Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trondur G. LeivssonSammendrag
I dette arbeidet omtales syv treslag som nå er blant de mest aktuelle artene til bruk i juletre- og pyntegrøntproduksjonen. Disse er Abies nordmanniana, A. procera, A. lasiocarpa, A. amabilis, A. veitchii, Picea engelmannii og P. omorika. For hver av artene presenteres det naturlige utbredelsesområdet illustrert med en kartskisse. Også vekstforholdene i disse områdene blir omtalt. Erfaringer man har med artene fra forsøk og andre typer plantninger her i Norge eller i Norden refereres, herunder valg av mulige provenienser. Med utgangspunkt i inndelingen av Norge i frøsankeområder for de hjemlige skogstrærne, er det laget en anbefaling om i hvilke områder av landet de aktuelle artene og provenienser av disse bør kunne brukes. Frøforsyningen av disse treslagene diskuteres, særlig med vekt på om det er tilgang til frø fra de deler av artenes utbredelsesområder som må antas å være de beste til norske vekstforhold. Til slutt nevnes en stikkordsmessig foredlingsstrategi.
Forfattere
Sveinung NerstenSammendrag
Ved opplegg og gjennomføring av systematiske prøveflatetakster er størrelsen av den tilfeldige feilen - middelfeilen - på volumet av sentral betydning. For på forhånd å kunne få et estimat på hvor stor middelfeilen er ved et bestemt prøveflateantall, må en ha et anslag på størrelsen av variasjonskoeffisienten. De variasjonskoeffisienter en har benyttet de siste 15 årene, når opplegg for prøveflatetakster skal utformes, ble satt opp i 1970 på grunnlag av tidligere norske undersøkelser og undersøkelser fra Finland. På grunn av større jevnhet og større volum pr. dekar, er det grunn til å tro at variasjonskoeffisientene i dag er endel lavere. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er takster utført av en del Skogeierforeninger og av Skogbruksforeningen av 1950. Det er innsamlet data fra i alt 37 takster i 9 fylker. Taksert areal er i alt 1,4 mill. dekar, og antall prøveflater i hogstklasse III-V er 16014. Prøveflatestørrelsen i hogstklasse III er 100 m2, mens den i hogstklasse IV-V for det meste er 200 m2. De utførte beregninger viser at i Øst-Norge er variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater ca. 15 prosentenheter lavere i dag enn det en antok var tilfelle i 1970. Den gjennomsnittlige variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater er ca. 50 prosent. Den øker med synkende boniteter, og er høyere i glissen skog enn i tett skog.
Forfattere
Trondur G. LeivssonSammendrag
Undersøkelsen ble gjennomført i desember 1985. Deltakerne fikk forelagt et spørreskjema til besvarelse foruten å skulle vurdere utstilte juletrær og pyntegrønt. I alt foreligger 420 besvarelser. Omsetningen av juletrær over torg i dette området er beregnet til ca. 280.000 trær eksl. institusjonsmarkedet. Sterkt senket pris vil trolig ikke øke omsatt mengde nevneverdig. Forbrukerne oppfatter her et beløp på opp mot kr. 200 som maksimumpris for et juletre.Holdningen til om man vil betale mer for norskprodusert vare er omtrent jevnt fordelt, ca. 1/3-del hver, for og imot. To og tre uker er det mest vanlige å beholde juletreet inne. Dryss, fulgt av tradisjon, oppgis som hovedårsak for at juletreet kastes. Over halvparten vil ikke betale mer for å få trær med bedret holdbarhet, godt 40 % vil betale opp til kr. 100. Vanlig gran (Pice abies) er en klar favoritt som juletre fremfor furu (Pinus sylvestris) og edelgraner (Abies sp.). Form og tetthet er viktigste kriterier når folk velger sitt juletre. Over halvparten foretrekker juletrær som er knapt 2 m høge, og ca. 1/3-del trær som er 1 - 1,5 m. Omtrent halvparten foretrekker et juletre med middels vid form, og ca. 1/3-del et tre med smal form. Pinus nigra, i likhet med furu ellers, er lite populær som juletre i denne del av landet. Picea omorika er heller ikke særlig etterspurt, men kan prismessig sammenlignes med vanlig gran. Abies nordmanniana er populært som juletre og kan prismessig vurderes inntil 100 % høgere enn vanlig gran. Hele 63 % av de spurte kjøper ikke pyntegrøntgrener til jul. Undersøkelsen gjør ikke noe forsøk på å estimere omsatt mengde pyntegrønt. Abies procera er den mest foretrukne arten som pyntegrønt. A. veitchii og A. amabilis oppnår også god plassering. Om man vurderer dette arbeidet mot offentlig befolkningsstatistikk, virker undersøkelsen godt gjennomført når det gjelder utvalgets størrelse og sammensetning.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
In this investigation the roundwood cut during the 1979/80 logging year (August - July) is calculated for five forest owner groups. The investigation is based on interviews of 94 forest owners representing 1.36 mill. m3 of timber. (All volume measurements are based upon volume without bark). Owner Group 1 (forest properties with land) had an average roundwood cut of 913 m3 (Table 2). The logging season lasted on the average 12.5 weeks. For most of the properties the season for regeneration activities lasted less than one month. By the last week of December 49% of the total roundwood volume was cut (Fig. 7). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 65 and 84% respectively. The average roundwood harvest by Owner Group 2 (landed properties) was 345 m3 (Table 2). For this group the logging season lasted on the average 11.1 weeks. Similar to group one the season for regeneration activities was less than one month. By the last week of December 23% of the total roundwood volume was cut (Fig. 8). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 60 and 96% respectively. The average roundwood cut for Owner Group 3 (forest properties) was 1260 m3 (Table 2). The logging season lasted on the average 13.2 weeks, and for most of the owners the regeneration activities lasted less than one month. By the last week of December 35% of the total roundwood volume was cut (Fig. 9). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 52 and 75 % respectively. The roundwood cut for Owner Group 4 (forest properties owned by forest industry) was 80926 m3 per property (Table 2). For this group the logging season lasted 46.8 weeks. Unlike the first three groups, the season for regeneration activities lasted more than two months. By the last week of December 42% of the total roundwood volume was cut (Fig. 10). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 60 and 75 % respectively. Concerning the properties of Owner Group 5 (forest properties owned by public authorities) the average roundwood cut was 19667 m3 (Table 2), the logging season was average 40.6 weeks and regeneration activities lasted more than two months. By the last week of December 27% of the total roundwood volume was cut (Fig. 11). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 44 and 63 % respectively. The total roundwood cut for the five groups was 1.36 mill. m3. By the last week of December 36% of the total roundwood volume was cut (Fig. 12). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 54 and 71% respectively. For all the owner groups timber was transported immediately after the cutting. Relatively small volume was stored in the forest at any time (Figs. 7 - 12).
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen har vært å belyse hvor stor andel av ospetømmeret som er egnet til skurlastproduksjon, hvilken tømmerdimensjon og kvalitet man kan forvente og eventuelle forhold som vanskeliggjør utnyttelse av osp til skurlastproduksjon. Undersøkelsen er utført i kommunene Froland, Tvedestrand og Vegårshei i Aust-Agder. Registreringene ble i det vesentlige foretatt i tilfeldig utvalgte bestand- ialt 58 bestand. I hvert bestand ble det lagt ut 400 m2 store prøveflater (sirkelflater). Innen hver prøveflate ble diameter i brysthøyde og høyde målt på alle trær med brysthøydediameter større enn 5 cm. På de trær som inneholdt skurtømmer, ble bestandspåvirkning, høyde til kronegrense, kvist og skurstokkenes lengde og kvalitet registrert. Tilfeldig utvalgte prøvetrær innen hver prøveflate ble felt, og skurtømmerdelen kappet i 1 m\"s seksjoner. På prøvetrærne ble diametre (ved rotavskjær og i toppen av hver 1 m\"s seksjon), alder, barktykkelse, krok, kvist og evt. skader (insektskader og råte/misfarging) registrert. For de trær som inneholdt skurtømmer, var midlere brysthøydediameter 24,8 cm, midlere høyde 19,2 m og midlere stammevolum 508,2 dm3. Midlere kronehøyde og kronelengde var henholdsvis 10,3 m og 45,9%. Midlere avstand fra rotavskjær til nederste tørre og friske kvist var henholdsvis 2,7 og 10,1 m. Midlere antall tørre og friske kvister innen den kvistrikeste 1,5 m\"s seksjon var henholdsvis 6,9 og 0,2. Største antallet av tørrkvister (3,7) forekom i høydenivå 20,1-30% av trehøyden. Antall friske kvister var størst (0,3) i høydenivå 40,1-50% av trehøyden. Kvistdiameter 1-2,9 cm var vanligst for tørrkvist. For frisk kvist var kvistdiameter 3-5 cm dominerende. Kvistdiameteren økte med høyden over rotavskjær. Dobbel barktykkelse i brysthøyde var i middel 25,0 mm. Henholdsvis 10,7 og 21,4% av prøvetrærne var angrepet av stor ospebukk og ospevedflue. I 82% av prøvetrærne forekom det råte/misfarging. Hos 49% av disse trærne utgjorde utbredelsen av råte/misfarging mindre enn 5% av stokkvolumet. Rotstokkenes midlere midt- og toppdiameter var henholdsvis 23,8 og 21,2 cm (m.b.). For midt- og toppstokker var de tilsvarende diametre 20,1 og 17,6 cm (m.b.). Stokklengden var i gjennomsnitt 3,7 og 3,4 m for henholdsvis rotstokker og midt-/toppstokker. Midlere stokkvolum med bark var 197,3 dm3 for rotstokker og 174,4 dm3 for midt-/toppstokker. Skurtømmerandelen basert på ytre kriterier (dimensjon, kvist, krok m.v.) var i gjennomsnitt 62,6%. Når man tok hensyn til råte/misfarging, ble andelen skurtømmer redusert til 35,3%. Når det gjelder rotstokker, ble ca. 11% av stokkantallet, eller ca. 22,5% av volumet, klassifisert innenfor de to beste kvalitetsklasser. Tilsvarende tall for midt- og toppstokker var henholdsvis 3,0 og 3,3%. For liten dimensjon var den hyppigste årsak til sortimentsovergang fra skurtømmer til massevirke. Midlere krok (pilhøyde) var henholdsvis 3,8 (P2) og 6,1 cm (P4).