Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
As in Western Norway, the deciduous trees play a more important role in North Norway than in the rest of the country. Except for some inconsiderable occurrences in the eastern part of Finnmark, Norway spruce does not exist originally north of the Polar circle. However, an afforestation is going on, which usually means conversion of birch forest to spruce plantations (80-90% Picea abies). In the period 1955 to 1963, 11 experimental plots were laid out at different vegetation types and under various climatic conditions (Tables 1 and 2). The vegetation types have been classified and coded according to Kielland-Lund (1981): 8: Vaccinio-Pinetum boreale. 13: Eu-Piceetum abietis a) Subass: myrtilletosum b) Subass: dryopteridetosum c) Subass: athyrietosum 14: Melico nutantis-Picceetum abietis b) Subass: typicum c) Subass: aconitetosum. The main objective of the investigations was to study survival, growth and damages to plants established under a shelterwood of birch (Betula pubescens) compared to planting at clear cut. Fig. 2 illustrates the principles of the experimental plans. The provenance P1 (Rana) is used as standard provenance of Picea abies at all plots. Picea abies has been regarded as the most important tree species in the experiments, since this species dominates the plantations in the afforestation. On sites rich of grass and herbs (up to one meter in height), shelterwood is necessary to achieve a satisfying result. Use of shelter trees is also necessary at areas exposed to early and late frosts and in steep terrain with a deep snow cover (> 1 m). Differences in ground vegetation together with damages by frost and small rodents (esp. Microtus agrestis L. and Euotomys rutilus) are the main reasons for higher survival percentage under shelterwood compared to clear cut. Besides shelterwood, the choice of provenance is very important. Well adapted northern provenances have turned out to be less attacked of voles than southern unfitted provenances. On good sites the height development of spruce plants is better under shelterwood the first years after planting. About 150 shelter trees per hectare seems to be sufficient when the shelter trees represent the biggest trees in mature stands of birch at these northern latitudes (See plots T.32, T.37 and T.55 in Table 2). In steep terrain with a deep snow cover in winter, a higher number of shelter trees is necessary (Plot N.4). When cutting the shelter trees, the mean height of the spruce plants can vary from one to three meters, depending on soil site, local climate, terrain, snow conditions and density of shelterwood. At steep terrain with deep snow cover, it can be necessary to keep the shelter trees even longer. At dry soil sites and localities where the risk of frost damages is small, the shelter trees can be cut before the plant height is one meter.
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristian Bjor Magne HuseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Rådensiteten (lassets råvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum med bark) er, for et materiale på 153 lass av granmassevirke, i gjennomsnitt beregnet til 841 kg/m3 for virke målt i vinterhalvåret, og 769 kg/m3 for virke målt i første del av sommerhalvåret. Korrigert for underkubering ved tømmermålingen er de tilsvarende rådensiteter henholdsvis 823 kg/m3 og 754 kg/m3. Råvolumvekten (lassets råvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum under bark) er i gjennomsnitt beregnet til 959 kg/m3 for virke målt i vinterperioden. Det tilsvarende tall for sommerperioden var 875 kg/m3. Korrigerte tall for råvolumvekten er henholdsvis 937 kg/m3 og 858 kg/m3. Tørr-råvolumvekten (tørrvekt med bark i forhold til tømmermålingens volum med bark) er, for virke målt i vinterperioden, beregnet til 414 kg/m3. For sommerperioden er den tilsvarende tørr-råvolumvekt 407 kg/m3. Korrigerte tall for tørr-råvolumvekten i vinterperioden og sommerperioden er henholdsvis 404 kg/m3 og 399 kg/m3.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Göransson Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Anders Göransson T. IngestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Kaasen Jon DietrichsonSammendrag
I 1969 ble det plantet tre treslagsforsøk i Aust-Agder. Feltene ligger 4, 26 og 35 km fra Sørlandskysten, 70, 230 og 270 m o.h. og på gode boniteter (Tabell 1). Treslagene er gran, hvitgran, svartgran, fjelledelgran, douglasgran og contortafuru. Av hvert treslag er det seks provenienser. Hele materialet, dvs. 36 ulike sortskategorier, er plantet på alle tre stedene. Forsøkene er blitt fulgt med målinger fram til 1984. Våren 1971 ble det foretatt klassifikasjon av tidligheten på alle treslagene unntatt contortafuru. Fra våren 1972 og 10 uker utover sommeren ble skuddstrekningen målt på samtlige sorter. I 1975, \"80 og \"84 ble det foretatt høydemålinger. I 1984 ble det i tillegg foretatt en klassifisering av stammefeil og skader. Resultatene er vurdert og relatert til feltforsøkenes beliggenhet og klima. Contortafuru er det treslaget som gjennomsnittlig har vokst best på alle felt. Deretter følger svartgran og gran. Alle de øvrige er underlegne. Mellom treslagene er det påvist svært store forskjeller i vekstrytme, overlevelse, skader og vekstutvikling. Hvis en tar hensyn til dette er gran det beste skogstreet. De forskjellige treslagene har som ventet ulik toleranse til de tre vokseplassene. Det vil si at det er et klart samspill mellom treslag og planteplass. Særlig er jordsmonnet og klimaet på et av feltene, Jerpedalslia, for dårlig for de prøvete granproveniensene (Fig. 7). I tillegg til valg av beste treslag på mest passende planteplass er valg av best mulig proveniens viktig. Det er for eksempel påvist høydevekstforskjeller på opptil 80 % mellom provenienser av fjelledelgran. Forskjeller på ca. 20-30 % er svært vanlig innen de øvrige treslagene. Forskjellene er statistisk sett signifikante, og det er lite samspill. Det vil si at den proveniens innen et gitt treslag som vokser best eller dårligst på et sted oftest også vil gjøre dette på alle de andre stedene (Fig. 7). Variasjonen i tidlighet og skuddstrekningsforløp viser klart at forskjellige treslag og provenienser har ulike forutsetninger for å utnytte vekstklimaet på de undersøkte plantestedene. Mellom de tre stedene, seks treslagene og seks proveniensene av hver, ble det i ekstreme tilfeller påvist tidsforskjeller i vekstutviklingen på ca. seks uker. Arbeidet viser viktigheten av at dyrkningsverdien av alle plantematerialer blir testet på forhånd.
Forfattere
Finn Roll-Hansen Helga Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag