Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I perioden 1990-94 ble frøavlsegenskapene til åtte norske foredlingslinjer av engrapp (Poa pratensis L.), utvalgt for plenegenskaper, sammenlikna med frøavlsegenskapene til de to godkjente engrappsortene Lavang og Leikra. Forsøka ble gjennomført på Planteforsk avd. Landvik (58°21"N), og det var tre forsøksfelt med i alt seks årshøstinger. Alle sorter og foredlingslinjer ble sådd uten dekkvekst. Radavstanden var 33,3 cm og såmengden 0,5 kg/daa. Det ble prøvd to nivåer for nitrogengjødsling om våren (4 og 8 kg N/daa i to forsøk med til sammen fem årshøstinger; 5 og 9 kg N/daa i ett forsøk som på grunn av ugras bare ble høsta i tredje engår). Forsøka ble gjødsla med 5 kg N/daa om høsten. I gjennomsnitt for to nitrogennivåer og seks årshøstinger hadde fire av de åtte foredlingslinjene signifikant større frøavling enn Lavang og Leikra. De største frøavlingene ble oppnådd i `KvEr 9030" og `KvEr 9054", men ettersom sistnevnte hadde høyere poengtall for høstfarge, spreiingsevne, spireindeks og konkurranseevne mot ugras, er det tilrådd at bare `KvEr 9054" blir godkjent som ny norsk engrappsort for grøntanlegg. På grunn av stor evne til å produsere frøstengler og høy tusenfrøvekt bør `KvEr 9030" inngå i framtidige kryssingsprogram for å forbedre frøavlsegenskapene i det norske engrappmaterialet. For alle sorter sett under ett var frøavling signifikant korrelert med antall vegetative skudd ved frøhøsting (r = -0,72), antall generative skudd ved frøhøsting (r = 0,59), vekt pr utreska frøtopp (r = 0,50), halmavling (r = 0,40) og prosent legde ved frøhøsting (r = 0,39). Derimot var det ingen sikker sammenheng mellom frøavling og tusenfrøvekt. En multippel regresjonsanalyse viste at 69% av variasjonen i frøavling kunne forklares ved modellen Frøavling = -67,5 + 0,03 x Antall frøstengler pr m2 + 0,91 x vekt pr utreska frøtopp (mg). I gjennomsnitt for alle sorter og årshøstinger førte ikke økning i vårgjødslinga fra 4 til 8 eller fra 5 til 9 kg N/daa til økning av frøavling eller antall frøstengler; derimot var det en viss økning i antall vegetative skudd og i vekt pr utreska frøtopp. I middel for alle årshøstinger reagerte ikke sortene forskjellig på de to gjødselnivåene. Dette viser at optimal nitrogengjødsling til norske engrappfrøenger er rundt 10 kg N/daa, hvorav 50% bør gis om høsten.
Forfattere
Karl-Jan Erstad Shariza Ashween Bt. Moho Asharaf A Dale R TayengwaSammendrag
Flekke-/Guddalsvassdraget ligg i hovudsak i Fjaler kommune (90%), Sogn og Fjordane fylke, og vasskjemiske og biologiske data er tilgjengelege for hovudelva og delar av Guddalsområdet. Men når det gjeld sideelvane i Svinevika og Bjordal, hadde det så langt ikkje vore gjennomført noko overvakingsprogram. Som ein del av forskinga i samband med forsuring av overflatevatn i kystnære område i Noreg har dette arbeidet vore eit samarbeid mellom PLANTEFORSK Fureneset fagsenter og Raudekrossen Nordisk Verdsgymnas (RCNUWC) på Haugland i Flekke. Grunneigarar i området har også tatt del i innsamling av vassprøver. 4 stasjonar var etablert opptrøms Svinevika og 4 i Bjordal vinteren-våren 1996. Frå sommaren 1996 til januar 1997 vart det også gjennomført prøvetaking frå 5 vatn som var utspring for desse sideelvane. Dette prosjektet kunne stadfeste oppfatninga og mistankane ved Fureneset fagsenter om at innsjøane og elvane i dette området verkeleg var svært utsette for surstøt. På ettervinteren (22. februar - 21. mars 1996) låg pH-nivået ved alle dei 4 utvalde stasjonane ved Svinevika forholdsvis konstant mellom 5,2 og 5,8. 28. mars var det ein markert auke i pH-nivået, truleg p.g.a. ei dominerande grunnvassutstrøyming; det var svært kaldt i véret og isen frosen til. I løpet av den neste veka starta snøsmeltinga, og dette resulterte i eit svært tydeleg fall i pH-nivået rundt påsketider, som målt til pH 4,9-5,0 11. april. Dei følgande to vekene steig pH-nivået igjen sakte, og nådde pH 5,1-5,4 25. april. Konduktiviteten avspegla svingningane i innhald av basekation, som var på eit ekstremt lågt nivå, og mengda H+ (ved låg pH). Alkaliniteten var generelt svært låg, i stabile periodar i området 0-10 mekv./l, og negativ i periodar med surstøt. I denne seinvinterperioden viste stasjonane i Bjordal litt mindre grad av forsuring enn målt ved Svinevika. pH-nivåa rangerte frå 5,5 to 6,3. Ein pH-nedgang 7. mars, konstatert som eit klart fall til pH 5,5 i nedre del av Bjordalselva, følgde starten på snøsmeltinga i låglandet. Gjennom sursjokket ved påsketider fall pH ned til 5,5 i nedre (søre) Bjordal og til 5,1 i øvre (nordre) Bjordal. Dei 7 seriane vassprøver som var henta frå fjellvatna avslørte ein allmenn nedgang frå juni til oktober 1996, frå ein spesielt tørr sommer til regnfullt haustvér. Snøen frå byrjinga av november var utsett for sterkt regn, og eit klart pH-fall vart målt i fire vatn 17. november. Ein kaldare vinterperiode i desember syntest å stabilisere forsuringsnivået, men der var ingen pH-auke. Deretter, i midten av januar 1997 forverra kraftig regn på nytt vasskjemien, og ein vidare pH-nedgang var målt i to av tre vatn. Den tredje innsjøen låg noko høgre oppe i fjellet der snøsmeltinga hadde mindre omfang.
Forfattere
A.R.S. Kaoneka Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Mulder Petter Nilsen Arne Olav Stuanes Magne HuseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G.J JonassenSammendrag
Virkningen av ulike såmengder til engsvingelfrøeng ble undersøkt i seks feltforsøk med til sammen 16 årshøstinger på ulike steder i Sørøst-Norge i åra 1971-75. Fire forskjellige såmengder fra 0,5 til 2,0 kg ble prøvd. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom ulike såmengder, men i tredje engår var det tendens til størst frøavling ved minste såmengde. I middel for alle såmengder på fire felt som ble høsta i tre engår var gjennomsnittlig frøavling i første, andre og tredje engår henholdsvis 18, 52 og 42 kg pr daa. Den lave frøavlinga i første engår skyldes bruk av dekkvekst i gjenleggsåret.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Arne BævreSammendrag
Denne praktiske rettleiinga for dyrking av alstromeria i Norge utgjør del 2 av «Heilårsproduksjon av alstromeria (Alstroemeria x hybrida L.)», ei oppsummering og en diskusjon av 5-års forskning og studier av kulturen på Planteforsk Kvithamar. Vi har også basert råd og konklusjoner på norske alstromeriagartneres egne ideer og erfaringer og på arbeid som er utført i andre deler av prosjektet «Helårsproduksjon av snittblomster». Mye av dokumentasjonen og begrunnelsene for det som kan leses i rettleiinga, finnes i del 1, «Artshybridenes biologi og deres reaksjoner ved dyrking i regulert klima». Siden vi ennå har forsøk i gang og på langt nær har vært innom alle sider av produksjonen av alstromeria i veksthus, må en rekne med at dette er den første, men slett ikke den siste utgaven av rettleiinga. Fleire revisjoner og tillegg vil nok komme i nær framtid
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Introduksjon til et avsnitt om lav funnet på Hirkjølen. Artikkelen omfatter også en artsliste.
Forfattere
Darrell W. Ross Halvor SolheimSammendrag
Pole-size Douglas-fir (Pseudotsuga menziesii (Mirb.) Franco) were inoculated with two fungi (Ophiostoma pseudotsugae (Rumb.) von Arx and Leptographium abietinum (Peck) Wingf.) associated with the Douglas-fir beetle (Dendroctonus pseudotsugae Hopkins) to evaluate their pathogenicity. Pruning the lowermost 30% of the live crown had no effect on host tree defenses. Inoculation with O. pseudotsugae produced significantly longer lesions in the phloem and resulted in a significantly greater percentage of necrotic phloem than inoculation with L. abietinum. The percentage of occluded sapwood was also greater following O. pseudotsugae inoculations, but the difference was not statistically significant. Individual lesion lengths declined significantly with increasing inoculation density, but the total percentage of necrotic phloem increased significantly. Both fungi appeared to be better adapted to grow in sapwood than in phloem. None of the inoculated trees were dead after 5 months, but some were chlorotic with less than 30% functional sapwood within the inoculation band. The results suggest that these fungi may assist the Douglas-fir beetle in overcoming the defenses of live trees.