Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Arild Andersen Ragnar EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T. Persson T.A Breland U. Seyfert A. Lomander T. Katterer Trond Henriksen O. AndrénSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir praktiske råd om hvordan en kan redusere ugrasproblemene ved etablering av grasfrøeng uten dekkvekst.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G.H. Jonassen Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund BrautSammendrag
Hvor mange timers belysning, hvilket belysningsniveau bør man give og skal planterne have en mørkeperiode for at vokse optimalt og opnå god holdbarhed? Denne artikel prøver at besvare disse spørgsmål, når det gælder tre vigtige blomstrende potteplanter: Potteroser, pottegerbera og Perlargonium.
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
`Hilsningsartikkel` fra NISK til NTI i forbindelse med sistnevntes 50-årsjubileum
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad kan skaffsertifisert plantemateriale av 20 bringebærsortar våren 2001. Artikkelen gir ein kort vurdering av sortimentet, med stor vekt på bruksområdet for dei ulike sortane, og kor egna dei er for dyrking på Vestlandet..
Sammendrag
Eit dyrkingsproblem er at søtkirsebær-trea utan synlege sjukdomsteikn brått kan stagnera i vekst og døy endå om feltet har fått optimalt stell. For tida er det ingen konkrete rådgjerder for dyrkarane bortsett frå å planta nye tre i staden for dei som gjekk ut. Med finansiering frå Statens Landbruksbank har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Planteforsk Plantevernet gjennomført det eitt-årige prosjektet "Kartlegging av årsaker til tredaude i søtkirsebær" i 1999. Dette var eit oppdrag for Hardanger Frukt og Bær. Kartleggingsarbeidet var delt i to: 1. Kartlegging av 5 bruk som har problem med tredaude blant medlemene til Hardanger Frukt og Bær med utttak og analyse av nematode-, sopp-, virus- og jord- og bladprøvar saman med feltinspeksjonar. 2. Spørjeundersøking til søtkirsebærdyrkarar ved 5 fruktlager i Ullensvang om tilhøve som kan tenkjast å påverka tredaude i søtkirsebær . I desse fem søtkirsebærhagane, var næringstilstanden av makronæringsemne i jorda høg og delvis over det optimale. Ubalanse mellom næringsemna kan vera med og svekka trehelsa til trea. Grupper av rotnematodar som gjer skade på frukttrea var registrert i alle hagane og kan såleis vera medverkande til symptoma. Det var også mogeleg å relatera høge populajonar av rotsårnematodar til dårleg tilvekst og høge spiralnematodetal til tidlegare observasjonar av tredaude. Det vart ikkje påvist at ulike insekt, soppar, bakteriar eller virus var primærårsak til denne tredauden. Grundigare undersøkingar og då særleg av nematodar i jorda bør utførast vidare for å påvisa årsaker til denne tredauden i søtkirsebær og finna mogelege rådgjerder for å bekjempa dei ulike potensielle skadegjerarane. Spørjeundersøkinga viste at mange søtkirsebærdyrkarar meinte det var skilnad mellom kor utsette ulike sortar og grunnstammer var for tredauding i frukthagane. Gjenplanting på same arealet kort tid etter at det var rydda steinfruktplanting fremja tredauding. Lauvtrebarkbillen var årsak til tredaude, men då er diagnosen oftast enkel å stilla. Kulturmåten som gjødslings- og vatningspraksis verkar mindre inn, men vass-sig på trerøtene var negativt.