Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1989
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tryggve Persson A. WirénSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigmund HågvarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alf Bakke Torfinn Sæther Øystein AustaråSammendrag
Pheromone dispensers containing methylbutenol, (-)cis-verbenol and ipsdienol, which are the three components of the Ips typographus pheromone, retained their effectiveness for 8 years when stored in sealed aluminium bags in an unheated room in the cellar of a storehouse.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J. Bille-Hansen M. HovmandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G.M. Filip Erik Christiansen C.A. ParksSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Under intensiveringen av skogreisingsarbeidet i Troms og Finnmark i 1950-årene, ble det spørsmål om man skulle bruke kystprovenienser i furukulturer i distrikter med mer kystpreget klima utenfor de sentrale furuskogområdene. For å belyse dette nærmere, ble det i perioden 1955-66 anlagt 22 felter på forskjellige voksesteder fra innlandet og ut i de ytre fjordstrøkene i landsdelen. Som standardprovenienser for innlandsstrøk ble valgt furu fra Målselv i indre Troms. For ytre strøk ble valgt furu fra Grovfjord og Tranøy i ytre Troms. Siste revisjon av de enkelte felter varierer fra 21-31 vegetasjonsperioder etter utplanting. Rapporten omfatter data for overlevelse og høydeutvikling. På tre av de eldste feltene i Troms er det ved siste revisjon utført målinger også av brystdiameter og grentykkelse. På disse feltene er det derfor også gjort beregninger av volumproduksjonen til de enkelte provenienser. Resultatene fra det eldste forsøket er behandlet i en tidligere rapport (5/88). Denne rapporten må sees i sammenheng med den foreliggende. Avgangen på feltene har vært størst de første fem-seks årene etter utplanting, men først etter 15-20 år har overlevelsesprosenten stabilisert seg. Jo dårligere proveniensen er tilpasset voksestedet, jo lengre tid tar det før man kan dra sikre konklusjoner om overlevelsesevnen på det enkelte stedet. Den første rapporten har pekt på den betydning de ekstreme klimaårene har for overlevelsen på nordlige breddegrader. Resultatene viser at innlandsprovenienser som Målselv og Nordreisa med fordel kan brukes i distrikter fra innlandet og ut i de midtre fjordstrøk i stedet for kystprovenienser. I disse distriktene har beste innlandsproveniens hatt i gjennomsnitt 13,4% høyere overlevelsesprosent enn beste kystproveniens. Tilsvarende relative høydeforskjell er 14,5%. På feltene hvor totalproduksjonen er beregnet, har Målselvproveniensen 12,5% større produksjon enn beste kystproveniens. Resultatene tyder på at Tranøy er å foretrekke fremfor Grovfjord ved valg mellom disse to provenienser. Resultatene fra ett av forsøkene i Karasjok viser at provenienser fra indre Troms har gitt like god overlevelse og vekst som stedegen proveniens. Det er bare på felter i de ytre fjordstrøk at kystproveniensene er like bra eller bedre enn innlandsproveniensen fra Målselv. Dette er imidlertid distrikter hvor overlevelsesprosenten uansett proveniens har vært så lav at andre treslag er mer aktuelle ved eventuell planting av bartrær. Store snømengder med påfølgende angrep av snøskytte og/eller furuas gren- og knopptørke er bl.a. en vesentlig årsak til den store avgangen på feltene i de ytre fjordstrøkene. I tidligere rapport (5/88) er det klart påvist at grentykkelsen blir større når treantallet synker, og at totalproduksjonen øker med økende treantall. Imidlertid viser tilsvarende målinger på feltene i indre Troms at Målselvproveniensen har hatt større totalproduksjon og samme grentykkelse som furu fra Tranøy på tross av noe mindre treantall pr ha.
Forfattere
Stein TomterSammendrag
Hensikten med arbeidet har først og fremst vært å lage nye fotovolumfunksjoner for gran og furu i de viktigste skogdistriktene i Norge. Rapportens del I gjengir resultatet av dette arbeidet. 939 flater er totalklavet, og totalt volum på flatene er beregnet. Flatestørrelsen er enten 1000 m2 eller ca. 700 m2. Flatene er avmerket på flyfoto i målestokk ca. 1 : 15000, og fotogrammetriske målinger er utført på disse. Målingene er utført i to separate serier. I 1. måleserie er annen ordens stereoinstrumenter benyttet (Wild B8 og Santoni IIc), og i 2. måleserie tredje ordens stereoinstrumenter (Santoni SMG 10). Alle observatørene har målt middelhøyde på flatene. Kronedekningsprosenten er estimert enten skjønnsmessig (`flytte-metoden`) eller ved å sammenligne med en spesiell mal. I tillegg har tre observatører bestemt gjennomsnittlig kronediameter ved hjelp av et punktdiagram trykt på plastfolie. Variansanalyser har vist signifikante forskjeller mellom personer for de fleste fotoestimerte parametrer. Volumfunksjonene er basert på gjennomsnittsverdien av to observatørers målinger i 1. måleserie, og gjennomsnittet av tre observatørers målinger i 2. måleserie. Bestandshøyde og kronedekningsprosent er funnet å være de klart viktigste forklaringsvariablene. Andre variabler bidrog lite eller ingenting til å forklare volumet. Testing av funksjonene tyder på at volumet på enkelte prøveflater kan estimeres med et standardavvik på ca. 30 %. Da risikoen er stor for systematiske feil, bør det fotoestimerte volumet alltid korrigeres ved hjelp av markmålinger. Rapportens del II redegjør for resultatene av en undersøkelse omkring nøyaktigheten av bestandsvise volumestimater fra flybilder. Som regel vil de bestandsvise verdiene være mer interessante enn registreringer på mindre flater, da flybildetaksten som oftest vil komme i stedet for bestandstakst med relaskop i forbindelse med driftsplanlegging. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er 40 totalklavede bestand, overveiende grandominerte. I disse bestandene er middelhøyde og kronedekningsprosent registrert på flybilder ved hjelp av et analogt kartkonstruksjonsinstrument av type Wild B8. Ut fra målingene på de 40 bestandene er gjennomsnittlig fotoestimert volum pr. bestand beregnet til 20,0 m3/daa, mens tilsvarende markmålt volum er 20,5 m3/daa. Standardavviket for differansene mellom fotoestimert og markmålt volum er funnet å være 5,5 m3/daa. Holdes to bestand med særlig store avvik utenom beregningen, synker dette standardavviket til 4,1 m3/daa. Resultatene viser seg å stemme relativt bra overens med tilsvarende undersøkelser i Sverige.