Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1987

1986

Sammendrag

Ved tynning kan gjenstående trær skades. Sårene vil være inngangsport for soppinfeksjon med misfarging og råte som resultat. Denne rapporten beskriver misfarging og mikroflora etter kunstig såring av gran. Materialet er en del av en større undersøkelse der 98 felt ble anlagt over store deler av landet. Trær ble såret med forskjellige sårtyper og til forskjellige årstider. Etter to år ble tre bestand i Akershus (Ås) og tre bestand i Troms (Bardu, Målselv, Lyngen) høstet. I samtlige trær ble det i forbindelse med såret registrert misfarging. Denne hadde i gjennomsnitt bredt seg 19 cm pr. år oppover fra såret, med maksimalverdier opp mot 1 meter. Det var stor variasjon i misfargingen. Sårdybde forklarte mye av denne variasjonen, men også sårstørrelse spilte en viss rolle. Fra misfarget ved ble det isolert sopper i 81% av trærne. Misfargingen skyldtes i hovedsak infeksjon av toppråtesoppen (Stereum sanguinolentum). Favnvedsoppen (Cylindrobasidium evolvens) var også vanlig i begge landsdelene. Rotkjuka (Heterobasidion annosum) infiserte kun to trær, i Akershus. Råtesopp ble isolert fra i alt 57% av trærne. Blåved ble registrert i 24% av trærne. Blåvedsopp var årsak til mest misfarging i junisår. De viktigste artene var Ceratocystis coerulescens, Leptodontidium beauverioides og Ophiostoma piceae. Resultatene fra feltene i Akershus samsvarte godt med tidligere undersøkelser på Østlandet. De fleste av soppartene som ble funnet i Akershus ble også funnet i Troms. Størst sesongmessig variasjon ble funnet i Akershus, hvor det var lite misfarging og infeksjon av S. sanguinolentum i augustsårene. I Troms var denne variasjonen liten, men det var store forskjeller mellom feltene.

1985

1984

1983

Til dokument

Sammendrag

An infection experimcnt was made to test the pathogenicity of two Ceratocystis species on Norway spruce trees. Water stress in inoculated and control trees was measured by means of xylem water potential, stomatal aperture and transpiration stream velocity. Most trees inoculated with C. polonica, alone or in combination with C. penicillata, became water-stressed. Ten weeks after inoculation almost all sapwood of water-stressed trees was blue-stained at the level of inoculation. Trees inoculated with C. penicillata alone did not become water-stressed, and their sapwood was not blue-stained. The results indicate that C. polonica is a highly qualified accomplice to Ips typographus in its killing of spruce trees.