Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Rapporten er skrevet som en generell orientering om Hirkjølen Forsøksområde for personer som vil studere geologi, flora, fauna eller skogbruk innen området. Forsøksområdet ligger mellom 740 og 1160 m o.h. Arealet er vel 14.000 dekar og av dette er 11.500 dekar skog.Øst- og vestlia består vesentlig av granskog som gradvis går over i bjørk mot tregrensen og mot dalbunnen. I lavereliggende områder og i sydlia er det furubestand eller blandingsbestand av furu, gran og bjørk. Fjellgrunnen er delvis næringsfattig sparagmitt og delvis kalkrike skifre og kalkstein. Dette gir store og interessante variasjoner i jordbunnsforhold og vegetasjon. Sydvendte, bratte skrenter med kalkrike vannsig gir svært frodige vegetasjonssamfunn, også oppe i den lavalpine sonen. Elg, rein og en rekke andre arter av pattedyr og fugler er vanlige innen forsøksområdet. To tre hundre år gamle setergrender var i bruk frem til 1950-årene. Det er dessuten en rekke fangstgroper for elg, blestergroper for jernutvinning og andre fortidsminner her. Under ledelse av professor, dr. Elias Mork, ble det gjennomført grundige registreringer av jordbunnsforhold, vegetasjon, klima og foryngelsesmuligheter i perioden 1931 til 1967. Det viste seg at skoggrensen mot fjellet i det vesentlige er bestemt av veksttidens lengde. Skogløse partier i dalbunnen skyldes at frost dreper plantene mens de er i vekst om sommeren. For gran ligger skoggrensen mot fjellet på mellom 900 og vel 1000 m o.h., avhengig av helningsretning, mens bjørk danner skog opptil 100 m høyere. Lave sommertemperaturer fører til at gran har gode frøår med meget lange mellomrom, mens furu har noe modent frø de fleste årene. Som ledd i lønnsomt skogbruk, kan gran derfor bare forynges naturlig i sydhelling med godt lokalklima og gunstige spirebetingelser. På grunn av klimaet er furu sterkt rammet av soppsykdommer. Det er derfor mulig å få tilstrekkelig tette naturlige foryngelser av furu også bare i de laveste områdene og i sydhelling. Under kapitlet \"Plantesamfunn\" er det diskutert hvilke vegetasjonstyper som grovt sett passer for naturlig foryngelse av disse treslagene. Det finnes vellykkede kulturer av fremmede treslag i forskjellige høydelag. Generelle flerbrukshensyn skal legges til grunn for skogbehandlingen. Disse er spesifisert i et eget avsnitt. Området skal brukes som demonstrasjonsområde for flersidig bruk og for økologiske forhold i fjellskog. Dette krever vern av typeområder som kontrollområder for senere forskning bl.a. om virkninger av bestandsskogbruket. Ellers legges vekt på å demonstrere riktig og feil behandling av fjellskog for å øke forståelsen av hvordan slik skog kan behandles og hvilke skranker som finnes for valg av alternativer. Det blir anlagt naturstier for forskjellige målgrupper som et ledd i dette arbeidet. Stienes \"faglige\" innhold blir beskrevet i illustrerte foldere for hver enkelt av dem. Det er etablert to slike stier, og det blir utdannet guider for dem som ønsker veiledning ut over innholdet i folderne.
Forfattere
Hans Fredrik Hoen Tron EidSammendrag
This report describes a model for economical and biological analysis of long term investment- and felling strategies for a forest. The model might also be used in applied long term forest planning.The model is programmed in FORTRAN77 and can be executed on IBM-compatible personal computers with a mathematical coprosessor. Execution can be done under MS-DOS v3.3 or OS-2 vl.l.The model utilizes a combination of simulations and linear programming. Minos version 5.1 is used to solve the linear programming problem. The stand simulator projects the future development of a stand, i.e. diameter-, height-, volume-, and value increment over time. The user is not bound to follow a certain thinning programme or certain rotation ages, i.e. many different treatment schedules including different thinning programmes and rotation ages can be calculated.The calculations are done in steps of 5- or 10-year periods. The simulation of stand development is done for a specified number of periods, decided by the user depending on how far into the future it is desireable to do the predictions. The simulations are monitored from a data file where the treatments during the young growth phase and treatments like thinnings and final fellings are defined.Certain criteria deciding when the different treatments are allowed are also defined here. These criteria are based on the condition of the forest; age, number of trees, height, site class, etc. A data base for establishing new stands is connected to the model. This is used for initialization of new stands after final fellings. Both planting and natural regeneration can be simulated for the same stand in the same computer run.The increment models are based on the \"mean tree. The mean tree is characterized by the variables basal area mean diameter (Dg), and the basal area weighted mean height (H1). Price- and cost calculations are based on the mean tree. A net present value is calculated for all treatment schedules. The value of the ending inventory is included.Linear programming is used to select the best combination of stand treatment schedules (activities) for the whole forest. This evaluation is done considering the objective and the restrictions imposed on the forest activity. Column generation is applied to handle large problems, which are unsolvable with current PC-technology.The problem is then solved in many steps; only parts of the treatment schedules are chosen from the total LP-matrix and this sub-problem is solved. The \"shadow prices\" from the dual solution of the sub-problem are utilized to evaluate the rest of the treatment schedules in the total LP-matrix, and those with potential of improving the objective function are inserted to a new sub-problem.The new sub-problem is solved and the procedure is repeated until the potential increase for the whole problem is less than 0.1%, i.e. maximum increase for each stand summed over the whole forest in relation to the objective function value of the present solution.Many different problems can be formulated and solved as a LP-problem. Important parameteres which can be included as restrictions and/or in the objective are; net present value, periodic total fellings, periodic clear cuttings, thinnings, removal of sawlogs and pulpwood, net income and volume of remaining trees after treatment in each period. Decision problems which can be solved are; maximum net present value (at a given interest rate), non-declining quantity- or income path, maximum-, minimum-, absolute-, or interval values connected to one or more of the parameters included as restrictions and/or object value.
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Rapporten redegjør for resultatene fra et feltforsøk hvor det er foretatt markberedning ved hjelp av et haugleggingsaggregat. Planter i hauger er sammenlignet med planter i urørt vegetasjon. Effekten av punktgjødsling samme år som plantene er satt ut, er også undersøkt. Plantene er satt ut både på snauflate og under bjørkeskjerm. Resultatene omfatter overlevelse, høydeutvikling og skader i de 8 første vegetasjonsperiodene etter utplanting. Av de ulike hjelpetiltak er det funnet størst forskjell i overlevelse mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Det er opp til 20-25 % større overlevelse ved hauglegging. Overlevelsen er også større under skjerm enn på flate.Gjødsling av planter i urørt vegetasjon har hatt en negativ effekt på overlevelsen. Størst høydeforskjell er funnet mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Forskjellen etter 8 år tilsvarer ca. 3 års høydetilvekst. Mellom gjødslete og ugjødslete planter er det liten høydeforskjell. Planter under skjerm har litt bedre høyder enn på flate. Størst skader er forårsaket av mus. Skadene er størst der det er gjødslet rundt planter i urørt vegetasjon. Det er registrert noe vårvinterskader (varmeskytte) hvert år. Flest slike skader er funnet etter år med lave sommertemperaturer.Skadeprosenten er høyest på flate. Skader etter beitende sau i forsøksområdet har forekommet på grunn av tråkk eller bitt. Flest tråkkskader er funnet der det er markberedd. Det er flere bittskader på flate enn under skjerm.
Forfattere
Hans Grønlien Erik StenhammerSammendrag
At Trysil Tre/Trysil Kommuneskoger a district heating plant was built in 1980, based on combustion of secondary products from the forest. A substantial part of the fuel requirement for this plant is presently supplied by bark from bark terminals along the Trysil river. However, if the floating along the Trysil river is discontinued, equivalent amounts of fuel must be obtained from other sources.Logging residues from logging in own forests might therefore be an interesting alternative. This formed part of the back-ground for the project \"Logging residues used for fuel\". The objective of the project was to establish the following: A: Calculate the cost of production and transportation of chips from logging residues after final felling. B: Register the amount of logging residues available and investigate the moisture content, quality and heating value of the chips. C: Estimate how the combination of chips from logging residues and bark effects the combustion process in the heating plant.The samples were collected at sixteen experimental areas in two different stands of spruce in Trysil (approx. altitude 600 m). The experiment included fresh logging residues as well as residues stored (dried) from June until September.Two different operational procedures were studied:Operational procedure 1: The logging residues were collected and chipped at the logging site by an off-road chipper, transported to road and transferred into containers. When using operational procedure 1, the result was 22 m3 loose per net productive hour (Eo) Operational procedure 2: The logging residues were collected at the logging site by a forwarder, transported to road and unloaded in a heap. From the heap it was chipped, transported and transferred into containers by a chipper. When using operational procedure 2, the result was 12 m3 loose per Eo hour. A study on consumption of time when using operational procedure 1 for logging residues outside the experimental areas, showed an average result of 18 m3 loose per Eo hour. Total cost of operation and transportation to the consumer is estimated to 73 NOK per m3 loose for operational procedure 1, and 111 NOK per m3 loose for operational procedure 2.Cost estimates are based on investments in machines and equipment with a five year depreciation period and the following assumptions: Off-road transport - 300 m Road transport - 20 km 30 % delays If a contract was let, the costs would be 55 NOK per m3 loose when using operational procedure 1, and 86 NOK per m3 loose when using operational procedure 2. The amount of chipped logging residues varied from 12.6 to 27.4 m3 loose per 1000 m2.The ratio between measured solid volume of timber (m3 solid with bark) and practical available volume of chips from logging residues (m3 loose) was approximately 1:1 in average for all the experimental areas. When using either one of the operational procedures, about 80 per cent of the logging residues was collected, and the remainder was left at the logging site.There was little difference in the moisture content between chips from fresh and stored logging residues. The average moisture content of the total amount of chips was 48.2 per cent, with a standard deviation of 3.7 percentage points. The samples for fraction analysis contained an average of approximately 25 per cent needles. Based on the volume of chips measured in the container of the chipper, the raw density and the dry density were calculated to 320 kg per m3 loose and 165 kg per m3 loose respectively.During transportation from forest to industrial site (approx. 25 km), the chips were compressed so that the volume decreased by 7.75 per cent in average for all the loads. Based on the volume measured at the industrial site, the raw density was 350 kg per m3 loose and the dry density was 180 kg per m3 loose. The effective calorific value (Weff) is calculated to 872 kWh per m3 loose after measuring at the industrial site.Cost of fuel delivered to consumer:Solicited contract, operational procedure 1 approx. 8 0.01 NOK per kWh Solicited contract, operational procedure 2 approx. 12 0.01 NOK per kWh Investment cost estimate, operational procedure 1 approx. 11 0.01 NOK per kWhInvestment cost estimate, operational procedure 2 approx. 16 0.01 NOK per kWh After approximately five months of storage at the industrial site, the chips were mixed with some shavings and used in a heating experiment. The moisture content of the chips after storage varied over the range of samples from 27 to 61 per cent, with an average of 51 per cent.Compared to using bark with the same moisture content, heating with logging residues can be characterized in the following way, using qualitative criteria: The heating plant at Trysil Tre consists of a preheat burner with top loading where the fuel slides down towards the sides of the burner. If the fuel has a poor structure, this will give a poor distribution with a possible air flow along the sides of the burner. By using chips from logging residues the possibility of unwanted air flow is reduced. Chips had a more even structure and gave a better distribution in the burner. Chips from logging residues are therefore very suitable as fuel in the heating plant at Trysil Tre.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke tidsforbruket ved stammekvisting av sitkagran i bestand med forskjellig kvistighet og å sammenligne tidsforbruket mellom manuelt og motormanuelt kvistingsutstyr. Tidsstudiene ble utført i fire bestand: ett på Andøya i Nordland (1), ett på Holsnøy (2) og to på Fitjar (3 og 4) i Hordaland.Terrengforholdene var noe vanskeligere i bestand nr. 4 enn i de andre bestandene. Kvisting av i alt 702 trær ble tidsstudert. I alle bestand var det vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Hos noen trær var de nederste greinene døde, men disse greinene var relativt ferske slik at de ikke skilte seg vesentlig fra grønne greiner kvistingsmessig. Følgende utstyr ble prøvd: snekkersag (Sl), greinsag med skjøtbart skaft (S2), greinsaks montert på 2,5 m skaft (Sa), luftdrevet handsaks (Ll) og luftdrevet saks montert på 2,5 m skaft(L2). Arbeidet ble utført av to aperatører, som begge har lang erfaring med kvistingsarbeid. Forskjellen i tidsforbruk mellom personene var så liten at det ikke var noen grunn til å skille mellom disse. Det var betydelige forskjeller i kvistetid pr. m mellom bestandene. Forskjellen mellom bestand med fin- og grov kvist var ca. 70% for kvisting med snekkersag. Tilsvarende forskjell for bestand kvistet med greinsaks var ca. 60%. En sammenligning av tidsforbruket ved stammekvisting av furu, gran og sitkagran viste at tidsforbruket var betydelig høyere for sitkagran enn for furu og gran. Ved kvisting fra rota og opp til ca. 2m med snekkersag, var forskjellen mellom sitkagran og furu ca. 150%, mens forskjellen mellom sitkagran og gran var ca. 35%. Tilsvarende forskjeller ved bruk av luftdrevet handsaks var henholdsvis ca. 133% og ca. 33%. Kvistetida pr. m økte med kvistdiameteren både for snekkersag og for luftdrevet handsaks. For sistnevnte utstyr var imidlertid ikke forskjellen mellom kvistdiameterklassene signifikant. Prestasjonene var betydelig mer avhengig av kvistdiameteren ved bruk av snekkersag enn ved bruk av luftdrevet handsaks. Variansanalyser viste at tidsforbruket var signifikant lavere for motormanuelt utstyr enn for manuelt utstyr. Dette gjaldt både tidsforbruket ved selve kvisteoperasjonen (TID1/m) og tidsforbruket når også medgått tid til trevalg/gange, utdraging/inndraging/ordning av slange, start/stopp av kompressor og skjøting av skaft ble medregnet (TID2/m). Regresjonsanalyser hvor variablene brysthøydediameter (D1,3), antall greinkranser pr. m (Ngk/m) og forholdet mellom trehøyde og brysthøydediameter (Th/D1,3) inngikk, viste at antall greinkranser pr. m var den variabelen som influerte mest uå tidsforbruket ved stammekvisting.
1989
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Formålet med forsøket har vært å undersøke hvordan stubbehøyden påvirker stubbeskudd foryngelsen av hengebjørk (Betula pendula Roth.) Forsøket ble utlagt i et felt med seks år gamle bjørketrær fra et tidligere proveniensavkomforsøk. Ved seks ulike tidspunkt, mai, juni, juli, august og september 1981 og februar 1982, ble det hogd en stripe fra en ende av feltet. Stripen var delt inn i fire ruter med 24-40 trær på hver rute. Alle trær i en rute ble skåret av ved samme stubbehøyde, henholdsvis 0, 10, 30 eller 60 cm over marknivå. I oktober 1981 ble det registret hvor mange stubber som hadde satt skudd, hvor mange stubber som hadde dødd, antall skudd på hver stubbe, plassering på stubben, skuddenes diameter ved basis og høyde. Registreringene ble gjentatt høsten 1983 og høsten 1987. På grunnlag av disse tallene ble det regnet ut frekvens levende stubber og stubber med skudd, rute-middeltall for diameter og høyde og det ble anslått et rutemiddeltall for totalt skuddvolum. Forsøket ble analysert ved bruk av toveis variansanalyse, med effekten av hogstidspunket betraktet som fast blokkeffekt. Analysene viste at frekvensen av skuddskytende stubber og antall skudd pr stubbe økte linert med stubbehøyden. På de høyeste stubbene var mange av skuddene små og døde, slik at det var ingen effekt av stubbehøyden på skuddantallet etter 6 år. Av 0 cm høye stubber overlevde 85 % de tre første vekstsesongene mot 96 % av de 60 cm høye. Når det gjaldt diameter og høyde vekst, var det en tendens til at skudd på 30 cm høye stubber vokste mest den første vekstsesongen. Men i middel for to neste vekstsessongene, 1982-83, var skuddenes diameter og høydetilvekst størst på de laveste stubbene og avtok med økende stubbehøyde. For perioden 1984-87 ble det ikke funnet noen sikre forskjeller i tilveksten. Det ble heller ikke påvist forskjeller i produsert skuddvolum, dette gjaldt både for perioden 1982-83 og 1984-87. Det er trolig at et høyere skuddantall på høye stubber utliknet den større tilveksten av hvert enkelt skudd på lave stubber. Nåværende utstyr for å høste stubbeskudd er konstruert for å stubbe lavt. Forsøket tyder ikke på at det er grunn til å endre ved dette. Når det gjelder ryddingshogst av bjørk gir allikevel forsøket grunnlag for hevde at det bør stubbes lavt.
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Under intensiveringen av skogreisingsarbeidet i Troms og Finnmark i 1950-årene, ble det spørsmål om man skulle bruke kystprovenienser i furukulturer i distrikter med mer kystpreget klima utenfor de sentrale furuskogområdene. For å belyse dette nærmere, ble det i perioden 1955-66 anlagt 22 felter på forskjellige voksesteder fra innlandet og ut i de ytre fjordstrøkene i landsdelen. Som standardprovenienser for innlandsstrøk ble valgt furu fra Målselv i indre Troms. For ytre strøk ble valgt furu fra Grovfjord og Tranøy i ytre Troms. Siste revisjon av de enkelte felter varierer fra 21-31 vegetasjonsperioder etter utplanting. Rapporten omfatter data for overlevelse og høydeutvikling. På tre av de eldste feltene i Troms er det ved siste revisjon utført målinger også av brystdiameter og grentykkelse. På disse feltene er det derfor også gjort beregninger av volumproduksjonen til de enkelte provenienser. Resultatene fra det eldste forsøket er behandlet i en tidligere rapport (5/88). Denne rapporten må sees i sammenheng med den foreliggende. Avgangen på feltene har vært størst de første fem-seks årene etter utplanting, men først etter 15-20 år har overlevelsesprosenten stabilisert seg. Jo dårligere proveniensen er tilpasset voksestedet, jo lengre tid tar det før man kan dra sikre konklusjoner om overlevelsesevnen på det enkelte stedet. Den første rapporten har pekt på den betydning de ekstreme klimaårene har for overlevelsen på nordlige breddegrader. Resultatene viser at innlandsprovenienser som Målselv og Nordreisa med fordel kan brukes i distrikter fra innlandet og ut i de midtre fjordstrøk i stedet for kystprovenienser. I disse distriktene har beste innlandsproveniens hatt i gjennomsnitt 13,4% høyere overlevelsesprosent enn beste kystproveniens. Tilsvarende relative høydeforskjell er 14,5%. På feltene hvor totalproduksjonen er beregnet, har Målselvproveniensen 12,5% større produksjon enn beste kystproveniens. Resultatene tyder på at Tranøy er å foretrekke fremfor Grovfjord ved valg mellom disse to provenienser. Resultatene fra ett av forsøkene i Karasjok viser at provenienser fra indre Troms har gitt like god overlevelse og vekst som stedegen proveniens. Det er bare på felter i de ytre fjordstrøk at kystproveniensene er like bra eller bedre enn innlandsproveniensen fra Målselv. Dette er imidlertid distrikter hvor overlevelsesprosenten uansett proveniens har vært så lav at andre treslag er mer aktuelle ved eventuell planting av bartrær. Store snømengder med påfølgende angrep av snøskytte og/eller furuas gren- og knopptørke er bl.a. en vesentlig årsak til den store avgangen på feltene i de ytre fjordstrøkene. I tidligere rapport (5/88) er det klart påvist at grentykkelsen blir større når treantallet synker, og at totalproduksjonen øker med økende treantall. Imidlertid viser tilsvarende målinger på feltene i indre Troms at Målselvproveniensen har hatt større totalproduksjon og samme grentykkelse som furu fra Tranøy på tross av noe mindre treantall pr ha.
Forfattere
Bjørn LangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen Alf BakkeSammendrag
De store barkbilleangrepene i 1970-årene ga støtet til en omfattende utforskning av granbarkbillens biologi og økologi. Denne artikkelen er en oppsummering av de viktigste resultatene av denne forskningen, og inkluderer også eldre viten om arten. Artikkelen beskriver granbarkbillens livssyklus, kjemisk kommuniksjon, angrepet på trærne - herunder den rollen sopper spiller, trærnes forsvar - og hva som påvirker deres motstandskraft. Videre omtales en modell som beskriver hvordan masseangrep kan oppstå, og hvorledes slike angrep kan forebygges og bekjempes.