Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Measurement data on air, precipitation and canopy throughfall chemistry from a network of sites have been combined to study scavenging and deposition processes, with particular emphasis on the oxidised nitrogen species.High deposition rates of oxidised nitrogen occur in coastal areas of SW Norway. These are partly caused by high precipitation rates, partly also because a large fraction of the oxidised nitrogen is present as nitrate in large particles, which are rapidly removed by both wet and dry deposition processes.High wind speeds near the coast result in high concentrations of sea-salt particles in the air and high deposition rates of both nitrate and sea-salt particles, particularly in coniferous forest stands. HNO3 contributes on average only about 10-20% to the sum of aerosol nitrate and HNO3 (sNO(3)). Still, the combined dry deposition velocity of sNO(3) to these forest stands may be between 4 and 6 cm s(-1) on average.
Sammendrag
I Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) ble det samlet inn jordvann fra humussjiktet, 5 cm, humusblandet mineraljord, 15 cm og mineraljord i 40 cm dybde på fire overvåkingsflater i 1999. Disse flatene ligger i Lund (Rogaland), Solhomfjell (Aust-Agder), Møsvatn (Telemark) og Gutulia (Hedmark). Flatene ligger i blåbærskog. Overvåking av jordvannet har pågått fra 1991 (Lund). Jordprøver, som ble tatt ved starten av overvåkingsserien, viste at Gutulia, Solhomfjell og Lund hadde et nokså forsuret jordsmonn i humussjiktet og i mineralblandet humus. Møsvatn var minst forsuret i de to sjikta med høgere pH, lavere utbyttbar syre (utbyttingsaciditet) og konsentrasjon av total-Al enn de øvrige. Surheten i jordvannet har hatt en ulik utvikling på flatene i disse årene. Særlig på Lund, som har stor deposisjon av N og S, var det fram til 1999 en negativ utvikling av pH i jordvannet. På Møsvatn, noe lenger nord, har pH steget i samme periode. Den økende surheten i jordvannet på Lund har trolig vært årsak til at Ca2+ konsentrasjon i 15 cm sjiktet er gått sterkt ned. På Solhomfjell har det i samme periode vært en stabil eller bedret situasjon for Ca2+ og pH i samme sjikt. I Lund var særlig humussjiktet sterkt preget av nærheten til havet med høge konsentrasjoner av utbyttbart Na+ , og Cl- i jordvannet. For K og Mg har utviklingen fra 1991- 1999 vist små eller ingen tendenser til endring i tallmaterialet. Det er trolig ulike jordbunnsforhold på Møsvatn som gjør at denne flata har høyere konsentrasjoner av Mg2+ i 5 og 15 cm sjiktet, enn Lund som ligger langt nærmere havet.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Prosjektets styringsgruppe er nå oppnevnt med Bjørn Sorteberg som formann. Delprosjekt \"Sprekk i kvist\" starter ultimo august med undersøkelse av uttørkingshastighet, densitet, endebeskyttelse ol. \"Dynamisk fuktutvikling\" er satt igang; treprøver tørkes ved varierende temperatur for å undersøke hvorledes dette påvirker likevektsfukt. Prosjektet presenteres for eksterne kontakter senere i høst.
Forfattere
T Hofsvang H.M. ØrpenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Belysningsstrategi og lyssumstyring i framtidens blomsterproduksjon.
Forfattere
E.M. Færgestad P. Baardseth A.K. Uhlen E.M. Magnus Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We have compared bud set and frost hardiness among Norway spruce (Piceas abies (L.) Karst.) provenances and families in two cold-acclimation regimes in a phytotron; low light intensity and high night temperatures (LL-HNT), and high light intensity and low night temperatures (HL-LNT) under shortening day lengths.Nine provenances from 59-66N and altitude 100-700 m within Norway, and nine open-pollinated families from a single stand (61N, 270 m elevation) were used. Both provenances and families started bud set and frost hardening earlier in LL-HNT than in HL-LNT.Correlations between the same trait expressed in two regimes were high for both bud set and hardiness at the provenance level and slightly lower at the family level. The variation among family means in bud set and hardiness was large. The differences found between the family extremes were up to 75% of those found between provenance extremes.The relationship between bud set and frost hardiness was strong among the provenance means within both environments (r = 0.92) but weak for the families (r = 0.22-0.44). Causal factors influencing phenotypic variation within traits and covariation among traits may differ for provenances and families within stands. The strong relationships among traits that are found at the provenance level cannot be generalized to the levels of families or clones.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra 11 proveniensforsøk med vanlig gran som Norsk institutt for skogforskning anla i perioden 1971 til 1983 på Vestlandet og i Vest-Agder. Forsøksmaterialet omfatter 16 provenienser fra Romania, anskaffet til forsøk gjennom nordisk samarbeid. En av proveniensene er i tillegg representert med et handelsfrøparti. Det rumenske granmaterialet er blitt sammenliknet med provenienser fra Harz, Schwarzwald, Bayerske høyslette, Bayerske alper og Bayerischer Wald i Tyskland og fra Slovakia, Baltikum, Hviterussland, Østerrike og Sør-Norge, i alt 137 ulike frøpartier. Forsøkene er plassert i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder. Antall provenienser i feltene varierer sterkt og i fire felt er rumensk gran bare representert med en proveniens. Rumenske provenienser har vist like stor evne til å overleve på Vestlandet som gran fra andre områder. Bare på et høytliggende felt, 500 meter over havet, har rumensk gran hatt markert dårligere overleving enn andre granprovenienser. Rumensk gran har sen vekstavslutning, noe som gjør trærne følsomme for høst- og vinterfrost. I feltforsøkene har det likevel ikke vært observert høst- og vinter-frostskader bortsett fra i det høytliggende feltet. Rumensk gran har sen vekststart og er derfor sterk overfor vårfrost. I et av forsøksfeltene hadde rumensk gran signifikant færre vårfrostskadde planter enn gran fra alle andre områder. Tørkeskader etter barfrost-vinteren 1971/72 ble registrert i de eldste feltene. Provenienser fra Romania var, sammen med gran fra Alpene, minst skadd. Flest skader hadde de nordligste proveniensene som i dette tilfellet var gran fra Harz og Sør-Norge. Usedvanlig sterk vind i vekstperioden var årsak til toppbrekk på mange trær i et feltforsøk. Rasktvoksende provenienser hadde flest trær med toppskade, og sambandet mellom middelhøyde og toppskader var signifikant. Rumensk gran var likevel ikke mer skadd enn gran fra andre områder. Resultatene tyder på at plasseringen i feltet har hatt betydning for skadene. Gran fra Romania hadde best vekst i de fleste felt. Selv i feltet 500 meter over havet, hadde den rumenske proveniensen best vekst av alle granproveniensene. Provenienser fra Harz, Slovakia og Baltikum kunne imidlertid i mange tilfelle vise like god vekst som rumenske provenienser. Gran fra Moldovita i Øst-Karpatene er den enkeltproveniens som har hatt gjennomsnittlig best vekst i forsøkene. Dette gjelder både partiet med forsøksfrø og handelsfrøpartiet. Gran fra Brasov i Syd-Karpatene har hatt gjennomsnittlig minst vekst. Under vestnorske forhold har rumensk gran ikke hatt flere skader enn gran fra andre områder, når en ser bort fra høytliggende lokaliteter. Fremtidig bruksområde for rumensk gran på Vestlandet bør likevel være beskyttete lokaliteter i lavlandet sør for Stad. I Danmark og Sør-Sverige har rumensk gran fått utpregete tørkeskader på vindeksponerte lokaliteter. En risiko for at dette også kan skje i Norge er det eneste som synes å være negativt for bruk av rumensk gran på Vestlandet. I de vestnorske forsøkene er det til nå ikke blitt observert slike skader.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag