Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og modningsgrader i feltforsøk med eple og jordbær ved Planteforsk Ullensvang. Fersk kompost vart lagt i trerekkja i ei stripe på 1 m under epletre i 5, 10 og 15 cm tjukt lag som svarar til om lag 5, 10 og 15 tonn kompost pr. daa. Året etter vart forsøksrutene delte i to og ein halvparten fekk same handsaminga som året føre med ny tilføring av kompost. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. I eit nytt feltforsøk vart ei mengd på 2,8 og 8 tonn kompost pr. daa av både fersk og mogen kompost lagt ut i planterekkja til etablerte epletre av sorten Gravenstein. Fersk kompost verka mest spirehemmande på ugraset første året. Tilføring av ulike kompostmengder påverka lite fruktkvaliteten. Tilføring av størst mengd med kompost frigav lettløyseleg kalium, kalsium og fosfor til jorda og heva pH andre året. Det vart frigjeve lite nitrogen til jorda. Opptaket av ulike næringsemna i trea var lite påverka av ulike mogningsgrader og mengder. I eit feltforsøk med jordbærsorten Korona vart det tilført 5, 10 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost føre planting. Store kompostmengder iblanda i jorda hjå jordbær hemma planteveksten etter planting og jordoverflata og planter vart dekte med soppvekst. Verknad var størst av den ferske og dei største mengdene med kompost. Ulike mengder med fersk og mogen kompost reduserte jordbæravlinga første avlingsåret, men ikkje det andre då avlinga var generelt høg. Bærstorleiken var lite påverka første året, men var større i dei komposthandsama rutene året etter. Begge åra var roteprosenten for høg og då særleg der det var kompost. Det vart ikkje påvist auka opptak av ulike tungmetall i bær som vaks i kompostblanda jord første avlingsåret. Komposten heva pH i jorda og innhaldet av lettløyseleg kalsium, kalium og fosfor i jorda, men lite av magnesium. Nitrogeninnhaldet i jorda var lite påverka verken av modningsgrad og mengder av kompost. Kompost iblanda i jorda førte til at jordbærplantene auka opptaket av nitrogen og kalium, men mindre med fosfor, kalsium og magnesium. Opptaket var proporsjonalt med tilført kompostmengd.

Sammendrag

Det er godt samsvar mellom resultatene for sortsforsøkene i erter ved økologiske og konvensjonelle driftsforhold. Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende. Forsøkene med støttevekster indikerer at en kan få større andel korn i avlinga under økologiske forhold enn under konvensjonelle. Dette kan skyldes at en i økologisk produksjon bruker mer grønngjødsling og husdyrgjødsel, og at en dermed får større nitrogenfrigjøring fra jorda enn i konvensjonell ertedyrking uten nitrogengjødsling. Ved bruk av støttevekster til erter på næringsrik jord, bør andelen korn som såes være noe mindre enn på jord med dårlig nitrogenstatus dersom avlingen skal selges som kraftfôrråvare. En innblanding av 3 kg havre vil trolig være tilstrekkelig til å gi en støttende effekt uten for stor avlingsnedgang hos ertene. Ved bruk av hvete bør innblandingen være noe større. I kraftfôrråvare godtas det inntil 5 % innblanding av andre arter ved levering. Dersom bruk av støttevekster blir en metode for å øke avlingsstabiliteten for erter til kraftfôr, må en regne med at ertene må renses før levering hvis kornandelen er for stor. Havreinnblanding vil gi noe lavere protein og fôrverdi enn tilsvarende mengde hvete i ertene. På grunn av grensen på 5 % innblanding, vil bruk av støttevekster i ertene egne seg best ved dyrking av erter til eget fôr. Årsaken til lavere avling av erter i de økologiske erteforsøkene enn i de konvensjonelle kan være tilfeldig. Men en mulig grunn kan være mer ugras som skyldes at ugrasbekjempelsen var vanskelig i forsøksfeltene. Resultatene som er presentert i denne artikkelen er basert på få forsøk og kun en vekstsesong. I kapitlet Oljevekster og belgvekster annet sted i boka, er resultater fra mer omfattende forsøksmateriale under konvensjonelle driftsforhold presentert.

Sammendrag

Bygg ble dyrket over fire år (2001-2004) i to feltforsøk på morenejord. Feltene var 160 m lange, hadde 20 gjentak, og ble plassert slik at jordvariasjonen ble størst mulig på langs av forsøksblokkene. Innenfor hvert gjentak var det fem ulike nitrogennivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa. Regresjonsanalyse viste at et utvalg jordegenskaper kunne forklare 55-96 % av avlingsvariasjonen og 18-91 % av variasjonen i avlingsutslag for N-gjødsel innenfor feltene (romlig variasjon). En strategi med varierende gjødslingsmengde, som tar hensyn til både romlig variasjon og variasjon mellom år (Vr+å), ble sammenlignet med en strategi som bare tar hensyn til årsvariasjonen, og en strategi med lik gjødsling (12 kg N/daa) over hele arealet hvert år. Strategien Vr+å hadde høyest avlingspotensial, N-utnyttingsgrad og dekningsbidrag (avlingsverdi minus N-kostnad). Når kostnaden forbundet med varierende N-tildeling også tas med i kalkylen, ville en i praksis måtte oppnå minst 24 og 42 % av det estimerte økonomiske potensialet for å få økt lønnsomhet.

Sammendrag

Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at mange plantepopulasjoner reduseres og isoleres. Dette gjelder ikke bare sjeldne og truete arter men også arter som hittil har vært vanlige. En studie av kattefot i Trøndelag viser denne utviklingstrenden. Helhetlig planlegging som ivaretar større arealer gammel kulturmark samt spredningskorridorer i landskapet vil sannsynligvis være nødvendig for at forekomstene og nyrekrutteringen hos mange kulturmarksarter skal kunne sikres. Det forutsettes også at skjøtsels- og forvaltningsplanene legger opp til langsiktige og målretta tiltak

Sammendrag

Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke vil kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2004 ble det gitt dispensasjon for å bruke Amistar i blanding med Sportak. I de mindre snørike områdene vil sannsynligvis en lav dose av et strobilurinholdig preparat gi tilstrekkelig god virkning.

Sammendrag

Kring Håmmålsfjellet i Os og Tolga kommunar, er det vegetasjonskartlagt eit areal på 219 km². 2/3 av arealet ligg i snaufjellet, resten i bjørkeskogbeltet og litt i barskogen. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 3 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.

Sammendrag

Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale er G3 Ungplanter sin satsning på blomster og E-plant Norge sin produksjon av grøntanleggsplanter.