Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Unni Støbet Lande John D. C. Linnell Ivar Herfindal Valeria Salvatori Henrik Brøseth Reidar Andersen John Odden Henrik Andrén Jens Karlsson Tomas Willebrand Jens Persson Arild Landa Roel May Bjørn Dahle Jon SwensonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Eggen Ole Martin Eklo Terje Haraldsen Torsten Källqvist Arne O. Stuanes Christian UhligSammendrag
I forbindelse med bruk av DDT som insektmiddel i skogplanteskolene, foreligger det restkonsentrasjoner av DDT og nedbrytningsproduktene DDD og DDE i landbruksjord i tilknytning til disse. Landbruksdepartementet har etablert en faggruppe for å utrede konsekvenser av dette forholdet og behov for tiltak på slik diffust forurenset landbruksjord. Utredningen baserer seg på tilgjengelig kunnskap, nasjonalt og internasjonalt, og vurderingene er gjort på et generelt grunnlag i forhold til DDT-forurensning, jordkjemi, biotilgjengelighet, planteopptak, avrenningspotensiale og risiko for helse og miljø. Gruppen anbefaler at det etableres akseptverdier for landbruksjord i Norge, men at det gjennomføres en midlertidig ordning over de to påfølgende vekstsesonger (2004 og 2005) inntil det er gjort. Det foreslås at det under en slik midlertidig ordning tillates planteproduksjon for direkte matkonsum kun på områder med DDT-konsentrasjoner som ligger under 0,7 mg/kg, tilsvarende den canadiske grenseverdien. Fastsettelse av midlertidig akseptnivå for dyrking av fôrvekster bør baseres på grenseverdier for fôrvarer og estimert opptak av DDT i utvalgte fôrvekster. I områder hvor DDT-konsentrasjonen i jord antas å kunne representere en uakseptabel risiko, må det foretas en stedspesifikk risikovurdering og/eller tiltak. Lokaliteter hvor det har skjedd eller hvor det er fare for avrenning til nærliggende resipienter, bør prioriteres i forhold til vurdering av tiltak.
Forfattere
Sigrun H. Kværnø Lillian Øygarden Rut M. Skjevdal Trond Børresen Heidi A. GrønstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor Erik Brandrud Per Arild Aarrestad Petter Nilsen Hans-Christian Teien Wenche Aas T. Larssen Brit Salbu Kjetil Tørseth Lene Sørlie Heier William Standring Frode KroglundRedaktører
Atle HindarSammendrag
Rapporten oppsummerer Terrengkalkingsprosjektets resultater. Prosjektet ble startet for å teste terrengkalking som tiltak mot forsuringseffekter i vassdrag. Vannkjemi, jordkjemi, biologiske og økonomiske forhold er undersøkt. Denne kalkingsteknikken erbrukt ved fullskala forsøk i tre forsøksfelt; Gjerstad i Aust-Agder, Suldal i Rogaland og i Flekke-Guddalvassdraget i Sogn og Fjordane. Feltene ble kalket i hhv. 1994, 1998 og 1999. Det er derfor en begrenset periode som foreløpig er undersøkt, men vannkjemiske data fra Gjerstad har gitt grunnlag for å modellere utviklingen framover. Resultatene viser at de vannkjemiske effektene ved doser på 2-3 tonn/ha er svært gode; giftig aluminium reduseres til akseptable nivåer og den oppnådde vannkvaliteten erstabil over flere år, også i feltene på Vestlandet. Det er funnet kalkingsrelaterte skader på moser og vegetasjon, men skadene er mindre enn de en kan forvente pga naturlig år til år variasjon. Det er ikke funnet effekter på trærnes tilvekst eller vitalitet. Akseptable terrengkalkingseffekter over … år gjør at økonomien ved slike tiltak …..
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit Dag FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We fogged trees in two pine dominated forests in Norway with a synthetic pyrethroid in order to compare the canopy-dwelling fauna of arthropods between costal (Kvam) and boreal (Sigdal) sites and between old (250-330 years) and mature (60-120 years) trees at Sigdal. Almost 30,000 specimens were assigned to 510 species; only 93 species were present at both sites. Species diversity, as established by rarefaction, was similar in old and mature trees. However, the number of species new to Norway (including nine species new to science) was significantly higher in the old trees. We suggest that the scarcity of old trees, habitat heterogeneity and structural differences between old and mature trees may explain these patterns. Productivity and topographic position at the site of growth explained the between-tree variation in species occurrence for the more abundant species, which were mainly Collembola and Oribatida. Species diversity was similar at the boreal and coastal sites, but there were clear differences in species composition
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf Arnt Olsen Grete RasmussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag