Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Tømmermålingsforeningene i Norge målte i 1983 inn et totalkvantum av rundvirke på 7,36 mill. m3 under bark. Av dette var 42,8% massevirke, 53,2% skurtømmer, 2,5% helstammevirke og 1,5% spesialvirke. Av massevirkekvantumet ble 80% FMB-målt, 13% vektmålt og 7% stokkmålt. Av det innmålte skurkvantum ble 64% stokkmålt. Av totalkvantumet ble 89% innmålt på terminal i 1983. Av det resterende kvantum ble 7% innmålt på velteplass og 4% ble målt i skogen.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Kvalitetsbestemmelse av industriflis skjer på grunnlag av sålding av flisen i 5 fraksjoner samt registrering av barkandel. I dette materialet var det i gjennomsnitt 0,4% av fraksjon 1 (grovflisandelen), 6,2% av fraksjon 2 (tykkflisandelen), 82,1% av fraksjon 3 (normalflisandelen), 8,8% av fraksjon 4 (stikkerflisandelen), og 2,5% av fraksjon 5 (bøssandelen). Dessuten var det 1,0% bark i flislassene. Ved verdiberegningen av flislassene gjøres det fradrag i verdien når andelene av flisfraksjonene 1, 4, og 5 samt barkandelen overstiger visse grenser. Maksimum verdifradrag for et flislass er 30%. I dette materialet var det 51,7% av lassene som fikk verdireduksjon, og 18,7% av lassene fikk maksimum verdireduksjon på 30%. I gjennomsnitt var verdireduksjonen 7,5%. Verdireduksjonen er størst midt på vinteren (18%), og minst midt på sommeren (3%).
Forfattere
Sten StureSammendrag
Tre gjødslingsforsøk i Meråker kommune er beskrevet. Feltene er gjødslet tre ganger. Høydeutviklingen i tre tilvekstperioder og grunnflate- og volumtilveksten i den siste av tilvekstperiodene er analysert. Kombinasjonene N+P, N+K og N+P+K ga gjødslingseffekt. Det var verken effekt av P eller P+K. På felt 849 ble tre ledd som ble tilført P+K i 1963 og 1975 og P i 1969 også tilført 150 kg N/ha. To av leddene fikk dette tillegget som kalkammonsalpeter og urea hhv. ved alle de tre gjødslingene, mens det tredje leddet fikk tillegget som kalksalpeter i 1963 og ammoniumnitrat i 1969 og 1975. Alle tre leddene hadde signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. For kalkammonsalpeter-leddet var mertilvekstene uttrykt i % av kontrollrutens tilvekst 57, 78, 79, 135 og 198 hhv. Det var ingen forskjell i gjødslingseffekt ved anvendelse av N-mengde 75, 150 og 225 kg/ha. På felt 850 hadde et ledd som ble gitt fullgjødsel i 1963 og 150 kg N/ha som urea i 1969 og 1975 signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. Mertilvekstene uttrykt som over var 73, 71, 67, 193 og 198 hhv. Et ledd som ble gitt N+P+K i 1963 og P + 150 kg N/ha som ammoniumnitrat ved de to øvrige gjødslingene hadde også signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. På felt 851 ga fullgjødsel anvendt alle tre ganger signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og signifikante mertilvekster på grunnflaten og volumet. Tallene var her 61, 96, 55, 154 og 235 hhv. P + K ble tilført i kombinasjon med forskjellige mengder N som kalksalpeter. N-mengden 31 kg/ha ga ingen gjødslingseffekt, mens mengdene 62, 93 og 123 kg/ha ga gjødslingseffekt.
Forfattere
Ragnar StrømnesSammendrag
Avdeling for driftsteknikk gjennomførte sommeren 1982 en undersøkelse av avstandsregulering med motorrydningssag i ung granskog i Mathiesen-Eidsvold Værks skoger i Hurdal. Formålet var ved hjelp av tidsstudier å undersøke hvilke faktorer som er av betydning for tidsforbruket ved avstandsregulering og analysere hvordan prestasjonene varierer med disse faktorer. Det ble tilstrebet å finne forsøksfelter hvor det var stor variasjon i skogtilstand og terrengforhold fra felt til felt. Vanskelig terreng er imidlertid underrepresentert i materialet. Studiene ble gjennomført på 125 forsøksfelt av 0,5 dekars størrelse. To meget erfarne skogsarbeidere fra firmaets egen stab utførte reguleringen. Tidsstudiematerialet er med meget godt resultat utjevnet ved hjelp av regresjonsfunksjoner. Tidsforbruket pr. dekar avhenger av bestandets gjennomsnittshøyde før regulering (Hfg) og antall trær fjernet pr. dekar (Tu). Andre faktorer som f.eks. terrengforhold kunne det ikke påvises noen merkbar innflytelse av. En virkestidsfunksjon for tidsforbruket i min. pr. dekar er beregnet (tab. 3). Ved hjelp av virketiden og tapstidene (tab. 5) er arbeidsplasstiden pr. dekar beregnet (tab. 6). Prestasjonene i antall dekar regulert pr. dag varierer i sterk grad med bestandshøyde og antall trær fjernet pr. dekar (fig. 13). Begge faktorer spiller størst rolle når høyden er lav og treuttaket lite. For praktisk bruk er det derfor i slike tilfeller særlig viktig at disse faktorer bestemmes mest mulig nøyaktig.
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
Formålet med undersøkelsen er å sammenligne høydevekst, planteavgang, skader og kvalitet hos 12 treslag, som er plantet på myr i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. Forsøkene er lagt ut i tidsrommet 1961-74, og plantene har stått 17-24 vekstsesonger etter utplanting. Alle forsøk har vært fulgt med regelmessige registreringer av plantehøyder, planteavgang, skader og kvalitet. Resultatene fra siste revisjon er satt opp i 2 tabeller for hvert forsøk. Ved den endelige vurderingen er det tatt hensyn til alle registrerte data. Konklusjonen av forsøksresultatene så langt er at sitkagran og gran fortsatt bør være hovedtreslagene ved planting på myr i kyststrøkene på Vestlandet. Vrifuru er et aktuelt treslag på myrer med noe svak tørrlegging, og på de svakere myrtypene. Den er ellers det eneste treslaget som har klart seg noenlunde tilfredsstillende på sterkt frostutsatte myrer. Ingen av de andre treslagene har så langt i forsøkene kvaliteter som tilsier at de bør velges istedenfor sitkagran, gran eller vrifuru, men utviklingen videre vil være avgjørende for enkelte treslags verdi til bruk på myr.
1985
Forfattere
Arne BeenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag