Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Helge Lundekvam Eirik Romstad Lillian ØygardenSammendrag
Norwegian agriculture depends heavily on governmental subsidies, due to small farming units and high costs. Due to a limited home market, many agricultural productions are also quantum regulated. Milk and grain production was regulated starting in the 1950 using region specific prices. At the level of three counties in south-eastern Norway, this policy resulted in an increase in the grain producing area from 30 to 80% of total agricultural area causing a similar reduction in grassland area over a'30 year period. The change in land use caused by this policy more than doubled the estimated soil losses by water erosion. During the late; seventies extensive land levelling in the same region stimulated by subsidies lead to an estimated two-three fold increase in soil erosion. The increase was especially high when former ravine landscapes used for pasture were levelled and turned into arable land that was ploughed in autumn. Very visible erosion and increasing negative offsite effects on water quality together with overproduction put an end to the subsidies for land levelling. Erosion research was started around 1980 and the results from this research lead to the introduction of several kinds of payments in the early 1990 to encourage more sustainable agricultural production. Since the policy changed there has been changes in cultivating systems and a reduction in soil erosion has been estimated. Thus, farmers' behaviour and soil erosion in Norway is strongly influenced by agricultural and environmental policy.
Forfattere
Peder Gjerdrum Olav Albert HøibøSammendrag
Pine heart- and sapwood can in several respects be considered two different timber products, demonstrating separate wood properties. The efficiency of automated heart- and sapwood separation by analysing temperature images of pine crosscuts has been investigated. A digital, infrared (IR) ThermoVisionfocal plane array camera with 320*240 pixels was employed. IR exposures of the front-end crosscut of 180 pine sawlogs were taken during longitudinal transport on a conveyor, arbitrary crosscut being in front. In each image, one arbitrary diameter was chosen for estimating the heart-wood. The temperature gradient between heart- and sapwood was in the range up to 4oC. An algorithm was established to calculate front-end heartwood diameter as a fraction of log diameter. The correlation between estimated and observed heartwood fraction was r = 0.85. Finally, top end heartwood diameter in mm could be calculated by multiplying top-end diameter, as measured in an ordinary log scanner, with heartwood fraction in front (arbitrary) end. For fresh logs RMSE amounted to 11 mm (front: top end) and 15 mm (front: arbitrary end), respectively. It was concluded that the method might be applicable for an industrial log sorting system and might have a potential to indicate even other wood characteristics. The temperature gradient between heart- and sapwood showed to be a reliable criterion for the accuracy of the model. The temperature gradient might even be used to indicate log freshness.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavl av flerårig raigras i Norge avhenger av at det kommer gode norske sorter, og at det innføres en tollsats som verner norsk produksjon mot import fra utlandet. Statens landbruksforvaltning har nå signalisert at de ønsker en restriktv importpraksis for arter der vi har norsk produksjon. Etter reforhandlinga av EØS-avtalen er den tollfrie kvota for import av raigrasfrø 600 tonn. Dersom denne kvota brukes til italiensk og westerwoldsk raigras, vil det bli toll på import av flerårig raigras. Dette vil bedre konkurranseevnen til norsk frøavl av flerårig raigras, som i løpet av de neste 5 åra bør komme opp i et areal på 2-3000 daa.
Sammendrag
Jordundersøkelser for å studere bevaringsforholdene i fredete kulturlag er gjennomført i tilknytning til de arkeologiske utgravingene på Kaupang. Det er foretatt en vurdering av konsekvensene av ulike typer av jordbruksdrift på nedbrytingen av arkeologiske gjenstander i jorda og det er fremmet forslag til framtidig driftsopplegg på områdene og om oppfølgende undersøkelser for å studere langsiktige virkinger av jordbruksdrift på bevaringstilstanden i kulturlagene i jorda. Resultatene fra dette forprosjektet kan nyttes som basis i et "case study" av nedbryting av arkeologiske funn i kulturlag, med Kaupang som et vel egnet studieområde
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
God overvintring er avgjørende for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.). Risiko beregninger for dyrking av høsthvete i et klima i endring og på nye steder avhenger mye av tilgang på overvintringsmodeller som kan kvantifisere forhold mellom ulike klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Feltforsøk ble anlagt vinteren 2002/03 på tre steder, Stjørdal (63°29"N, 10°52"E, 26 moh ), Selbu (63°20"N, 11°01"E, 165 moh) and Oppdal (62°34"N, 9°40"E, 590 moh), med to høsthvete-sorter, Bjørke og Portal. Alle plantene ble sådd i kasser og herdet ute under naturlige forhold i Stjørdal. I november ble de så distribuert til de tre feltene. En gang i måneden fra november til april ble planter hentet inn fra feltene og testet for frost toleranse, vekstpotensial og innhold av karbohydrater. Resultater fra disse feltforsøkene vil bli brukt i det videre arbeidet med å utvikle en overvintringsmodell for høsthvete.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er gjennomført kartlegging av praktisk korndyrking ved 10 bruk i Troms og Finnmark i årene 2000-2002. Kartleggingen omfattet dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa korn, og er utført på konvensjonelt og økologisk drevne gårdsbruk. Resultatet viser at det er godt mulig å dyrke korn til krossing i Troms og Finnmark, og det er mulig å oppnå godt tilfredsstillende avlinger. Jevnt over må en akseptere et noe høyere vanninnhold i kornet ved tresking og krossing i Troms og Finnmark enn i andre, mindre marginale områder for korndyrking i landet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Trond Petter RistadSammendrag
To forsøk anlagt høsten 2000 og 2001 i førsteårseng av strandrør viser følgende: 1. Etter første gangs tresking av stående strandrørfrøeng med stor stubbehøyde (>50 cm) kan det gå bra å kutte og spre frøhalmen i forbindelse med andre gangs tresking. Dersom det på grunn av mye legde må stubbes lavt ved tresking, bør frøhalmen fjernes. 2. Stubb og (eventuell frøhalm) skal ikke snittes med halmsnitter etter tresking. Høy stubb fremmer lagringsreservene og dermed neste års frøavling. Avpussing i september virker direkte nedsettende på avlingsnivået. Heller ikke ved vekstavslutning i oktober er det noen fordel å pusse frøenga sammenlikna med å la stubb og gjenvekst stå over vinteren. 3. Etter fjerning av frøhalmen skal frøeng av strandrør høstgjødsles med 5-8 kg N/daa i månedsskiftet august-september. Dersom gjenveksten etter hemmes av lav stubbehøyde eller mye halm i enga, bør høstgjødslinga utsettes månedsskiftet september/oktober.
Redaktører
Mari VengnesSammendrag
Den relativt lave veksten i norsk økonomi etter konjunkturtoppen i 1998, fortsatte i 2002. Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med 1,0 % fra 2000 til 2001 og for Fast-lands-Norge med 1,2 %. Total sysselsetting økte med 0,3 % i 2002, men det ble likevel registrert en liten økning i arbeidsledigheten fra 3,6 % til 3,9 %. Både veksten i lønns-kostnadene og det gjennomsnittlige, kortsiktige rentenivået i Norge er fortsatt høy-ere enn hos gjennomsnittet av våre handelspartnere. For 2003 anslår Teknisk be-regningsutvalg/Statistisk sentralbyrå at konsumprisene i Norge vil øke med 3 % i gjennomsnitt...
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Mens norske sagbruk tidligere stort sett klarte å holde følge med de svenske og finske i størrelse, er situasjonen sterkt forandret i løpet av de seneste ti årene, skriver forsker Peder Gjerdrum i denne rapporten fra et studieopphold i Nord-Italia. Øst-Europa er åpnet for handel med tømmer og trelast. Brukene rundt Østersjøen er nå stort sett fem ganger større enn våre. Blant annet på grunnlag av det han har sett i Nord-Italia, mener forfatteren at vårt fremtidige fortrinn kan vise seg å bli den gode balanse mellom egen produksjon og forbruk.