Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Olav Granheim Finn H. BrækkeSammendrag
Verkensmosen er en ombrogen myr ved Eidsvoll i Akershus som ble grøftet i 1954, kalket og gjødslet i 1955, og bredsådd med furu- og granfrø i 1956. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel B/ha (11,5%N, 5,0%P, 17,5%K). Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av kalking og gjødsling på vegetasjonen. Dette var også utgangspunktet for de vegetasjonsanalyser som ble utført sommeren 1992. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag for arter og vegetasjonssjikt: Furumose hadde i gjennomsnitt 44% høyere dekning etter kalking. På grunn av at denne arten dominerte bunnsjiktet, hadde dette høyere dekning på kalkrutene, i gjennomsnitt 35% høyere. Tresjiktet hadde signifikant forskjellig tetthet mellom kontrollen og rutene som var tilført 4 tonn kalk/ha. NPK-gjødslingen gav følgende signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Tresjiktet samlet hadde 41% høyere dekning. Furu som var det dominerende treslaget i tresjiktet, hadde 35% høyere dekning. Feltsjiktet hadde 58% lavere dekning. Kvitlyng, røsslyng, krekling, tranebær og blokkebær hadde alle lavere dekning på ruter som var tilført NPK-gjødsel. Molte var den eneste arten i feltsjiktet som hadde økt dekning, mens i bunnsjiktet hadde torvnikkemose signifikant høyere dekning. Det ble registrert flest arter ved tilførsel av 6 tonn kalksteinsmel/ha kombinert med NPK-gjødsel på Verkensmosen.
Forfattere
Per Olav Granheim Finn H. BrækkeSammendrag
Tranmyra er en soligen myr ved Brumunddal i Hedmark som ble grøftet i 1953, deretter gjødslet og kalket i 1954. Med tanke på vekstforhold for skogproduksjon, har dreneringen av feltet vært utilfredsstillende. Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av gjødsling og kalking på vegetasjonen. Dette er verdifull kunnskap som kan nyttes når effektene av en eventuell satsing på vitalitetsgjødsling og kalking mot forsuring av skogsjord skal vurderes. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel A/ha (N-ammoniumnitrat, P-superfosfat og K-kaliumklorid). Gjødslingen gav følgende statistisk signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Gran 11,6% og tresjikt 12,1% høyere dekning, torvull 8,1% høyere dekning, blokkebær 5,7% lavere dekning, furumose 12,5% lavere dekning, filtbjørnemose 11,0% lavere dekning, bunnsjikt (moser og lav) 27,1% lavere dekning. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag: Dvergbjørk fikk gradvis økt dekning med stigende kalkmengder. Forskjellen mellom kontroll og 6 tonn kalk/ha var 8,8%. Tranebær hadde høyest dekning ved 4 tonn kalk/ha. Forskjellen var nesten signifikant (p=0,05) for molte og stormarimjelle. Molte hadde høyest dekning ved NPK-gjødsling, mens stormarimjelle hadde størst dekning ved kalking. Det ble registrert økt artsmangfold ved tilførsel av NPK-gjødsel og kalkmengder fra 4-6 tonn/ha på Tranmyra.
Forfattere
Harald Kvaalen Arild ErnstsenSammendrag
It is known that reducing the partial pressure of O2 influences the induction of somatic embryogenesis. We tested the hypothesis that O2 causes changes in the endogenous levels of exogenously supplied benzyladenine (BA) or 2,4-dichlorophenoxyacetic acid (2,4-D).Embryogenic tissue of Picea abies was incubated under reduced (2.5, 5 kPa) and ambient (21 kPa) levels of O2 for 1, 3, 7 and 11 days and the endogenous concentrations of BA and 2,4-D were measured. For all treatments the concentration of BA in the tissue increased until the third day. At day 3, the ratio of BA in the tissue relative to the initial concentration in the medium, was 3.9, 2.8 and 1.9 for tissue incubated under 2.5, 5 and 21 kPa O2, respectively. The BA concentration then declined gradually. Uptake of 2,4-D was inhibited at low O2 levels.However, 2,4-D gradually accumulated in tissue grown under hypoxia, so that high levels were reached by day 11. These shifts in the BA and 2,4-D levels also caused a transient increase in the BA to 2,4-D ratio in tissue incubated under hypoxia. Although relevant for the previously reported effects of oxygen on induction of embryogenic tissue, it is unlikely that oxygen-induced alterations in BA and 2,4-D levels alone suffice to explain these findings.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I denne undersøkelsen ble treslagsskifte fra naturskog (selvsådd furuskog og løvskog) til gran kartlagt i 20 prøveområder (3142 da hver) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsetningen var å beskrive hvordan treslagsskiftet påvirker sammensetningen av skoglandskapene på Vestlandet, og diskutere hvilke effekter dette kan ha på faunaen. I prøveområdene var 12% av det produktive naturskogsarealet treslagsskiftet, og andelen varierte mellom 0.1% og 28.5%. Hittil har derfor treslagsskiftet i liten grad ført til en oppsplitting av naturskogene. Arter knyttet til naturskog på de mest produktive marktypene opplever imidlertid en langt større grad av habitatfragmentering som følge av treslagsskifte.Av lavereliggende furuskogsområder på svært høy bonitet var 31% av arealet erstattet med gran, og i noen prøveområder var hele 50-70 % treslagsskiftet. Disse arealene bestod hovedsakelig av lågurt/småbregne-furuskog og blåbærfuruskog isprengt flekker med løvskog. Prøveområder dominert av løvskog hadde mindre treslagsskifte (4%) enn områder dominert av furuskog (14%). Flekker med løvskog i furuskogsdominerte områder var imidlertid like utsatt for treslagsskifte som furuskogen. Totalt sett var det liten forskjell mellom barskog (13%) og løvskog (11%). Ca halvparten av alle plantefelt var mindre enn 10 da.Gjennomsnittsstørrelsen for granplantefelt var 64 da, og kanter (ytteste 50m av plantefelt) mot naturskog utgjorde hele 48% av granarealet. For noen arter knyttet til naturskog vil en høy andel kanter trolig bety at effektene av treslagsskiftet vil være mindre enn tapet av naturskogshabitat skulle tilsi, fordi deler av granarealene kan innlemmes i leveområdene.De ulike artenes avhengighet av naturskog på de mest produktive marktypene, og deres respons på forskjellig landskapsmosaikk må imidlertid avklares gjennom feltstudier. Det produktive skogarealet på Vestlandet har økt med ca 55% de siste 30 årene. Nydannelsen av naturskog har vært større enn avgangen ved treslagsskifte. Økningen i skogarealet de siste tiårene er hovedsakelig et resultat av gjengroing av snauarealer i lyngheiregionen og kulturlandskap, og det er usikkert i hvilken grad slike arealer kan erstatte habitat som treslagsskiftes i mer sammenhengende, boreale skogområder på Vestlandet. Følgende satsingsområder foreslås for det videre arbeidet med faunahensyn i Vestlandsskogbruket: (1) Lokalisere og ta vare på spesielle habitattyper, (2) unngå treslagsskifte i marginale områder med god bonitet, (3) øke kvaliteten av granplantefelt som habitat, og (4) Gjennomlandskapsplanlegging tilstrebe en optimal fordeling av gran.
Forfattere
Øystein Dale K.B. Hagen J. StammSammendrag
Arbeidet er gjennomført som et forprosjekt for å kartlegge rammebetingelser, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø blant skogsmaskinentreprenører. Undersøkelsen er gjennomført i tre trinn. Trinn 1: I intervjuer med administrative ledere i skogeierforeninger og skogbedrifter (skogsjefer og driftssjefer) ble aktuelle emner innenfor prosjektets ramme analysert og diskutert. Trinn 2: I intervjuer med operative ledere i skogeierforeninger og private skogbedrifter ble det lagt vekt på å undersøke kunnskaper angående kvalitetssikring og internkontroll i forbindelse med entreprenørdrifter. I tillegg ble det kartlagt hvordan de organiserte/formidlet arbeidsoppgavene til entreprenørene. Trinn 3: Det ble gjennomført en spørreskjemaundersøkelse som omfattet 565 skogsmaskinentreprenører. Det ble oppnådd en svarprosent på 50. Datagrunnlaget som er organisert i en database omfatter 283 skogsmaskinentreprenørfirma, som disponerer 428 skogsmaskiner. Analysen av samarbeidsformene mellom entreprenører og skogeiere viste at avtalene ofte er uklare og mangelfulle. De bærer preg av å være lite forpliktende og har derfor begrenset verdi m.h.t. å sikre skogeierne et stabilt driftsapparat og entreprenørene langsiktige oppdrag. Avtalene bærer preg av at de er kommet i stand hovedsakelig for å få finansiert nyinvesteringer. Kun et mindretall av avtalene opererte med kriterier for kvaliteten av arbeidet, til tross for at de generelt forutsatte kvalitetsarbeid til konkurransedyktige priser. Avtalene er generelt mer forpliktende for entreprenørene enn for oppdragsgiverne.Undersøkelsen viste at yrkesgruppen er utsatt for store arbeidsbelastninger i form av lange dager og krevende arbeid. Omlag 50 % av førerne hadde hatt plager fra nakken, skuldrene og/eller korsryggen siste år. De aller fleste mente at plagene hadde sammenheng med arbeidet. I gjennomsnitt håndterte hvert årsverk i materialet ca. 10 000 kbm. Yrkesgruppen har gjennomgående liten utdanning i skogbruk og økonomi. Den økonomiske situasjonen er svært anstrengt for bransjen på grunn av liten egenkapital (18 % i middel) og redusert oppdragsmengde. Lav egenkapital og en slitt maskinpark vil sannsynligvis representere et problem for skogbruket med hensyn til kvalitet og sikkerhet i virkesforsyningen for fremtiden. I en situasjon med virkesoverskudd kan dette fort komme i bakgrunnen. I miljøsammenheng er det også betenkelig at det i de 2-3 siste årene ikke er gjort nyinvesteringer av betydning, noe som medfører at tunge og lite miljøvennlige maskiner preger skogbruket.Undersøkelsen viser at skogbruket mangler underlag for kalkulering av arbeidsforbruk for moderne avvirkningsmetoder. Dette er et problem både for skogeiere og entreprenører, da driftsprisene blir for lite differensierte og ikke gjenspeiler kostnadene for de enkelte drifter.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Rapporten beskriver forurensningseffekter i skogvegetasjonen i Mosjøen og omegn, relatert til fluoridutslipp fra et aluminiumverk. Resultatene er sammenholdt med kjemiske analyser av fluorid i plantedeler. Kritisk belastningsgrense er overskredet i et større område rundt aluminiumverket, hvor det er påvist sviskader på arter i skogvegetasjonen. Nærområdene til verket er de mest forurensningsbelastede, og konsentrasjonene av fluorid i blad og nåler avtar med økende avstand fra aluminiumverket. Sviskader forårsaket av fluorid er funnet på liljekonvall opp til 10 km fra aluminiumverket i hovedvindretningen. Utbredelse av sviskader, konsentrasjoner av fluorid i analyserte plantedeler og sammensetning av lav på granstammer viser at forurensninger av fluorid har forårsaket moderate vegetasjonsskader. Analyser viser godt samsvar mellom fluoridopptak i planter og visuell vurdering av skadeomfanget.
Forfattere
Tron Eid P.A. MoenSammendrag
4 site quality classification methods have been tested in young forest stands; height-age-, intercept-, vegetation- and subjective site quality classification. Two functions are applied for intercept site quality classification. One function where the site quality is based on the intercept (5 years height increment above 2.5 meter off the ground) and the tree species (intercept). And one function where also different characteristics of the growing place are included (extended intercept). Also for site quality classification by means of vegetation two different functions are applied; one which is based on vegetation type and on other characteristics of the growing place (vegetation), and one which in addition use the breast height age to explain the site quality (vegetation with age) (see also Appendix 1). The registrations are carried out on systematically distributed sample plots in 45 stands. The data are described in Table 1, 2 and 3. Table 4 shows that intercept gives significantly higher site quality than extended intercept. The mean difference for all plots is 0.5 meter. It has not been possible to point out any obvious reasons for this difference. Table 5 shows that vegetation with age gives significantly higher site quality than vegetation. The mean difference for all plots is 3.5 meter. The introduction of age as an independent variable has clearly made the site quality higher. Table 6 shows that 100 m2 sample plots give significantly higher site quality than 10 m2 sample plots both for height age and for intercept. The mean differences for all plots are 1.0 meter and 0.7 meter for the two methods. 100 m2 sample plots is recommended in practical inventories. Table 7 shows generally small differences between height-age and intercept. For the best site qualities, however, height-age gives the highest values, while intercept gives highest values for the poorest site qualities. A test, where plots with young trees (T1.3 15 years) have been excluded, does not change the relative relations between the two methods. For both methods there is a certain possibility for an overestimation of the site quality if the soil depth is tiny. Table 7 also shows that vegetation with age gives a significantly higher site quality than height-age for 2 out of 3 sites, and both for spruce and pine. The mean difference for all plots is 1.2 meter. The introduction of age as an independent variable has made the site quality higher. It might be questioned whether it has made the site quality too high. It is not possible based on the present data material, however, to give any appropriate answer to this question. Table 7 further shows that subjective site quality classification gives significantly lower values than height-age, intercept and vegetation with age. Several possible reasons for the differences are pointed out. It is also quite likely to perform person-dependent systematic errors when subjective classification methods are applied. The results of this study basically point out two possible correct site quality levels in young forest stands. One possibility is that the methods height-age, intercept and vegetation with age all give an approximately correct level. The other possibility is that vegetation (without age) and subjective site quality classification give an approximately correct level. According to the discussion it is quite possible that the correct level is somewhat lower than the level indicated by height-age, vegetation with age and intercept. It is, however, less likely that the level is as low as vegetation (without age) and subjective site quality classification are indicating. Subjective site quality classification has so fare been recommended for young forest stands. This method has also been applied for practical inventories. We know that person-dependent systematic errors are usual when subjective classification methods are applied. Because of this, and based on the results of this study, it is quite likely that site quality classification in young forest stands will be done more accurate if some of the three other methods were applied.
Sammendrag
Root dieback of Picea abies (L) Karst., Norway spruce, seedlings is a serious problem in Scandinavian forest nurseries. We have chosen spruce seedlings infected with a pathogenic Pythium sp. isolate as an experimental system to study the interaction between the roots of a gymnosperm and a pathogen at the protein level. In this infection system, necroses on the hypocotyl and browning of the upper part of the roots appear within 2 days. Within 10 days the seedlings are completely wilted. Low pH soluble PR-proteins from infected and uninfected roots have been resolved on isoelectrofocusing (IEF) gels. Chitinases, chitosanases and β-1,3-glucanases have been detected enzymatically after IEF. Our results show that more than 30 different pathogenesis-related (PR) proteins accumulated in roots after pathogen infection. PR proteins of low and high isoelectric points appeared within 2 days after infection. In uninfected plants, only one acidic protein was detected. Eight different isoforms of chitinases accumulated after pathogen infection. Two acidic chitinases were constitutively expressed, and one of these strongly accumulated following pathogen infection. Three chitosanase activities were observed in infected plants, while no chitosanase activity was detected in uninfected plants. Also, no β-1,3-glucanase activity was observed in uninfected plants. One acidic β-1,3-glucanase was detected in infected roots after the second day of infection. A second acidic β-1,3-glucanase of relatively higher pI was detected on the fourth day. To our knowledge, this is the first report describing the response of gymnosperm roots to pathogen infection at the protein level. For the first time, we show that PR proteins accumulating after pathogen infection also include chitosanases. It can be concluded from our results that although gymnosperms are evolutionarily very distant from angiosperms, in terms of the production of PR proteins the response of gymnosperm roots resembles that observed in angiosperms.
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
The main objection of the investigation was to study survival, height growth and injuries to plant material originating from different localities in the central pine forests of Troms and Finnmark (Fig. 1). The distance between the most northern and southern central pine forests in Troms and Finnmark is about 110 to 120 kilometres. On the other hand, the corresponding distance west to east is 400 to 450 kilometres.Previous investigations and experiences have shown that provenances from the inner parts of Troms have achieved good results as regards survival and height development when planted or sown in fjord districts and inner parts of Finnmark (Bergan 1988, 1989a). However, comparative studies of plants originating from all the main districts of pine forests have not been made before the present investigation.In the years 1974 to 1985, 21 test fields of Scots pine were laid out at different localities in the central districts of pine forests in Troms and Finnmark (Table 1). The seed was collected in Febr. - April 1973 from ten selected trees in different stands situated in eight of the most important districts of pine forests in this northern part of the country (Table 2, Fig. 1). The germination percentage of the seed was 90 to 97 per cent, except for the localities Bollo (80 %) and Slepelvli (75 %).The plots are divided into three groups. Group 1 includes plots where all or nearly all the localities of seed collection are represented (named \"main plots\"). Group 2 includes a section of the localities. The plots in Group 2 are situated at lower altitudes, while most of the plots in Group 3 are laid out at high altitudes. All plots have been frequently examined and heights measured until the autumn in 1991 or 1992.The Tables present the relative heights and survival percentages in the last year of inspection (Heikamelen, Nordreisa=100). The results of the main plots (Group 1) are shown in the Tables 3 to 5. As an average of the eight main plots, Table 6 shows the relative mean heights of all living trees (Htot) and a section of the highest trees (H20=889 trees per ha) together with the relative survival percentages.Analyses of variance and rangetests (Student-Newman-Keul = SNK) show that plants of seed from the smaller and most isolated districts of pine forests - Trany, Skibotn and Kvenangen - have less height growth and/or lower survival than plants from the larger districts: Mlselv, Nordreisa, Karasjok and Pasvik. The difference seems to increase at the frosty sites. The results of the plots in Groups 2 and 3 confirm the results of the main plots.Slepelvli in Mlselv has relatively small heights and low survival percentage, too. The locality of Slepelvli is relatively isolated from the rest of the pine forests in Mlselv. One outstanding feature of the climate at Skibotn and Slepelvli is the snow conditions, which are characterized by very little snow in the winter.One of the most frequent causes of a large decrease in plant survival of some of the seed collections at the plots has been attack from fungal diseases as Phacidium infestans and Gremmeniella abietina on the plants. Decrease in plant survival, especially in the first 5-6 years after cultivation, has been caused by physiological response due to extremely bad climatic conditions in some years. Injuries by frost, elk and hare have to a certain degree influenced the height development at some of the plots.The main conclusion of the investigation is as follows: By shortage of local seed in future cultivations in the central districts of pine forests in Troms and Finnmark, equally good survival and height growth will be achieved by using seed from the central pine forests at Mlselv, Nordreisa, Karasjok or Pasvik.