Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Trondur G. LeivssonSammendrag
I dette arbeidet omtales syv treslag som nå er blant de mest aktuelle artene til bruk i juletre- og pyntegrøntproduksjonen. Disse er Abies nordmanniana, A. procera, A. lasiocarpa, A. amabilis, A. veitchii, Picea engelmannii og P. omorika. For hver av artene presenteres det naturlige utbredelsesområdet illustrert med en kartskisse. Også vekstforholdene i disse områdene blir omtalt. Erfaringer man har med artene fra forsøk og andre typer plantninger her i Norge eller i Norden refereres, herunder valg av mulige provenienser. Med utgangspunkt i inndelingen av Norge i frøsankeområder for de hjemlige skogstrærne, er det laget en anbefaling om i hvilke områder av landet de aktuelle artene og provenienser av disse bør kunne brukes. Frøforsyningen av disse treslagene diskuteres, særlig med vekt på om det er tilgang til frø fra de deler av artenes utbredelsesområder som må antas å være de beste til norske vekstforhold. Til slutt nevnes en stikkordsmessig foredlingsstrategi.
Forfattere
Sveinung NerstenSammendrag
Ved opplegg og gjennomføring av systematiske prøveflatetakster er størrelsen av den tilfeldige feilen - middelfeilen - på volumet av sentral betydning. For på forhånd å kunne få et estimat på hvor stor middelfeilen er ved et bestemt prøveflateantall, må en ha et anslag på størrelsen av variasjonskoeffisienten. De variasjonskoeffisienter en har benyttet de siste 15 årene, når opplegg for prøveflatetakster skal utformes, ble satt opp i 1970 på grunnlag av tidligere norske undersøkelser og undersøkelser fra Finland. På grunn av større jevnhet og større volum pr. dekar, er det grunn til å tro at variasjonskoeffisientene i dag er endel lavere. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er takster utført av en del Skogeierforeninger og av Skogbruksforeningen av 1950. Det er innsamlet data fra i alt 37 takster i 9 fylker. Taksert areal er i alt 1,4 mill. dekar, og antall prøveflater i hogstklasse III-V er 16014. Prøveflatestørrelsen i hogstklasse III er 100 m2, mens den i hogstklasse IV-V for det meste er 200 m2. De utførte beregninger viser at i Øst-Norge er variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater ca. 15 prosentenheter lavere i dag enn det en antok var tilfelle i 1970. Den gjennomsnittlige variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater er ca. 50 prosent. Den øker med synkende boniteter, og er høyere i glissen skog enn i tett skog.
Forfattere
Trondur G. LeivssonSammendrag
Undersøkelsen ble gjennomført i desember 1985. Deltakerne fikk forelagt et spørreskjema til besvarelse foruten å skulle vurdere utstilte juletrær og pyntegrønt. I alt foreligger 420 besvarelser. Omsetningen av juletrær over torg i dette området er beregnet til ca. 280.000 trær eksl. institusjonsmarkedet. Sterkt senket pris vil trolig ikke øke omsatt mengde nevneverdig. Forbrukerne oppfatter her et beløp på opp mot kr. 200 som maksimumpris for et juletre.Holdningen til om man vil betale mer for norskprodusert vare er omtrent jevnt fordelt, ca. 1/3-del hver, for og imot. To og tre uker er det mest vanlige å beholde juletreet inne. Dryss, fulgt av tradisjon, oppgis som hovedårsak for at juletreet kastes. Over halvparten vil ikke betale mer for å få trær med bedret holdbarhet, godt 40 % vil betale opp til kr. 100. Vanlig gran (Pice abies) er en klar favoritt som juletre fremfor furu (Pinus sylvestris) og edelgraner (Abies sp.). Form og tetthet er viktigste kriterier når folk velger sitt juletre. Over halvparten foretrekker juletrær som er knapt 2 m høge, og ca. 1/3-del trær som er 1 - 1,5 m. Omtrent halvparten foretrekker et juletre med middels vid form, og ca. 1/3-del et tre med smal form. Pinus nigra, i likhet med furu ellers, er lite populær som juletre i denne del av landet. Picea omorika er heller ikke særlig etterspurt, men kan prismessig sammenlignes med vanlig gran. Abies nordmanniana er populært som juletre og kan prismessig vurderes inntil 100 % høgere enn vanlig gran. Hele 63 % av de spurte kjøper ikke pyntegrøntgrener til jul. Undersøkelsen gjør ikke noe forsøk på å estimere omsatt mengde pyntegrønt. Abies procera er den mest foretrukne arten som pyntegrønt. A. veitchii og A. amabilis oppnår også god plassering. Om man vurderer dette arbeidet mot offentlig befolkningsstatistikk, virker undersøkelsen godt gjennomført når det gjelder utvalgets størrelse og sammensetning.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
In this investigation the roundwood cut during the 1979/80 logging year (August - July) is calculated for five forest owner groups. The investigation is based on interviews of 94 forest owners representing 1.36 mill. m3 of timber. (All volume measurements are based upon volume without bark). Owner Group 1 (forest properties with land) had an average roundwood cut of 913 m3 (Table 2). The logging season lasted on the average 12.5 weeks. For most of the properties the season for regeneration activities lasted less than one month. By the last week of December 49% of the total roundwood volume was cut (Fig. 7). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 65 and 84% respectively. The average roundwood harvest by Owner Group 2 (landed properties) was 345 m3 (Table 2). For this group the logging season lasted on the average 11.1 weeks. Similar to group one the season for regeneration activities was less than one month. By the last week of December 23% of the total roundwood volume was cut (Fig. 8). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 60 and 96% respectively. The average roundwood cut for Owner Group 3 (forest properties) was 1260 m3 (Table 2). The logging season lasted on the average 13.2 weeks, and for most of the owners the regeneration activities lasted less than one month. By the last week of December 35% of the total roundwood volume was cut (Fig. 9). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 52 and 75 % respectively. The roundwood cut for Owner Group 4 (forest properties owned by forest industry) was 80926 m3 per property (Table 2). For this group the logging season lasted 46.8 weeks. Unlike the first three groups, the season for regeneration activities lasted more than two months. By the last week of December 42% of the total roundwood volume was cut (Fig. 10). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 60 and 75 % respectively. Concerning the properties of Owner Group 5 (forest properties owned by public authorities) the average roundwood cut was 19667 m3 (Table 2), the logging season was average 40.6 weeks and regeneration activities lasted more than two months. By the last week of December 27% of the total roundwood volume was cut (Fig. 11). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 44 and 63 % respectively. The total roundwood cut for the five groups was 1.36 mill. m3. By the last week of December 36% of the total roundwood volume was cut (Fig. 12). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 54 and 71% respectively. For all the owner groups timber was transported immediately after the cutting. Relatively small volume was stored in the forest at any time (Figs. 7 - 12).
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen har vært å belyse hvor stor andel av ospetømmeret som er egnet til skurlastproduksjon, hvilken tømmerdimensjon og kvalitet man kan forvente og eventuelle forhold som vanskeliggjør utnyttelse av osp til skurlastproduksjon. Undersøkelsen er utført i kommunene Froland, Tvedestrand og Vegårshei i Aust-Agder. Registreringene ble i det vesentlige foretatt i tilfeldig utvalgte bestand- ialt 58 bestand. I hvert bestand ble det lagt ut 400 m2 store prøveflater (sirkelflater). Innen hver prøveflate ble diameter i brysthøyde og høyde målt på alle trær med brysthøydediameter større enn 5 cm. På de trær som inneholdt skurtømmer, ble bestandspåvirkning, høyde til kronegrense, kvist og skurstokkenes lengde og kvalitet registrert. Tilfeldig utvalgte prøvetrær innen hver prøveflate ble felt, og skurtømmerdelen kappet i 1 m\"s seksjoner. På prøvetrærne ble diametre (ved rotavskjær og i toppen av hver 1 m\"s seksjon), alder, barktykkelse, krok, kvist og evt. skader (insektskader og råte/misfarging) registrert. For de trær som inneholdt skurtømmer, var midlere brysthøydediameter 24,8 cm, midlere høyde 19,2 m og midlere stammevolum 508,2 dm3. Midlere kronehøyde og kronelengde var henholdsvis 10,3 m og 45,9%. Midlere avstand fra rotavskjær til nederste tørre og friske kvist var henholdsvis 2,7 og 10,1 m. Midlere antall tørre og friske kvister innen den kvistrikeste 1,5 m\"s seksjon var henholdsvis 6,9 og 0,2. Største antallet av tørrkvister (3,7) forekom i høydenivå 20,1-30% av trehøyden. Antall friske kvister var størst (0,3) i høydenivå 40,1-50% av trehøyden. Kvistdiameter 1-2,9 cm var vanligst for tørrkvist. For frisk kvist var kvistdiameter 3-5 cm dominerende. Kvistdiameteren økte med høyden over rotavskjær. Dobbel barktykkelse i brysthøyde var i middel 25,0 mm. Henholdsvis 10,7 og 21,4% av prøvetrærne var angrepet av stor ospebukk og ospevedflue. I 82% av prøvetrærne forekom det råte/misfarging. Hos 49% av disse trærne utgjorde utbredelsen av råte/misfarging mindre enn 5% av stokkvolumet. Rotstokkenes midlere midt- og toppdiameter var henholdsvis 23,8 og 21,2 cm (m.b.). For midt- og toppstokker var de tilsvarende diametre 20,1 og 17,6 cm (m.b.). Stokklengden var i gjennomsnitt 3,7 og 3,4 m for henholdsvis rotstokker og midt-/toppstokker. Midlere stokkvolum med bark var 197,3 dm3 for rotstokker og 174,4 dm3 for midt-/toppstokker. Skurtømmerandelen basert på ytre kriterier (dimensjon, kvist, krok m.v.) var i gjennomsnitt 62,6%. Når man tok hensyn til råte/misfarging, ble andelen skurtømmer redusert til 35,3%. Når det gjelder rotstokker, ble ca. 11% av stokkantallet, eller ca. 22,5% av volumet, klassifisert innenfor de to beste kvalitetsklasser. Tilsvarende tall for midt- og toppstokker var henholdsvis 3,0 og 3,3%. For liten dimensjon var den hyppigste årsak til sortimentsovergang fra skurtømmer til massevirke. Midlere krok (pilhøyde) var henholdsvis 3,8 (P2) og 6,1 cm (P4).
Forfattere
Tollef RudenSammendrag
Foranledningen til dette arbeidet var en henvendelse fra cand. fil. Øystein Bottolfsen, Stokmarknes. Han skaffet til veie borprøver fra opptil 600 år gamle furuer i Vesterålen og ville vite hva årringene kunne fortelle om klimaet i Vesterålen fra 1700 til 1850. Av de tilsendte prøvene kunne jeg bruke ni prøver fra ialt syv trær. Jeg er klar over at dette materialet er i knappeste laget, men det var nå en gang det jeg hadde å arbeide med. Det som ble målt var årringbreddene, høstvedbreddene i % av årringbredden, høstvedstyrken etter en skjønsmessig skala 0-8 samt antall harpikskanaler i høstveden pr. 8 mm periferi.Materialet ble sammenliknet med Asbjørn Ordings årringindekser fra Steigen (Ording 1941). Det forholdsvis gode samsvaret sannsynliggjør at årstallene for årringseriene er korrekte. For å få et begrep om forholdet mellom årringobservasjoner og klimafaktorer i denne del av landet, har jeg sammenliknet meteorologiske tall fra Svolvær med årringserier 1901-1932. På grunnlag av disse sammenlikningene har jeg forsøkt å beskrive klimautviklingen i tida 1701-1850 for Vesterålen. Til vurdering av klimavekslingene, på grunnlag av årringdata, er det heftet en del svakheter. Fordi årringbreddene må korrigeres for alderseffekt, vil det samtidig bli korrigert vekk effekten av en mulig langtidsforandring i klimaet. Dessuten kan det oppstå feilkilder i bedømmelse også av kortvarige klimavekslinger på grunn av hogstinngrep, insektangrep og soppsykdommer. Det ser ikke ut for at slike forstyrrende momenter har hatt noen særlig effekt på materialet fra Forfjorddalen.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
During the 1980/81 logging year (August - July) the wood supply, wood consumption and wood stock are calculated for the different forest industry groups. The investigation is based upon interviews of 73 sawmills with a total wood consumption of 2.91 mill. m3, 17 pulpmills with total wood consumption (roundwood and chips) of 2.72 mill. m3, and 10 board mills with total wood consumption of 0.45 mill. m3 (All volume measurements are based upon volume without bark). Sawmills. The average volume of wood used per mill was 39800 m3. Of the domestic wood supply (38400 m3) 88.5% was whitewood, 11.2% baltic redwood and 0.3% wood from broadleaf species. During the logging year the monthly wood supply increased from 4.5% in August to 13.8% in March (Fig. 5). From March to July the supply decreased. July supply was 6.1% of the total annual delivery. Of the total supply of wood to the sawmill industry, 71% was delivery timber. Pulp Industry. The average mill supply of roundwood and chips was 132000 m3 and 80800 m3 respectively. Of the domestic roundwood supply (116685 m3) 88.8% was whitewood, 3.9% baltic redwood and 7.3% was broadleaf species. The roundwood supply during the logging year was relatively high in the summer and low in the winter (Fig. 5). Chips supply was lowest in July, but otherwise the monthly supply varied little. Seventy-five per cent of the total wood supply was delivery timber. Board Mill. The average supply of roundwood and chips was 26400 m3 and 48400 m3 respectively. Of the domestic roundwood (26300 m3) 20.3% was whitewood, 39.7% baltic redwood and 40.0% was broadleaf species (mainly birch). The supply of roundwood to the board industry during the logging year varied greatly from month to month with peaks in September, March and June (Fig. 5). The roundwood supply was lowest in December and July. The supply of chips was highest in March and lowest in December. Of the total wood supply to the board industry, about 98% was delivery timber. The average consumption of wood in a sawmill was 38600 m3. In the period of August to June consumption varied between 8 and 10% per month of the total yearly consumption (Fig. 6). The consumption was lowest in the month of July. In the pulp industry the consumption of roundwood and chips per mill was 142700 m3 and 86700 m3 respectively. The consumption varied a little (between 8 and 9% per month) in the period from August to June (Fig. 6). Only 7% was consumed in July. The average consumption in a board mill was 21100 m3 of roundwood and 45400 m3 chips. In the August - June period the consumption varied between 7 and 10% per month (Fig. 6). Consumption in the month of July was relatively low (2.7% ). The average stock capacity in the sawmill industry was 12400 m3 per mill. Stock decreased in the period from August through November (Fig. 7), and increased in the period December - March. A following reduction occured in April and May, followed by a new increase in June and July. In the sawmill industry 49% of the mills used water sprinkling for storing timber and 11% used `the water-storing method`. The stock capasity per mill in the pulp industry was 60000 m3 of roundwood and 60000 m3 chips. The stock increased in the period from August through November (Fig. 8). From December through April the stock decreased, followed by a new increase until July. In the pulp industry 59% of the mills used water sprinkling and 42% used water-storing as the storing method. The stock capasity per mill in the board industry was 14600 m3 of roundwood and 10600 m3 chips. The wood stock increased in the period from August through October (Fig. 9). The stock was reduced in the period from November through February, followed by a new increase from March to July. None of the mills in the board industry used water sprinkling or water storing methods.
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
As in Western Norway, the deciduous trees play a more important role in North Norway than in the rest of the country. Except for some inconsiderable occurrences in the eastern part of Finnmark, Norway spruce does not exist originally north of the Polar circle. However, an afforestation is going on, which usually means conversion of birch forest to spruce plantations (80-90% Picea abies). In the period 1955 to 1963, 11 experimental plots were laid out at different vegetation types and under various climatic conditions (Tables 1 and 2). The vegetation types have been classified and coded according to Kielland-Lund (1981): 8: Vaccinio-Pinetum boreale. 13: Eu-Piceetum abietis a) Subass: myrtilletosum b) Subass: dryopteridetosum c) Subass: athyrietosum 14: Melico nutantis-Picceetum abietis b) Subass: typicum c) Subass: aconitetosum. The main objective of the investigations was to study survival, growth and damages to plants established under a shelterwood of birch (Betula pubescens) compared to planting at clear cut. Fig. 2 illustrates the principles of the experimental plans. The provenance P1 (Rana) is used as standard provenance of Picea abies at all plots. Picea abies has been regarded as the most important tree species in the experiments, since this species dominates the plantations in the afforestation. On sites rich of grass and herbs (up to one meter in height), shelterwood is necessary to achieve a satisfying result. Use of shelter trees is also necessary at areas exposed to early and late frosts and in steep terrain with a deep snow cover (> 1 m). Differences in ground vegetation together with damages by frost and small rodents (esp. Microtus agrestis L. and Euotomys rutilus) are the main reasons for higher survival percentage under shelterwood compared to clear cut. Besides shelterwood, the choice of provenance is very important. Well adapted northern provenances have turned out to be less attacked of voles than southern unfitted provenances. On good sites the height development of spruce plants is better under shelterwood the first years after planting. About 150 shelter trees per hectare seems to be sufficient when the shelter trees represent the biggest trees in mature stands of birch at these northern latitudes (See plots T.32, T.37 and T.55 in Table 2). In steep terrain with a deep snow cover in winter, a higher number of shelter trees is necessary (Plot N.4). When cutting the shelter trees, the mean height of the spruce plants can vary from one to three meters, depending on soil site, local climate, terrain, snow conditions and density of shelterwood. At steep terrain with deep snow cover, it can be necessary to keep the shelter trees even longer. At dry soil sites and localities where the risk of frost damages is small, the shelter trees can be cut before the plant height is one meter.
Forfattere
Tore Kaasen Jon DietrichsonSammendrag
I 1969 ble det plantet tre treslagsforsøk i Aust-Agder. Feltene ligger 4, 26 og 35 km fra Sørlandskysten, 70, 230 og 270 m o.h. og på gode boniteter (Tabell 1). Treslagene er gran, hvitgran, svartgran, fjelledelgran, douglasgran og contortafuru. Av hvert treslag er det seks provenienser. Hele materialet, dvs. 36 ulike sortskategorier, er plantet på alle tre stedene. Forsøkene er blitt fulgt med målinger fram til 1984. Våren 1971 ble det foretatt klassifikasjon av tidligheten på alle treslagene unntatt contortafuru. Fra våren 1972 og 10 uker utover sommeren ble skuddstrekningen målt på samtlige sorter. I 1975, \"80 og \"84 ble det foretatt høydemålinger. I 1984 ble det i tillegg foretatt en klassifisering av stammefeil og skader. Resultatene er vurdert og relatert til feltforsøkenes beliggenhet og klima. Contortafuru er det treslaget som gjennomsnittlig har vokst best på alle felt. Deretter følger svartgran og gran. Alle de øvrige er underlegne. Mellom treslagene er det påvist svært store forskjeller i vekstrytme, overlevelse, skader og vekstutvikling. Hvis en tar hensyn til dette er gran det beste skogstreet. De forskjellige treslagene har som ventet ulik toleranse til de tre vokseplassene. Det vil si at det er et klart samspill mellom treslag og planteplass. Særlig er jordsmonnet og klimaet på et av feltene, Jerpedalslia, for dårlig for de prøvete granproveniensene (Fig. 7). I tillegg til valg av beste treslag på mest passende planteplass er valg av best mulig proveniens viktig. Det er for eksempel påvist høydevekstforskjeller på opptil 80 % mellom provenienser av fjelledelgran. Forskjeller på ca. 20-30 % er svært vanlig innen de øvrige treslagene. Forskjellene er statistisk sett signifikante, og det er lite samspill. Det vil si at den proveniens innen et gitt treslag som vokser best eller dårligst på et sted oftest også vil gjøre dette på alle de andre stedene (Fig. 7). Variasjonen i tidlighet og skuddstrekningsforløp viser klart at forskjellige treslag og provenienser har ulike forutsetninger for å utnytte vekstklimaet på de undersøkte plantestedene. Mellom de tre stedene, seks treslagene og seks proveniensene av hver, ble det i ekstreme tilfeller påvist tidsforskjeller i vekstutviklingen på ca. seks uker. Arbeidet viser viktigheten av at dyrkningsverdien av alle plantematerialer blir testet på forhånd.
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Ut fra antagelsen om at skogplanteproduksjon i dagens system er en labil virksomhet, blir enhver hendelse på enkeltplantenivå av stor betydning for produksjonsresultatet. Dette nødvendiggjør en beskrivelse av dyrkningssystemets enkelte deler før de sammenholdes med plantenes preferanser. De fysiske forhold i rotsonen har historisk vært det store problem ved dyrking av planter i potter. Rotdød, slik den opptrer i norske skogplanteskoler, er i et slikt perspektiv et typisk fenomen. For å karakterisere forhold som tilbys plantene, ble vekstmediets volum, volumstabilitet, tetthet og innblanding av perlite i torv (askekonsentrasjon) estimert i 11 planteskoler. De absolutte nivåer og variasjonen i disse parametrene varierte fra planteskole til planteskole. I hovedsak var variasjonene like store innen som mellom planteskoler. I flere tilfeller antydet observasjonsverdiene små muligheter til å gjennomføre dyrkningen uten å forvente skader.En testmetode for vekstmedia foreslåes i rapporten. Metoden er en teoretisk enkel kombinering av tetthet og askekonsentrasjon hvor koeffesientene i en rettlinjet regresjon brukes for å karakterisere mediaegenskapene i dyrkningssammenheng. Reduksjon av variasjonen brukes tilsvarende som et mål for presisjon under preparering og fylling. Metoden kan anvendes for å karakterisere torvtyper i blanding med perlite og fordele årsakene til variasjoner i tetthet mellom blandingsforhold, pakningstetthet og teknisk pålitelighet.