Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Arnfinn SkogenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Introduksjon til et kapittel om dyr, inkludert lister med pattedyr og fugler Introduction to a chapter covering animals, including lists of mammal s and birds
Forfattere
Steinar Dragland T.H AslaksenSammendrag
I årene 1993-95 ble det ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise, Nes på Hedmark utført gjødslingsforsøk i peppermynte. De to første årene ble det lagt ut grasdekke på det meste av feltet for å hemme ugrasveksten. Det ble hvert år tilført mineralgjødsel og tørket hønsegjødsel i mengder som tilsvarte 0, 7, 14 og 21 kg N/daa. Bladavlinga ble vanndampdestillert for å bestemme innholdet av eterisk olje og mengden av de viktigste komponentene i oljen. Tørrvekta av blad økte for tilførsel av opp til 21 kg N i begge gjødseltypene, men konsentrasjonen av olje viste en tendens til å minke ved sterkeste gjødsling. Avlinga av eterisk olje var i sum for tre år om lag 25 liter/daa ved bruk av 14 kg N i mineralgjødsel, mens det ble knapt 22 liter/daa ved bruk av tilsvarende N-mengde i hønsegjødsel. Innholdet av mentol var størst ved svak gjødsling. Tilførsel av 14 kg N ga olje med 60% og 63% mentol etter bruk av henholdsvis mineralgjødsel og hønsegjødsel. Mentoninnholdet var tilsvarende 37% og 34%, og var minst ved svak gjødsling. Innholdet av mentofuran varierte mellom 1% og 3%, mens innholdet av mentylacetat varierte lite omkring 1,5%. Det var ingen tydelige virkninger av gjødseltyper eller gjødselmengder på innholdet av disse to stoffene.
Forfattere
Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen Lars SvensonSammendrag
Prosjekt "Leplanting i Nord-Troms" kom igang i 1991 og ble avsluttet ved utgangen av 1996. Prosjektet har hatt som mål å finne fram til vegetasjon som egner seg til landskaps- og leformål på værharde tettsteder i Nord-Norge (Troms) ved å Prøve forskjellige plantemåter og plantesammensetninger som kan skape et attraktivt og praktisk anvendelig sentrumsmiljø. Prøve plantemateriale på en realistisk måte under nordlige klima- og jordforhold. Behov for eventuell jordforbedring skulle bli vurdert, men plantingene skulle kreve lavest mulig innsats ved etablering og vedlikehold. Gjennom prosjektet skulle en også prøve å få til et samarbeid mellom forskning, forvaltning, veiledning og bruker av kunnskaper og plantemateriale i kommunene. Prosjektet hadde over en seksårs periode (delt i to treårs perioder) en total budsjettramme på kr 1.397.000. Både Troms fylkeskommune, de tre primærkommunene Karlsøy, Nordreisa og Storfjord, Fylkeslandbrukskontoret i Troms og Planteforsk/Holt forskingssenter deltok i finansieringen. Prosjektledelsen lå ved Holt forskningssenter. Det er gjennomført observasjoner i prøveplantinger med i alt 35 arter og herkomster til følgende fire bruksformål på hvert av forsøksstedene i kommunene og ved Holt forskingssenter: trafikk, lek, vindbremsing og vindbremsing med landskapstilpassing. Det ble plantet 6 arter og herkomster av bartrær, 5 av lauvtrær og 24 av lauvfellende busker, til sammen 456 individer på ca 900 m2 areal på hvert sted. Om lag tredjeparten av artene/herkomstene var ikke eller bare i liten grad blitt prøvd tidligere så langt nord. Plantenes etablering, overvintring, sunnhet, tetthet, stammethet og tilvekst ble observert på individnivå hvert år, og plantingene ble gitt tall for leverdi, prydverdi og landskapsverdi etter som prosjektet skred fram. Plantefeltene har hatt noe varierende utvikling gjennom forsøksårene og på de ulike stedene. Årsakene til denne variasjonen kan dels føres tilbake til utsatt planting og ulik etablering i plantingsåret, dels til ulike jordbunns-, fuktighets- og klimaforhold. Ellers vil variasjonene også avspeile ulike krav og tilpasningsmuligheter hos artene/herkomstene.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Det er gitt eit litteraturoversyn over rabarbra, som har vore dyrka i Norge i om lag 150 år. Klimamessig høver rabarbra godt til dyrking i Norge. Interessa for rabarbra har auka dei seinaste åra både i Nord-Amerika, Danmark og Sverige. Det finst ei rekkje klonar av rabarbra som er spreidde kring i landet. Høgt innhald av oksalsyre i ein del klonar/sortar har vore rekna for eit problem i rabarbra. Derimot er det ønskjeleg med relativt høgt innhald av eplesyre. Samanlikna med andre grønsakslag og frukt inneheld rabarbra mykje av eplesyre. I eple ligg innhaldet i område 0.2-1.2 g pr. 100 g friskvekt medan rabarbra i ei svensk undersøkjing i middel av 78 sortar hadde 1.42 g pr. 100 g friskvekt. I ei eiga undersøkjing av 39 klonar/sortar frå Vestlandet og Rendalen i Hedmark låg verdiane for eplesyre frå 0.24 til 3.85 g pr. 100 g friskvekt. For oksaksyre låg verdiane frå 0.05-0.73 g pr. 100 g friskvekt. Det var altså stror variasjon i mengde av eplesyre og oksalsyre i det innsamla materialet. Dette kan gi grunnlag for vidare undersøkjingar. Elles er gitt tilråding om bruk av fem sortar som er testa ut i Danmark og Sverige med tanke på lågt oksalsyreinnhald og høveleg mengde eplesyre. Desse sortane er: Elmsblitz, Elmsfeuer, Marshalls Early Red, Rosenhagen, og ein dansk selesjon som ikkje har fått navn, og som inn til vidare vert kalla Spangsbjerg III 5. Det er elles gitt dyrkingsrettleiing som inneheld krav til jord, planteetablering, gjødsling, stell, hausting og driving. Tida skulle vera inne til å utvikla nye produkt innan rabarbra, både for saft, syltetøy og frosne produkt. Eplesyre har E-nummer 296 og vert nytta i ulike matvarer. Eplesyre med E-nummer 296 er vanlegvis ei blanding av L-eplesyre og D-eplesyre som er kunstig framstilt. Det er stilt spørsmål om speborn kan fordøya den kunstig framstilte D-eplesyra. Naturleg høgt innhald av L-eplesyre i rabarbra i høve til andre naturlege kjelder kan vera av interesse.
Forfattere
Oddvar HaveraaenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Jarle Asheim Lars Olav Eik Bjørn Nygård Arne MaurtvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag