Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Gjennom eit 4-årig prosjekt ("Miljøvennlige tiltak mot gråskimmel i jordbær") har vi arbeidd med ulike tiltak for å redusera bruken av soppmiddel under blomstringa og kartdanninga hos frilandsjordbær. Sprøyting etter varsel om fare for infeksjon av gråskimmel og bruk av reduserte doseringar av to soppmiddel har fungert så godt at det kan gi grunnlag for mindre sprøyting under blomstringa. Haust- og vårsprøyting med fenheksamid (preparat: Teldor) har også gitt redusert trong for ordinær sprøyting under blomstringa. Bruk av nyttesoppar til biologisk bekjemping av gråskimmel kan derimot ikkje tilrådast i kommersiell jordbærdyrking.
Populærvitenskapelig – Økologisk epledyrking i Nord-Italia
Gunnhild Jåstad, Dag Røen, Arne Stensvand
Sammendrag
Italia står for 25 % av den totale økologiske matvareproduksjonen i Europa, og omlag 7 % av all matvare produksjon i Italia er i dag økologisk. Både i Trentino og i Sør-Tyrol er 3-4 % av epledyrkinga økologisk. Den største auken i økologisk epleproduksjon har skjedd dei siste 10 åra, og dette skuldast hovudsakleg at marknaden er vorten meir interessert i økologiske produkt. Ein økologisk fruktdyrkar kan i snitt ta ut ein meirpris som ligg 40-45 % høgare pr kg enn ein integrert dyrkar. Det er høve til å gje overgangsstønad til dyrkarar som la om frå konvensjonell til økologisk drift, men ikkje alle provinsar nytta seg av dette. Forsking innan økologisk fruktdyrking er knytt til to forskingsinstitutt i området; Institut Agrario de San Michele all"Adige og Land- und Forstwirtchaftliches Versuchszentrum. Dei viktigaste problemstillingane som det vert arbeidd med i samband med økologisk fruktdyrking ved desse institusjonane er tiltak mot skurv og mjøldogg, tiltak mot viktige skadedyr som epleviklar, raud eplebladlus og ull-lus, tiltak mot ugras i trerekkja, avlingsregulering og sortar. Mot epleskurv hadde ein i Nord-Italia høve til å nytte både kopar og svovelkalk som direkte tiltak i økologisk produksjon. Dei viktigaste tiltaka mot mjøldokk var svovel og svovelkalk. Dei fleste dyrkararane nytta paringsforstyrring ved hjelp av feromoner mot epleviklar. I tillegg nytta dei granulosevius. Neem vart nytta mot raud eplebladlus. Hovudsortane i økologisk epledyrking var mykje godt dei same som i konvensjonell dyrking, men fleire skurvsterke sortar var prøvd introdusert. Dei fleste dyrkararane tynna eple for hand eller ved hjelp av svovelkalk. Ugraset vart i hovudsak fjerna mekanisk.
Sammendrag
Resultat frå forsøk med ulike dekkesystem for søtkirsebær sin effekt på mikroklima og fruktkvalitet er skildra i ein vitskapleg artikkel på engelsk. Resultata er delvis publisert på norsk i følgjande artikkel: Børve, J., A. Stensvand & M. Meland, 1997. Verknad av plastdekking på rotning hjå søtkirsebær. Informasjonsmøte i plantevern 1997 Grønn forskning 2/97. 252-255.
Sammendrag
Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen. Les hele publikasjonen
Sammendrag
I Holland og Belgia har produksjonsmetodene for bærproduksjon i hus endret seg betydelig de siste årene. Avlingene er blitt større, og de kan produsere bær lenger utover høsten. Viktige endringer er at produksjon av skudd og bær skjer adskilt, enten ved å produsere nye planter hvert år, eller ved å bruke et ekstra år på å få opp skudd på gamle planter. Uansett blir nye skudd fjernet under bærproduksjon. Dette fordyrer produksjonen, men samtidig blir problem med sykdom og skadedyr betydelig redusert. De har også oppnådd bedre resultat med kjølelagring av planter ved å senke temperaturen gradvis fra +2 C til -2 C gjennom hele kjøleperioden. Dette gir bedre bryting av sideskudd, og dermed mindre avlignsreduksjon ved lang kjølelagring.
Forfattere
Tor Håkon Sivertsen Trond RafossSammendrag
A small fruit growing area of southern Norway is chosen as a pilot area. This area contains four automated meteorological stations owned by The Norwegian Crop Research Institute. The measurements made at the stations are hourly recordings of precipitation, air temperature, leaf wetness and relative humidity of the air, plus some additional measurements at some stations. The area has a relatively smooth topography with hills and no mountains. The highest point is located about 300 m above the sea level, and the lowest 15 m above sea level. The remote sensing research group at The Norwegian Meteorological Institute is providing the hourly radar measurements of precipitation, from two different weather radars. All the precipitation data used is documented according to a system developed by The Norwegian Crop Research Institute, and for the growing season ahead data will be distributed to the local private extension service, but this year there will be no development of biological models serving the fruit growers (apple scab etc) using all the additional relevant data. The outcome of the use of the operational use of the data in the coming growing season, will be comparing the data from the different sources, and looking closer at the possible significance of the use of a documentation system for the data from different sources. Finally the quality of the data is discussed, as well as the possible steps to be taken for future and extended use of such data.
Sammendrag
Areas near the Norwegian-Russian border are being strongly contaminated by heavy metal emissions from copper-nickel smelters in the Kola peninsula. The present report presents data for the four elements arsenic, chromium, cobalt, and selenium in vegetation sampled in eastern Finmark, obtained by neutron activation analysis. It is no doubt that the smelters in Nikel and Zapolyarny, constitute the main source of these elements in this area. Some chromium comes from local domestic sources. Still, however, the concentration of these elements in soil and vegetation are probably too low as such to represent any harm to the ecosystem.
Forfattere
Ole Martin Eklo Ole Henriksen Trond RafossSammendrag
Risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ) ble brukt for å beregne miljøbelastningen ved dyrking av kål og tomat hos bønder i Hanoi-området. EIQ modellen ble brukt på et datasett med 247 bønder, der bønder med opplæring i Integrert plantevern (IPV) ble sammenlignet med bønder uten opplæring. Resultatene viste at dyrking av grønnsaker i henhold til IPV- prinsipper gav store reduksjoner i miljøbelastningen beregnet ved hjelp av EIQ-modellen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heleen de Wit Trond RafossSammendrag
Arealproduktivitet er en viktige faktor ved verdsetting av arealer i et jordskifte. De naturgitte betingelser for avlinger som kan oppnås på et areal, består først og fremst av klima og jordsmonn. Formålet med denne studien er å styrke grunnlaget for verdsetting av jord ved å undersøke sammenhenger mellom avlingsmengde for korn, jord og klima. Eksisterende data fra plantedyrkningsforsøk i korn på Østlandet og i Trøndelag fra 1990 til 2001 er koblet sammen med jordsmonn- og værdata. Foreløpige resultater fra Romerike viser at det er spesielt i tørkeår at jordsmonnegenskaper forklarer mye av variasjonen i avlingsnivå. Viktige jordsmonn- egenskaper er tekstur og vannleveringsevne. Lineære regresjoner av avlingsdata mot ulike jordvariable direkte, gir imidlertid ingen stabile relasjoner. Dette skyldes at ulike jordvariable samvarierer i stor grad. Det er derfor nødvendig å konstruere forklaringsvariable som er uavhengige av hverandre, eksempelvis med bruk av prinsipal komponent metoder, og som samtidig har stor betydning for plantevekst. Resultater fra dette pågående arbeidet vil kunne generaliseres og også framstilles i kart, hvilket øker muligheten å benytte resultatene for verdsettingsformål.