegg ble det pr. ha tilført gjødselmengder tilsvarende 100-150 kg nitrogen, 0-24 kg fosfor og 0-147 kg kalium. Seks år etter oppgjødsling ble feltene revidert. Feltene viser tilvekstøkning først 2. året etter gjødsling, med kulminasjon 3. -4. året. Det er en sikker mertilvekst for alle de gjødslede rutene i forhold til ugjødslede. Mellom de ulike gjødselslagene er det for små forskjeller til å foreta noen sikker rangering. Mertilveksten for de gjødslede rutene i 6-års perioden etter gjødsling er ca. 2 m3 pr. ha og år. Når kostnadene ved gjødsling ble satt i forhold til verdien av mertilveksten i 6-års perioden, blir forrentningen i gjennomsnitt for alle behandlingene l0% p.a.
Forfattere
Halvor Solheim P. SelåsSammendrag
Ved tynning kan gjenstående trær skades. Sårene vil være inngangsport for soppinfeksjon med misfarging og råte som resultat. Denne rapporten beskriver misfarging og mikroflora etter kunstig såring av gran. Materialet er en del av en større undersøkelse der 98 felt ble anlagt over store deler av landet. Trær ble såret med forskjellige sårtyper og til forskjellige årstider. Etter to år ble tre bestand i Akershus (Ås) og tre bestand i Troms (Bardu, Målselv, Lyngen) høstet. I samtlige trær ble det i forbindelse med såret registrert misfarging. Denne hadde i gjennomsnitt bredt seg 19 cm pr. år oppover fra såret, med maksimalverdier opp mot 1 meter. Det var stor variasjon i misfargingen. Sårdybde forklarte mye av denne variasjonen, men også sårstørrelse spilte en viss rolle. Fra misfarget ved ble det isolert sopper i 81% av trærne. Misfargingen skyldtes i hovedsak infeksjon av toppråtesoppen (Stereum sanguinolentum). Favnvedsoppen (Cylindrobasidium evolvens) var også vanlig i begge landsdelene. Rotkjuka (Heterobasidion annosum) infiserte kun to trær, i Akershus. Råtesopp ble isolert fra i alt 57% av trærne. Blåved ble registrert i 24% av trærne. Blåvedsopp var årsak til mest misfarging i junisår. De viktigste artene var Ceratocystis coerulescens, Leptodontidium beauverioides og Ophiostoma piceae. Resultatene fra feltene i Akershus samsvarte godt med tidligere undersøkelser på Østlandet. De fleste av soppartene som ble funnet i Akershus ble også funnet i Troms. Størst sesongmessig variasjon ble funnet i Akershus, hvor det var lite misfarging og infeksjon av S. sanguinolentum i augustsårene. I Troms var denne variasjonen liten, men det var store forskjeller mellom feltene.
Forfattere
Finn H. Brække T. Knudsen K. SexeSammendrag
Bakgrunnen for forsøksresultatene på Gislevoldmoen var en ca. 5 år gammel hogstflate hvor den naturlige foryngelse hadde uteblitt. Dette skyldtes flere forhold, men det er sannsynlig at etableringen av et meget tett og frodig «smyleteppe» etter hogsten var hovedårsaken. Dernest er lokaliteten sterkt utsatt for strålingsfrost i vekstperioden. Følgende behandlinger ble testet: urørt mark (kontroll), markberedt med Bräcke kultivator, flekksprøyting med herbicider, flekkgjødsling. Det ble nyttet to plantetyper, barrot og plugg, og tre «plantemetoder»: i urørt vegetasjon, i mineraljordflekk og i omvendt torv.Markberedningen gav de største utslag. Etter tre vekstår i urørt vegetasjon var avgangen ca. 45% for barrotplanter og 21 % for pluggplanter. For planter i markberedningsflekker var avgangen bare ca. 9% uansett plantetype og planteplass. Plantene i urørt vegetasjon hadde også lavest indeks for sunnhetstilstand, størst høstfrostfrekvens, lavere totalhøyde og kortest toppskudd i 1985. Flekksprøyting øket totalhøyde og toppskudd i 1985 og minsket høstfrostskader. Flekkgjødslingen gav utslag, men disse var ikke signifikante på 5%-nivået i 1985. I dette forsøket hadde pluggplantene bedre tilslag og vekst enn barrotplantene. Dette kan i noen grad forklares med en frostnatt som gav alvorlig skuddfrost allerede 12 døgn etter utplanting. Denne skadet hovedsakelig barrotplantene fordi disse hadde startet strekningsveksten.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Rapporten omhandler et 11 år gammelt proveniensforsøk med sitkagran på Vestlandet. Forsøket inngår i en internasjonal serie anlagt med 10 provenienser fra IUFRO\"s frø-innsamling i 1968/69. Proveniensene representerer sitkagranas utbredelsesområde mellom 45°49\" N i Oregon og 58°22\" N i Alaska, i høydelaget 0-150 m.o.h. Frost var årsak til stor avgang hos sørlige provenienser i planteskolen og for den sørligste, fra Oregon, var avgangen total allerede etter første vinter. De øvrige 9 proveniensene ble plantet ut i feltforsøket som ligger på Osterøy i Hordaland, 60°27\"N, 5°3l\"Ø, ca. 75 m.o.h. Det er blitt utført registrering av overleving, høyde, diameter, høstskuddfrekvens, skader og morfologiske karakterer. De sistnevnte ble registrert ved totalalder 8 år og omfattet antall greiner, greinlengde, greindiameter og greinvinkel. Overleving ved totalalder 11 år var for hele feltet 93 %, og avgangen var ikke proveniensbetinget. Best vekst hadde provenienser fra nordlige kystområder i British Columbia, områdebetegnelser Mas. og Pri., og veksten avtok både for nordligere og sørligere provenienser. Signifikante proveniensforskjeller ble funnet for høyde, diameter og høstskuddfrekvens. Det var ingen sikre forskjeller mellom proveniensene for morfologiske karakterer, bortsett fra greinlengde og greindiameter. Det er funnet god sammenheng mellom proveniensens breddegrad og kriteriene høyde, diameter, høstskuddfrekvens og frostskader. Forsøksresultatene antas å ha gyldighet for det meste av Vestlandet sør for Stad.