Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Rådensiteten (lassets råvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum med bark) er, for et materiale på 153 lass av granmassevirke, i gjennomsnitt beregnet til 841 kg/m3 for virke målt i vinterhalvåret, og 769 kg/m3 for virke målt i første del av sommerhalvåret. Korrigert for underkubering ved tømmermålingen er de tilsvarende rådensiteter henholdsvis 823 kg/m3 og 754 kg/m3. Råvolumvekten (lassets råvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum under bark) er i gjennomsnitt beregnet til 959 kg/m3 for virke målt i vinterperioden. Det tilsvarende tall for sommerperioden var 875 kg/m3. Korrigerte tall for råvolumvekten er henholdsvis 937 kg/m3 og 858 kg/m3. Tørr-råvolumvekten (tørrvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum med bark) er, for virke målt i vinterperioden, beregnet til 414 kg/m3. For sommerperioden er den tilsvarende tørr-råvolumvekt 407 kg/m3. Korrigerte tall for tørr-råvolumvekten i vinterperioden og sommerperioden er henholdsvis 404 kg/m3 og 399 kg/m3.
1986
Forfattere
Knut Rumohr BlingsmoSammendrag
I samarbeide med Trysil-Engerdal forsøksring var det anlagt tre gjødslingsforsøk. Forsøkene ligger i furuskog med brysthøydealder 100-120 år og bonitet Fll-F14. Ved anlegg ble det pr. ha tilført gjødselmengder tilsvarende 100-150 kg nitrogen, 0-24 kg fosfor og 0-147 kg kalium. Seks år etter oppgjødsling ble feltene revidert. Feltene viser tilvekstøkning først 2. året etter gjødsling, med kulminasjon 3. -4. året. Det er en sikker mertilvekst for alle de gjødslede rutene i forhold til ugjødslede. Mellom de ulike gjødselslagene er det for små forskjeller til å foreta noen sikker rangering. Mertilveksten for de gjødslede rutene i 6-års perioden etter gjødsling er ca. 2 m3 pr. ha og år. Når kostnadene ved gjødsling ble satt i forhold til verdien av mertilveksten i 6-års perioden, blir forrentningen i gjennomsnitt for alle behandlingene l0% p.a.
Forfattere
Halvor Solheim P. SelåsSammendrag
Ved tynning kan gjenstående trær skades. Sårene vil være inngangsport for soppinfeksjon med misfarging og råte som resultat. Denne rapporten beskriver misfarging og mikroflora etter kunstig såring av gran. Materialet er en del av en større undersøkelse der 98 felt ble anlagt over store deler av landet. Trær ble såret med forskjellige sårtyper og til forskjellige årstider. Etter to år ble tre bestand i Akershus (Ås) og tre bestand i Troms (Bardu, Målselv, Lyngen) høstet. I samtlige trær ble det i forbindelse med såret registrert misfarging. Denne hadde i gjennomsnitt bredt seg 19 cm pr. år oppover fra såret, med maksimalverdier opp mot 1 meter. Det var stor variasjon i misfargingen. Sårdybde forklarte mye av denne variasjonen, men også sårstørrelse spilte en viss rolle. Fra misfarget ved ble det isolert sopper i 81% av trærne. Misfargingen skyldtes i hovedsak infeksjon av toppråtesoppen (Stereum sanguinolentum). Favnvedsoppen (Cylindrobasidium evolvens) var også vanlig i begge landsdelene. Rotkjuka (Heterobasidion annosum) infiserte kun to trær, i Akershus. Råtesopp ble isolert fra i alt 57% av trærne. Blåved ble registrert i 24% av trærne. Blåvedsopp var årsak til mest misfarging i junisår. De viktigste artene var Ceratocystis coerulescens, Leptodontidium beauverioides og Ophiostoma piceae. Resultatene fra feltene i Akershus samsvarte godt med tidligere undersøkelser på Østlandet. De fleste av soppartene som ble funnet i Akershus ble også funnet i Troms. Størst sesongmessig variasjon ble funnet i Akershus, hvor det var lite misfarging og infeksjon av S. sanguinolentum i augustsårene. I Troms var denne variasjonen liten, men det var store forskjeller mellom feltene.
Forfattere
Finn H. Brække T. Knudsen K. SexeSammendrag
Bakgrunnen for forsøksresultatene på Gislevoldmoen var en ca. 5 år gammel hogstflate hvor den naturlige foryngelse hadde uteblitt. Dette skyldtes flere forhold, men det er sannsynlig at etableringen av et meget tett og frodig «smyleteppe» etter hogsten var hovedårsaken. Dernest er lokaliteten sterkt utsatt for strålingsfrost i vekstperioden. Følgende behandlinger ble testet: urørt mark (kontroll), markberedt med Bräcke kultivator, flekksprøyting med herbicider, flekkgjødsling. Det ble nyttet to plantetyper, barrot og plugg, og tre «plantemetoder»: i urørt vegetasjon, i mineraljordflekk og i omvendt torv.Markberedningen gav de største utslag. Etter tre vekstår i urørt vegetasjon var avgangen ca. 45% for barrotplanter og 21 % for pluggplanter. For planter i markberedningsflekker var avgangen bare ca. 9% uansett plantetype og planteplass. Plantene i urørt vegetasjon hadde også lavest indeks for sunnhetstilstand, størst høstfrostfrekvens, lavere totalhøyde og kortest toppskudd i 1985. Flekksprøyting øket totalhøyde og toppskudd i 1985 og minsket høstfrostskader. Flekkgjødslingen gav utslag, men disse var ikke signifikante på 5%-nivået i 1985. I dette forsøket hadde pluggplantene bedre tilslag og vekst enn barrotplantene. Dette kan i noen grad forklares med en frostnatt som gav alvorlig skuddfrost allerede 12 døgn etter utplanting. Denne skadet hovedsakelig barrotplantene fordi disse hadde startet strekningsveksten.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Rapporten omhandler et 11 år gammelt proveniensforsøk med sitkagran på Vestlandet. Forsøket inngår i en internasjonal serie anlagt med 10 provenienser fra IUFRO\"s frø-innsamling i 1968/69. Proveniensene representerer sitkagranas utbredelsesområde mellom 45°49\" N i Oregon og 58°22\" N i Alaska, i høydelaget 0-150 m.o.h. Frost var årsak til stor avgang hos sørlige provenienser i planteskolen og for den sørligste, fra Oregon, var avgangen total allerede etter første vinter. De øvrige 9 proveniensene ble plantet ut i feltforsøket som ligger på Osterøy i Hordaland, 60°27\"N, 5°3l\"Ø, ca. 75 m.o.h. Det er blitt utført registrering av overleving, høyde, diameter, høstskuddfrekvens, skader og morfologiske karakterer. De sistnevnte ble registrert ved totalalder 8 år og omfattet antall greiner, greinlengde, greindiameter og greinvinkel. Overleving ved totalalder 11 år var for hele feltet 93 %, og avgangen var ikke proveniensbetinget. Best vekst hadde provenienser fra nordlige kystområder i British Columbia, områdebetegnelser Mas. og Pri., og veksten avtok både for nordligere og sørligere provenienser. Signifikante proveniensforskjeller ble funnet for høyde, diameter og høstskuddfrekvens. Det var ingen sikre forskjeller mellom proveniensene for morfologiske karakterer, bortsett fra greinlengde og greindiameter. Det er funnet god sammenheng mellom proveniensens breddegrad og kriteriene høyde, diameter, høstskuddfrekvens og frostskader. Forsøksresultatene antas å ha gyldighet for det meste av Vestlandet sør for Stad.
Forfattere
Helge Braastad Harald EikelandSammendrag
Rapporten beskriver et forsøk i gran på bonitet G23.8, som ble tynnet til ca. 2000 trær pr. ha ved 13 meters overhøyde og senere tynnet til 1600 og 1100 trær pr. ha. Siste måling ble utført i 1984, da brysthøydealder var 35 år. Sambandet mellom tetthet, diametertilvekst og volumtilvekst stemmer med tidligere resultater. Middeldiameteren av alle trær i bestandet øker med økende tynningsstyrke, og volumtilveksten er svakt avtagende når tynningsstyrken øker. Diameterspredningen i de svakt tynnede og i den utynnede ruten er stor. Volumet av de 800 grøvste trær pr. ha viser ikke forskjell mellom behandlinger ved siste revisjon. Dette er overraskende, sammenlignet med eldre tynningsforsøk. Den store diameterspredningen kan i noen grad forklares med høy bonitet, relativt lav utgangstetthet og sen tynning. Det er ca. 20 år før bestandet er hogstmodent og endelige resultater kan beskrives.
Populærvitenskapelig – Nitrogengjødsling til fire jordbærsortar dyrka på svart plast.
Mekjell Meland
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag