Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Juliana Irina Spies PerminowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Harald Bratli Anders OftenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg Øverli KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
I underkant av 14 % av registrerte bønder i Norge er kvinner, til tross for at økt andel kvinner i landbruket lenge har vært et satsingsområde både for landbrukets organisasjoner og myndighetene. Bioforsk økologisk har på oppdrag fra Møre og Romsdal Bondelag gjennomført 12 dybdeintervju av kvinner med tilknytning til husdyrproduksjon i Møre og Romsdal. Formålet med oppdraget var å få innblikk i tanker og erfaringer rundt det å være kvinnelig bonde. Hvilke faktorer spiller inn på valget om å bli/ikke bli bonde, og hva tenker de kan være årsaker til den lave kvinneandelen i norsk landbruk.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
En rekke urter og urteekstrakter har i tillegg til gode smaks kvaliteter også egenskaber som innhold av antimikrobielle og antioksidative stoffe. Disse egenskapene kan brukes inn i matvarer for at gi en økt smaksopplevelse, øke holdbarhet samt forlenge levetiden for produktet. I SALTO prosjektet undersøkes en rekke urter for disse egenskaper, hvor målet er at redusere innholdet av salt uten at dette endre på kvalitets egenskapene i produktene.
Forfattere
Prasanna Lakshmi Ganggavaramu Vincent Eijsink Richard Meadow Sigrid GåseidnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
The present paper comments on thirty-three of the forty-seven species belonging to six Agromyzidae genera and presently known to occur in Norway. Thirteen species are reported new to the Norwegian fauna belonging to the family Agromyzidae. The species are: Amauromyza (Cephalomyza) chenopodivora Spencer, 1971, Amauromyza (Cephalomyza) monfalconensis (Strobl, 1909), Cerodontha (Butomomyza) rohdendorfi Nowakowski, 1967, Cerodontha (Butomomyza) scutellaris (Roser, 1840), Cerodontha (Cerodontha) fulvipes (Meigen, 1830), Cerodontha (Cerodontha) stackelbergi Nowakowski, 1972, Cerodontha (Dizygomyza) caricicola (Hering, 1926), Cerodontha (Icteromyza) capitata (Zetterstedt, 1848), Cerodontha (Poemyza) pygmina (Hendel, 1931), Metopomyza flavonotata (Haliday, 1833), Metopomyza scutellata (Fallen, 1823), Metopomyza xanthaspioides (Frey, 1946) and Aulenagromyza buhri (de Meijere, 1938). In addition new regional data is given for twenty species previously reported from Norway. The biology of the larva, when known, and the distribution in Norway and Europe are commented on for each of the species.
Forfattere
Henrik Lütken jihong liu clarke Renate MüllerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birgit Hafeld Borgen Ishita Ahuja Ole Petterq Thangstad Bjørn Ivar Honne Jens Rohloff Atle BonesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Tall fra Landbrukstellinga 2010 viser at 840 000 daa av det fulldyrka arealet i Norge er dårlig drenert. økt andel leiejord, usikre og korte leieavtaler kombinert med høye kostnader på arbeidet er tre av de største utfordringene for dreneringsaktiviteten. Over 40 prosent av bondens driftsgrunnlag består av leiejord. Beregninger viser at drenering har en kostnad på 4 000 – 10 000 kr per daa. Høye kostnader krever langsiktighet for å investere. Forslag i ny landbruksmelding (Meld. St. 9, 2011-2012) om redusertbindingstid på leiekontrakter fra 10 til 5 år vil i mange tilfelle bidra til å senke motivasjonen for drenering på leiejord. Dårlig drenering gir store agronomiske og miljømessige utfordringer. Til tross for disse utfordringene er kostnaden ved drenering så stor at bonden i mange tilfeller velger å ikke drenere selv om behovet er til stede. Gjeninnføring av tilskudd til drenering vil virke stimulerende og føre til ekstra innsats som kan skrives direkte av på klimaregnskapet. Jord med dårlig drenering gir en lang rekke uheldige konsekvenser, bl.a. reduksjon av avlingsmengde og kvalitet, tap av næringsstoffer og utslipp av klimagasser. Kilder til utslipp av klimagasser fra landbruket er i all hovedsak metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, karbondioksid fra myr og åkerdyrking og lystgass fra jord og gjødsling. Typiske for dårlig drenert jord er store utslipp av lystgass etter gjødsling på grunn av denitrifikasjon. Utslipp av lystgass har alvorlige konsekvenser for global oppvarming, og effekten av lystgass er omtrent300 ganger sterkere enn CO2. Det er ikke forsket på drenering siden 1980, og mange av dem som kan mye om drenering er i ferd med å avslutte sin yrkeskarriere. Det er viktig at kunnskapen blir ivaretatt og formidlet videre. Det er behov for forskning som kan komme opp med ny kunnskap og gode løsninger på de store dreneringsutfordringene Norge har.