Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Presentasjon av hvordan fugleturisme kan fungere i Båtsfjord havn og på Hornøya i mars måned.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
In 2004, WWF, the international conservation organization opened an office in Murmansk, and the Barents Ecoregion Program was officially re-launched. The funding for the program comes from mainly two sources, WWF UK and WWF-Norway, granted from the Norwegian Ministry of Environment and the Ministry of Foreign Affairs. This report aims to evaluate the effectiveness of the Barents program The methodology is mainly based on interviews with cooperating institutions in Murmansk and staff from WWF in Murmansk and Oslo. The WWF conservation strategy for the Barents Sea has been reviewed, together with the yearly reports from the program. Comments from donors are to some extent included. The main conclusion from the interviews and review confirms the author"s impression that WWF has a strong position and contribute considerably to the overall conservation in the Barents region.WWF has regular meetings with the governor environmental administration, deliver documentation to different conservation processes and appear in the media as a critical voice when necessary and a supporter when good decisions are made.
Forfattere
Simen Myhrene Arnfinn Nes Ola HopperstadSammendrag
Ved dyrking av jordbær og bringebær i plasttunnelar unngår ein direkte nedbør på planter og bær og kan på den måten lettare takle soppsjukdommar i økologisk dyrking. Tunneldyrking gir samtidig stabile leveransar og kan gi større avling og betre kvalitetet. På den andre sida er plasttunnelar meir kostnads- og arbeidskrevjande. Dyrking av bær i plasttunnel er blitt ein utbredt dyrkingsmåte i enkelte land. I Norge har vi ein liten produksjon av bær i tunnel.
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Strandberg Trygve S. AamlidSammendrag
Presentation for foreign visitors
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Nesheim Ragnar Eltun Agnar KvalbeinSammendrag
Her presenteres foreløpige resulater fra prosjektet "Engrapp eller raigras på fotballbaner".
Forfattere
Trygve S. Aamlid Frank Enger Trond Olav Pettersen Anne A. Steensohn Gudni Thorvaldsson Asbjørn NyholtSammendrag
Artikkelen er oversatt til dansk og gir en over anbefalte sorter etter sortsprøving på golfgreener på tre steder i Norden, 2007-2010.
Forfattere
May-Guri Saethre Nina Oseth Svendsen Børge Holen Francoise Assogba-Komlan Ignace GodonouSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Bartoš Simen Rød Sandve Roland Kölliker David Kopecký Pavla Christelová Štepán Stoces Liv Ostrem Arild Larsen Andrzej Kilian Odd-Arne Rognli Jaroslav DoleželSammendrag
Species belonging to the Festuca-Lolium complex are important forage and turf species and as such have been intensively studied. However, their out-crossing nature and limited availability of molecular markers make genetic studies difficult. Here, we report on saturation of F. pratensis and L. multiflorum genetic maps using Diversity Array Technology (DArT) markers and the DArTFest array. 529 and 148 DArT markers were placed on genetic map of L. multiflorum and F. pratensis, respectively, with overlap of 16 markers mapped in both species. The markers were sequenced and mapped in silico to the sequenced genomes of rice and Brachypodium. The utility of the DArTFest array was then tested on a Festulolium population FuRs0357 in an integrated analysis using the DArT marker map positions to study associations between markers and freezing tolerance. Ninety six markers were significantly associated with freezing tolerance and five of these markers were genetically mapped to chromosomes 2, 4 and 7. Three genomic loci associated with freezing tolerance in the FuRs0357 population co-localized with chromosome segments and QTLs previously implicated in freezing tolerance. The present work clearly confirms the potential of the DArTFest array in genetic studies of the Festuca-Lolium complex. The annotated DArTFest array resources could accelerate further studies and improvement of desired traits in Festuca-Lolium species.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Forsøksserien vart starta i 2005 for å sjå på avling og fôrkvalitet ved ulike slåtte- og beiteregime til aktuelle utanlandske raisvingelsortar (HYKOR og FOJTAN; italiensk raigras x strandsvingel, PERUN og FELOPA; italiensk raigras x engsvingel), ein norsk kandidatsort av raisvingel (FuRs9806; fleirårig raigras x engsvingel), marknadssortar av fleirårig raigras (NAPOLEON og BARISTRA) og ein norsk hybridraigrassort (FENRE; eittårig x fleirårig raigras). Det var etablert felt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Akershus, Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Felta hadde to slåtteregime med to gjentak; eit med minst 3 slåttar pr år og eit simulert beiteregime med 4-5 slåttar pr år. I engåra vart felta gjødsla i samsvar med vanleg gjødsling i området. I første engåret vart alle slåttane analyserte med NIRS.Ti felt vart hausta i tre år, og middels tørrstoffavling (kg ts) for treslåttsregimet var 1108 kg ts (1037-1185 kg ts) for tre slåttar i tre år mot 877 kg ts (838-952 kg ts) som snitt for fem slåttar. I begge slåtteregima gav Hykor størst avling. Fojtan, ein annan strandsvingel-type, gav i begge regima 89% av Hykor som snitt over tre år. Perun og Felopa er begge raigrastypar med vekstform som ligg mellom foreldreartane. Avlingsmessig var Perun mest like god som Hykor med store avlingar dei to første åra. På grunn av dårlegare overvintringsevne var det relativ stor reduksjon tredje engåret. Felopa gav i begge regima 94% av Perun som snitt over tre år. Kandidatsorten FuRs9806 hevda seg relativt betre i beiteregimet enn med tre slåttar, og i snitt over tre år gav FuRs9806 94% og 100% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Napoleon fleirårig raigras. Dei to sortane av fleirårig raigras, Napoleon og Baristra, gav 93% og ca 90% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Hykor. Baristra var i begge regima avlingsmessig den jamnaste sorten over år. Hybridraigrassorten Fenre gav 96% og 93% samanlikna med Hykor for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Fôreiningskonsentrasjonen (FEm) varierte mykje mellom dei 14 felta, og sum fôreiningsavling (kg ts x FEm) i første engår vart redusert med mellom 10,1% og 16,4% samanlikna med ts-avlinga når tre slåttar vart justert for FEm. Tilsvarande reduksjon for beiteregimet var frå 2,8% til 9,1%. I treslåttsregimet vart fôreiningsavlinga mest redusert i andre slått (17% i snitt), medan både første- og tredjeslått hadde 10% reduksjon. I beiteregimet var fôreiningsavling lik tørrstoffavling i førsteslåtten men vart redusert med opp mot 10% i dei tre neste slåttane samanlikna med ts-avlinga.Mineralbalansen i fôret er viktig, og forholdet mellom kalium (K) og magnesium (Mg) + kalsium (Ca) bør ikkje vera større enn 2,2. I forsøksserien varierte dette mykje, og berre seks av 14 felt var under 2,2 i førsteslåtten både i slåtte- og beiteregimet. I snitt for dei 14 felta var forholdstalet 2,05 og 2,28 for førsteslåtten i høvesvis slåtte- og beiteregimet. N/S-forholdet bør vera under 14 for at proteinsyntese i vom skal fungera optimalt, og dette var bra i alle felta. I førsteslåtten var forholdstalet 10,4 og 11,3 for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Bladgras som raigras og raisvingel har potensiale til å gi god avling med god fôrkvalitet dersom overvintringstilhøva ligg til rette for å nytta sortar av desse artane. Tørrstoffavling i seg sjølv vil dermed ikkje vera avgjerande med mindre denne avlinga har betre fôrkvalitet enn ei vanleg timotei-engsvingelblanding, evt. at areal med raigras eller raisvingel blir nytta til beiting som desse artane toler godt.