Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Petter Nilsen John Y. LarssonSammendrag
Formålet med undersøkelsen var å lage et system for bonitering av skogsmark ved hjelp av vegetasjonstype og enkelte egenskaper ved voksestedet. Resultater for gran- og furuskog for Sør- og Østlandet presenteres. Materialet som er bearbeidet består av 456 felt i granskog og 407 felt i furuskog. Feltene ble for det meste subjektivt utlagt langs sektorer fra kysten og innover i landet. En del felt ble også lagt i tilknytning til NIJOS sitt faste rutenett. Feltenes størrelse var ikke fast, men den innbyrdes avstanden mellom overhøydetrærne på stedet var ikke mer enn 10 meter. På hvert felt ble tre overhøydetrær høydemålt og aldersbestemt. Boniteten ble bestemt ut fra aritmetisk gjennomsnitt av brysthøydealder og høyde på disse trærne. I tillegg ble vegetasjonstypen bestemt og forhold som høyde over havet, hellingsgrad, hellingsretning, terrengform, terrengjevnhet, jorddybde, jordart, jordsmonnutvikling og geografisk beliggenhet ble notert. Multippel regresjonsteknikk ble benyttet for å analysere materialet.Boniteten på feltene (avhengig variabel) ble uttrykt ved hjelp av de registrerte egenskapene (uavhengige variabler). To funksjoner ble valgt ut som endelige funksjoner ut fra en god materialtilpasning og enkel registrering av uavhengige variabler. Nomogram for direkte bestemmelse av boniteten ved hjelp av vegetasjonstype, høyde over havet, nordlig bredde, jorddybde og terrengform er framstilt i Fig. 12-13 og 18-19. Boniteringssystemet må betraktes som et hjelpemiddel for å orientere seg om bonitetsnivået. Spesielt på snaumark, i ungskog og i uensaldret, sjiktet og topptynnet skog, vil nytten av systemet være større enn i skog som kan høyde - aldersboniteres. Prøveflater på 100 m2 størrelse kan legges ut i bestand og de aktuelle parametrene registreres på disse. Boniteten kan så bestemmes som et gjennomsnitt av boniteten på flatene. Det understrekes at feilen ved å nytte systemet i enkeltbestand, eller på mindre eiendommer for å anslå bonitet og dermed produksjonsevne, kan bli stor. Det er viktig at systemet brukes med forsiktighet.
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
The aim of this work has mainly been to study the long term consequenses of different cuttings and thinning strategies of Vardal church forest. Secondly two of the most used models for yield forecast in Norway the last years, AVVIRK1 and AVVIRK3 is compared. It was considerably differences in the balance quantity (the highest possible quantity of fellings, at a certain programme of investment in the primary forest production, until it can be permanently increased) for the two models AVVIRK1 and AVVIRK3. The balance quantity of AVVIRK1 was 20% higher than the balance quantity of AVVIRK3 (Table 8). The main reason for this was the different thinning programmes in the two models. The quantity of the thinnings was considerably higher for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model (Table 9). The quantity of the final fellings was 17% lower for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model. It is concluded that AVVIRK1 is a thinning intensive model, and that AVVIRK3 is a more realistic model with regard to thinnings. Because of the large share of young stands (cutting class II and III) the rotation age could be considerably shorter in the balance quantity period and with no risk for reducing the volume in the next 70 years. A temporary \"preservation\" of about 50% of the area in cutting class V, has only consequenses for the balance quantity if more than 10 years with preservation.
1991
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å undersøke nøyaktigheten av fotoregistrering av volum i bestand. 97 bestand i hogstklasse IV-V i Grue og Kongsvinger kommuner er totalklavet eller taksert ved en intensiv systematisk prøveflatetakst. Totalt volum med bark er beregnet ut fra de markmålte dataene. 5 trenede stereo-operatører har registrert bestandsmiddelhøyde, kronedekning og treslagsfordeling i hvert bestand i pankromatiske (svart-hvite) flybilder i målestokk 1:15000. Det er benyttet Wild B8 for alle registreringene. Bildene er tatt 0-4 år etter totalklaving. Markmålt volum er korrigert til fotograferingstidspunktet. Fotovolum er beregnet ved hjelp av volumfunksjoner utviklet av Tomter (1988). For hele materialet er standardavviket til differansene mellom foto- og markmålt volum på 24-28 % (5,1-5,9 m3/daa), og det er en systematisk feil på inntil -22 %. Den tilfeldige feilen som er funnet i dette arbeidet, er noe større enn det som er påvist i tidligere norske og svenske undersøkelser. Det er undersøkt om treslagsspesifikke gran- og furufunksjoner gir bedre tilpasning i treslagsrene bestand enn en funksjon utviklet for barskog. Den tilfeldige feilen blir tilnærmet den samme i alle funksjonene, men det er en signifikant systematisk forskjell mellom barskogfunksjonen og granfunksjonen, og mellom barskogfunksjonen og furufunksjonen.Store personavhengige systematiske feil og feil ved fototolking av treslagsfordeling i flybilder, gir likevel grunn til å anbefale at barskogfunksjonen benyttes i alle typer barskogbestand ved fototakst. Bestandene er inndelt etter hogstklasse, tetthetsklasse og bonitet. Det er funnet en signifikant forskjell i systematiske feil mellom hogstklasser for 2 av observatørene. For 4 av observatørene er det funnet en signifikant forskjell i systematiske feil mellom tetthetsklasser. Mellom bonitetsklasser er forskjellen i systematisk feil signifikant for 1 av observatørene. De systematiske feilene er mest negative i virkesrike strata. Materialet er inndelt i volumklasser på to forskjellige måter. Ved å inndele materialet etter markmålt volum, er det funnet en signifikant forskjell i den systematiske feilen mellom de ulike volumklassene for 4 av observatørene. Dette skyldes først og fremst volumfunksjonens tendens til feilprediksjon når en sorterer observasjonene etter markmålte verdier. Ved å inndele materialet etter fotomålt volum, er det påvist en signifikant forskjell mellom volumklasser for bare 1 observatør. Bestandsvise fototakster bør korrigeres mot prøveflatetakster p.g.a. systematiske feil. Hogstklasse, tetthet og bonitet synes å være egnede stratifiseringskriterier.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å undersøke nøyaktigheten ved bestandsvis bestemmelse av middeldiameter og høydeklasse ved tolking av flybilder. Dessuten beskrives en modell for bestemmelse av gjennomsnittlig bruttoverdi i bestand av hogstklasse IV-V ved hjelp av fotomålinger. Nøyaktigheten ved bruk av denne modellen blir undersøkt. 24 bestand i hogstklasse III i Gjøvik kommune og 128 bestand i hogstklasse IV-V i Gjøvik, Grue og Kongsvinger kommuner er totalklavet. Bestand med mer enn 10 % lauv er ikke representert, med unntak av 2 bestand i hogstklasse III. Høydeklasse, grunnflatemiddeldiameter (dg) og bruttoverdi er beregnet for hvert bestand på grunnlag av de markmålte dataene. Bruttoverdi er beregnet som volumveid gjennomsnittspris pr. kubikkmeter stammevolum uten bark. 5 trenede stereo-operatører har registrert bestandsmiddelhøyde, kronedekning og treslagsfordeling i hvert bestand i pankromatiske (svart-hvite) flybilder i målestokk 1:15000. Det er benyttet Wild B8 for alle registreringene. Bildene er tatt 0-4 år før totalklaving.Markmålt middeldiameter er korrigert til fotograferingstidspunktet. Grunnflatemiddeldiameter er beregnet på grunnlag av fotomålingene ved hjelp av funksjoner utviklet av Næsset (1988, 1990). Det er funnet et standardavvik til differansene mellom foto- og markmålt middeldiameter på 10-12 % (2,0-2,5 cm) i hogstklasse IV-V. Den systematiske feilen er på +8 til +19 %. Høydeklassen for gran og furu er beregnet ved hjelp av funksjoner utviklet av Næsset (1988). For gran er det funnet et standardavvik på 7-9 % (0,10-0,13 høydeklasse-enheter) i hogstklasse III-V, og en systematisk feil på mellom -7 % og -15 %. For furu er det funnet et standardavvik på 6-8 % (0,07-0,09 høydeklasse-enheter), og en systematisk feil på mellom -2 % og -9 %. Modellen for bestemmelse av gjennomsnittlig bruttoverdi i bestand av hogst klasse IV-V ved hjelp av fotomålinger er omtalt i kapittel 3. Modellen bygger på `middeltremetoden`. Bruttoverdien er beregnet ved hjelp av denne modellen i samtlige bestand av hogstklasse IV-V. Det er funnet et standardavvik på 3-6 % (11-20 kr/m3), og en systematisk feil på mellom -1 % og +3 %. På grunn av systematiske feil, er det grunn til å anbefale korreksjon av middeldiameter og høydeklasse mot en systematisk prøveflatetakst. Når fotomålingene benyttes for bestemmelse av bruttoverdi, bør dessuten også den fotomålte middelhøyden korrigeres før bruttoverdien beregnes.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag