Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

•Lyssiv og knappsiv; to problemugras  særleg langs kysten •Særskilt problem på ekstensivt drive eng og beite •Sivet gjev fôr og beiter med redusert næringsverdi •Senkar motivasjonen for skjøtsel av kulturlandskapet

Sammendrag

Det er påvist resistenseller auka toleranse i populasjonar av balderbrå, då, linbendel, stivdylle ogvassarve overfor eit eller fleire av ugrasmidla som hemmar veksten imottakelege arter ved å blokkere syntesen av forgreina aminosyrer(ALS-hemmarar). Dette er middel som sulfonylurea-herbicida Express, HarmonyPlus, Hussar OD, Atlantis og  triazolopyrimidin-herbicidetPrimus. Resistensen er klart mest utbreidd i vassarve, deretter i stivdylle ogbalderbrå.

Sammendrag

Materiał glebowy oraz nawozy i pestycydy erodowane z terenów uprawnych stanowią istotne zagrożenie dla cieków wodnych i jezior. Na całym świecie wykorzystanie oczyszczalni hydrofitowych (constructed wetlands – CWs) uznawane jest za skuteczny, a często - jedyny możliwy do zastosowania środek ograniczenia ilości zanieczyszczeń wód ze źródeł obszarowych. Zazwyczaj, do osiągnięcia dobrych rezultatów potrzebne są CWs o znacznych powierzchniach, jednakże w warunkach norweskich przy małych gospodarstwach i górzystym charakterze terenów rolniczych, niemożliwe jest konstruowanie wielkopowierzchniowych oczyszczalni hydrofitowych. Dlatego też w Norwegii budowane są CWs o niewielkich powierzchniach, rzędu 0,1% obszaru zlewni, mimo iż według niektórych badaczy (Chen, 1975; Haan i in., 1994; Kadlec i Knight, 1996) tak małe rozmiary oczyszczalni hydrofitowych powinny skutkować niską efektywnością sedymentacji cząstek glebowych i fosforu.

Sammendrag

I rapporten er det laget skisser av 3 anlegg med bekkevoller/sedimentasjonsdammer for å bedre oppsamlingen av partikler og fosfor i åkerkanten på hellende grønnsaksarealer. Ideen er at det i nedbørepisoder dannes midlertidige dammer slik at eroderte partikler fra landbruksarealet sedimenterer. Slike midlertidige dammer vil være bedre enn bare en ugjødslet randsone, fordi partiklene får bedre tid til å sedimentere. Anleggene skal anlegges som pilotanlegg, og det foreslås å registrere effekten ved måling av sedimentene på sedimentasjonsplater.  Dette er billige tiltak, og kan vise seg å være svært kostnadseffektive.