Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Lars Nesheim T.H. GarmoSammendrag
Gjennomgang av fagområde der forfattarane meiner det ligg store utfordringar for forskinga, rettleiingstenesta og mjølkeprodusentane.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. I denne oppsummeringen er det gitt et sammendrag av foredragene, diskusjonene og ekskursjonene.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Oppsummering av seminar om beiting og kulturlandskap, Natadal, september 2002.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. Problemstillingene ble belyst både i foredragene, diskusjonene og på ekskursjonen i Svartdals og Hjartdals kulturlandskap. Dette området er et av de områdene som ble prioritert ved den nasjonale registreringen av særlig verdifulle kulturlandskap i Norge (1991-1994) og i 2002 ble det også nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Det kan brukes som et modellområde for synliggjøring av de problemstillingene som ble tatt opp på seminaret.
Sammendrag
Development of environmentally and economically sound agricultural production systems is an important aim in agricultural policy and has a high priority in agricultural research worldwide. Here we use results from the first complete crop rotation period (1990-1997) of the Apelsvoll Cropping System Experiment in central southeast Norway, to discuss the effect of cropping systems and their management practices on environment, soil fertility, crop yields and farm economy, and how this knowledge may be used to develop a more sustainable agriculture. Overall, integrated and organic forage systems results in the least environmental harm, and based upon the present government subsidies, the forage systems also seem the most profitable, along with the organic arable system. Negative nutrient balances is a serious concern that has to be taken into consideration in development of sustainable organic farming systems.
Foredrag – Effects of cattle and sheep slurry on grass silage quality
Astrid Johansen, Jørgen Todnem
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Different types and amounts of slurry was applied to grass leys at two norwegian locations with different levels of precipitation during the growth season to investigate whether the risk of reduced fermentation quality of the silage was affected. All silages were well preserved, however with slightly elevated amounts of ethanol. Neither amounts of slurry nor application method caused significant differences in silage quality. However, high amounts of high DM-slurry applied by broadcast spreading at the "dry" location tended to give increased amounts of anaerobic spores in fresh grass as well as butyric acid in the silage.
Forfattere
Lars Nesheim Jørn Brønstad Birger VoldenSammendrag
I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 28 forsøksfelt med fire sortar av engrapp (Poa pratensis L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engsvingel (Festuca pratensis Huds.), fleirårig raigras (Lolium perenne L.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). Sortane av engrapp hadde like god, eller betre, dekking om våren i alle forsøksåra i høve til målestokksortane av engsvingel og hundegras. "Tove" fleirårig raigras hadde klart dårlegare dekking enn dei andre sortane, og også mindre avling, med unnatak av første året. Der det vart hausta til slått gav engsvingel og hundegras klart større tørrstoffavling enn engrapp i dei to første åra, seinare var det ingen sikre skilnader. På felt med simulert beiting var produksjonen av engrapp like stor som for engsvingel og hundegras. I middel for alle felt var det ingen avlingsskilnader mellom engrappsortane, unntatt i fjerde året med simulert beiting, då "Balin" var noko dårlegare enn dei andre. Sterk gjødsling påverka ikkje prosent dekking av planter om våren i høve til moderat gjødsling. Avlingsutslaga for sterk gjødsling var statistisk sikre i andre slåtten, med unnatak av fjerde engår. Ved simulert beiting var det stort sett sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fire første haustingane. Det var mest ingen sikre skilnader i nokon av fôrkvalitetsparametrane mellom dei fire sortane av engrapp. "Tove" raigras skilde seg ut ved klart lågare fiberinnhald (NDF), høgare innhald av vassløyselege karbohydrat (sukker), høgare meltegrad og høgare fôreiningskonsentrasjon enn dei andre artane. Ved 2-3 slåttar vart ikkje fôrkvaliteten påverka av sterk gjødsling, med unnatak av at innhaldet av råprotein auka med 1,3-2,2 prosenteiningar. Auke frå moderat til sterk gjødsling ved simulert beiting gav lågare sukkerinnhald og høgare oskeinnhald og innhaldet av råprotein auka med 1,1 til 2,2 prosenteiningar i første til tredje hausting.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
An investigation was carried out as to whether green fodder crops and dicotyledonous weeds may contribute to more balanced diets for ruminants, according to Co, Cu, and Mo, than perennial grasses do. Vicia faba was found useful for diets otherwise low in Co or with a high Cu:Mo ratio. To increase the Cu:Mo ratio Lolium multiflorum and Raphanus sativus were the most appropriate species.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
Både helsa og ytinga hjå drøvtyggjarane er avhengig av ei høg nok, men samtidig balansert forsyning av sporelementa kobolt (Co), kopar (Cu) og molybden (Mo). Tidlegare studiar har synt at forsyninga av kobolt frå vanleg grovfôr kan vere mangelfull langs kysten av Noreg, medan det ofte er knapt med Cu og i høve til Mo. Det er også funne at innhaldet er forskjellig i gras og kløver frå same enga. Ein ønskte difor å undersøkje om ein ved å dyrke andre vekstar kunne oppnå ei meir balansert forsyning av dei aktuelle sporelementa i grovfôrrasjonen. Resultat frå tre feltstudiar der ein undersøkte innhaldet av sporelementa i vanleg grovfôr, ulike grønfôrvekstar og engugras er presentert. Fôrvikke og italiensk raigras såg ut til å kunne bøte på mangelfull Co-forsyning i noko mon. Italiensk raigras vil dessutan kunne auke eit lågt Cu:Mo-forhold i rasjonen. Studiane stadfesta også langt på veg eit høgare opptak av Mo i høve til Cu i belgvekstar samanlikna med gras. Likevel kan verken belgvekstar, andre grønfôrvekstar eller ugras kan rette opp ei svært mangelfull eller skeiv forsyning av desse sporstoffa.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Lars NesheimSammendrag
Eit utval av belgvekstar testa i enkle dyrkingsforsøk for å undersøke om dei er godt eigna som grønfôrvekstar, spesielt med tanke på proteinproduksjon.