Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

NLR Nord Norge opplever at målkonflikten mellom å opprettholde matproduksjon i hele landet og klimatiltak stiller den nordnorske bonden overfor tilsynelatende uforenelige krav. Ved hjelp av litteraturstudie og bruk av arealdata og kart undersøkes behov og muligheter for bedre lokalt tilpasset datagrunnlag til klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Litteraturstudiet viser at metodikken i kommunalt klimaregnskap og Landbrukets klimakalkulator i liten grad tar hensyn til de nordlige driftsforholdene, og at sammenlikning av eget klimaavtrykk med andres har begrensninger. Det er viktig å se klimaarbeidet i sammenheng med bærkraftig arealforvaltning i jordbruket. Uttesting i Vestvågøy kommune og på fem testbruk viser at data og kart fra jordkartlegging og vegetasjonskartlegging kan være nyttige supplement i klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Rapporten sammenstiller forslag til forbedringer og oppfølgingsprosjekter.

Sammendrag

Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartleggingen som er utført på Kjeller i Lillestrøm kommune. Resultatene fra denne kartleggingen er brukt for å framskaffe forskjellige temakart som beskriver jordas agronomiske potensial og utfordringer.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten greier ut om kartgrunnlag som informerer om jordbruksforhold, sammen med kart og statistikk over hvilke deler av landet som dekkes av de ulike kartkildene. Datamaterialet som beskrives viser potensial for dyrking, jordstykkestørrelse og -form, terreng og høydeinformasjon, meteorologiske data, informasjon om kjøredistanser fra driftssentre og administrativ inndeling på ulike nivå.

Til dokument

Sammendrag

In Norway, cover crops were introduced to prevent loss of nitrogen and phosphorous from fields to waterways. Today, cover crops are also used to restore soil organic matter and improve soil health. Yet, the direction and magnitude of these effects are variable, and little is known about the persistence of the C derived from the cover crops in the soil. In the CAPTURE project, we evaluated the soil C sequestration potential from different cover crops used in the main cereal production areas in Norway. To do so, we used pulse labelling with 13C (CO2) to label four different cover crop species Italian ryegrass, phacelia, oilseed radish and summer vetch through their growing period. Cover crops were grown in a monoculture to enable the labelling. The results of the first year of the experiment show that cover crops produced 10- 14 Mg ha-1 above ground biomass, corresponding to 4-6 Mg C ha-1. At the end of the growing season, 3-5% of cover crop C was found in the soil particulate organic matter (POM) fraction and 2-4% in the soil mineral organic matter fraction (MAOM). In the following years, the fate of C derived from the cover crops in the soil will be determined. Furthermore, the soil C sequestration of the different cover crops will be scaled to barley plots in the same experiment, to which cover crops had been undersown in spring or summer. In these plots, N2O emissions have been measured through the whole year. The greenhouse gas trade-offs of cover crops in Norwegian cereal production will be estimated.

Sammendrag

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.