Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Nina Sandok Joel Boaz Ragnhild Hoel Ingerid Angell-Petersen Tove Vaaje-Kolstad Svein Johan ReidSammendrag
Prosjektet har hatt som målsetning å gi en felles beskrivelse av et utvalg av partenes datasett for å vise hvordan disse kan gjøres tilgjengelig på Gårdskart på Internett (GPI). I prosjektet er det laget en testversjon av løsningen som viser partenes datasett sammen med de øvrige dataene for hver eiendom i gårdskartet. Prosjektets konklusjon er at alle miljøregistreringer fra de utvalgte datasettene, samt ”tilskuddsprioriterte” miljøregistreringer i de fylkene som ønsker dette i regionalt miljøprogram bør gjøres tilgjengelig i GPI, men at løsningen som viser alle miljøregistreringer bør prioriteres først sammen med brukerveiledning og informasjonsknapp for objektenes egenskaper.
Sammendrag
Vestfold er landets nest minste fylke, men har størst andel jordbruksareal i drift i forhold til totalarealet. Ved jordsmonnklassifi kasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på forskjeller og likheter. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifi kasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Vestfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifi kasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 4 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. 3/4 av jordbruksarealet utgjøres av WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Cambisols, mens den siste fjerdedelen utgjøres av hele 9 andre grupper. Utbredelsen av de ulike WRB-gruppene framgår av oversiktskart i målestokk 1:400 000, samt regionvise kart i målestokk 1:50 000.
2003
Forfattere
Kjetil FadnesSammendrag
Fra og med 2003 innføres nytt klassifikasjonssystem for jordtyper. dette systemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt. Feltinstruksen er tilpasset det nye klassifikasjonssystemet som nå tas i bruk.
Sammendrag
This report contains all papers presented at the OECD Expert meeting in Oslo October 7th - 9th 2002, in addition to the list of participants. The topic of the meeting was the development of landscape indicators. In brief, the Expert Meeting agreed that interested OECD Member countries should consider the following recommendations; • Invest in the scientific understanding and further development of an indicator framework for agricultural landscapes, representing the linkages between landscape structure, function and management, • Build upon the existing national and international experiences in policy monitoring, evaluation and predictive scenarios, • Encourage pro-active collaboration, information exchange and methodological integration, • Contribute to, and cooperate with, other international initiatives related to developing agricultural landscape indicators, • Establish an informal expert network to follow up recommendations of the meeting.
2002
Sammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit forsøksprosjekt med bruk av ny metodikk og teknologi (GPS, feltdatasamlar) i administrativt ajourhald av DMK. Prosjektet vart delt i to delprosjekt (Akershus og Nord-Trøndelag) mellom anna med det føremål å få litt ulike variantar av teknisk utrusting og kommunar med litt ulikt utgangspunkt mot. kvalitet på DMK. Prosjektet har vist at det opplegget som er skissert i rapporten fungerer tilfredsstillande, men at ein kan oppnå enno større effektivitet og kvalitet med mindre justeringar av opplegget (m.a. datafangst, melderutinar, betre opplæring). Prosjektet gir ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å kvantifisere effekten av den nye metodikken. Til det er utvalet av testresultat for lite. Likevel er konklusjonen at eit slikt opplegg for lokalt ajourhald som er gjennomført i prosjektet vil vere eit framsteg i arbeidet med å trekkje kommunar og einskildbrukarar aktivt med i ajourhaldet av markslaget. Vinsten vil i første rekkje kome som høgare effektivitet og sparte kostnader, høgare kvalitet på markslaget og større interesse lokalt for å ta på seg ajourhaldsansvar for eit datasett som kommunane har stor eigeninteresse av å halde betre à jour enn tilfellet er i dag. Det vil setje dei i stand til å kunne handtere viktige oppgåver innan areal- og tilskottsforvaltning på ein kvalitativt betre måte. I konklusjonen vert det sagt at arbeidet bør følgjast opp med eit nytt prosjekt der ein innarbeider dei forbetringane i metodikk og teknologi som er avdekt og som har eit så stort omfang at ein får grunnlag for å måle det kvantitative og kvalitative forbetringspotensialet ved den nye metodikken på ein fagleg forsvarleg måte.