Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1994

Sammendrag

I perioden juni 1988 - mai 1990 ble 15 felter lagt ut i tynningsbestand i granskog for å undersøke infeksjon av rotkjukesporer på stubbesnittflatene til ulike årstider. På tre av feltene ble det i tillegg behandlet med urea for å undersøke virkningen av dette stoffet. Feltene ble høstet ett til to år etter anlegg. Infeksjon av rotkjuke på granstubbene varierte med årstid. Vintertynningene som ble utført i milde, snøfrie perioder ga infeksjonsfrekvenser mellom 2% og 16%. På felter tynnet om sommeren ble mellom 5% og 85% av stubbene infisert, minst infeksjon ble det på regnværsdager eller når tynning skjedde i regnperioder. Infeksjon av rotkjuke varierte med stubbediameter, små stubber ble sjeldnere infisert av rotkjuke enn store stubber. Likevel ble 20% av stubbene i diameterklassen 5-10 cm infisert. Behandling med 20% urea løsning reduserte smitten med minst 85%. Resultatene viser at det skjer infeksjoner av rotkjuke på stubber i vanlig granskog i Norge og at infeksjonen er betydelig under gunstige forhold om sommeren. Sommertynning på regnværsdager eller i regn perioder minsker imidlertid risikoen for infeksjon. Vintertynning gir liten risiko for stubbeinfeksjoner, men i områder med milde vintre vil det kunne skje en viss infeksjon. For å redusere infeksjon av rotkjuke på stubbesnittflater ser urea ut til å være et godt middel.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten redegjør for resultatene fra en råteregistrering utført av skogeiere etter hogst vinteren 1992, og den omfatter i alt 4 914 bestand og 271 023 stubber. Råtevurderingen ble utført visuelt på stubber større enn 10 cm ved stubbeavskjær. Beregningene viste at 26,8% av grantrærne hadde synlig råte i stubbeavskjær. Skogreisingsområdene Vest-Agder, hele Vestlandet og Troms, hadde minst råte (5,7%-15,9%), mens de opprinnelige granskogfylkene hadde mest råte (25,5%-31,2%). Det ble ikke påvist trender avhengig av eiendomsstørrelse, balansekvantum eller hogstnivå, men de største eiendommene, og de med høyest hogstnivå eller balansekvantum, hadde lavest råtefrekvens. Det var tendens til stigende råtefrekvens med økende alder. Tynningsinngrep økte råtefrekvensen. Treslagsblanding reduserte råtefrekvensen, klarest var trenden for innblanding av furu. Plantet skog (Vestlandet) hadde mindre råte enn naturskog. Det ble ikke påvist forskjeller med stigende høyde over havet eller hogstklassesammensetning. Årsak til råten ble vurdert visuelt. Rotkjuke alene eller som kombinasjonsråte ble registrert i 71%, honningsopp alene eller som kombinasjonsråte i 28% og andre råtesopper i 11% av de råtne stubbene. Det betyr at tiltak for å begrense forekomst av rotkjuke vil ha størst effekt på råtesituasjonen. Råte har stor innvirkning på tømmerkvalitet. Etter de krav som gjaldt ved hogsten måtte 3,8% av rotstokkene vrakes eller bultes på grunn av råte. I tillegg hadde 5,9% og 17,0% av rotstokkene så mye råte at de måtte nedklassifiseres til henholdsvis sekunda og prima massevirke.