Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøk på Planteforsk-stasjonane Holt, Kvithamar, Særheim og Løken viser at økologisk eng sådd til med blanding av timotei, engsvingel og raudkløver har høgt avlingspotensial. Førsteårseng på Kvithamar var heilt oppe i 1200 kg tørrstoff eller 1000 FEm pr. dekar, og Særheim og Løken låg ikkje langt etter. Utsett haustetidspunkt gav høgare avling i førsteslåtten, men mindre gjenvekst slik at totalavlinga ved to haustingar var omtrent lik ved alle haustetider. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetida, og utsett hausting i førsteslåtten gav stor nedgang i energi- og proteinverdien. Kvaliteten av gjenveksten var derimot best etter sein hausting av førsteslåtten. Estimert N-fiksering i førsteårsenga var ca. 20 kg N/daa på Kvithamar og Særheim, ca. 13 kg på Løken og ca. 6 kg på Holt.
Forfattere
Kåre Rapp O. JunttilaSammendrag
Estimated broad sense heritability (h²) for winter hardiness in white clover based on an experiment in the field and freezing hardiness based on a laboratory test are compared. The northern related populations Nos. 06 and 22 showed the best winter hardiness in the field, while the more southern related population No. 38 showed the best freezing hardiness in the laboratory. The field data was generally more variable than the laboratory data.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre Kobro H. SolheimSammendrag
H. carpathicus er beskrevet som svært sjelden, men er funnet i fem fylker i syd Norge. Arten kan forekomme i stort antall i barken av døde bjørker, hvor den trolig lever av Melanomma subdispersum
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
H. polysticti is a common fungivorous thrips on dead Picea abies. The occurrence varied with the age of the forest and probably because of variation in the nutrient value of the fungi.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In 1996, 7000 ha of pine forests were defoliated by the pine looper Bupalus piniaria in south-western Sweden.The susceptibility of trees of different defoliation classes (0, 30, 60, 90 and 100% defoliation) to beetle-vectored blue-stain fungi was tested in inoculation experiments.Forty and 120-year-old Scots pine trees were inoculated with `single\", i.e. a few inoculations of Leptographium wingfieldii and Ophiostoma minus, two blue-stain fungi associated with the pine shoot beetle Tomicus piniperda. The young trees were also \"mass\" inoculated with L. wingfieldii at a density of 400 inoculation points per m2 over a 60 cm stem belt.Host tree symptoms indicated that only trees with 90100% defoliation were susceptible to the mass inoculation.Single inoculations did not result in any consistent differences in fungal performance between trees of different defoliation classes, regardless of inoculated species or tree age class.Leptographium wingfieldii produced larger reaction zones than O. minus, and both species produced larger lesions in old than in young trees.As beetle-induced tree mortality in the study area occurred only in totally defoliated stands, mass inoculations seem to mimic beetle-attacks fairly well, and thus seem to be a useful tool for assessing host resistance.As even severely defoliated pine trees were quite resistant, host defence reactions in Scots pine seem to be less dependent on carbon allocation than predicted by carbon-based defence hypotheses.
Forfattere
Svein Ola MoumSammendrag
Fylkesmannen har ansvar for å utarbeide hovedplan for skogbruksplanleggingen i fylket.Hovedplanen skal være det strategiske styringsverktøyet for skogbruksplanleggingen. Planeneskal angi en grov skisse for framdrift og årlig planleggingsomfang i den nærmeste 10-15-årsperioden, samt et konkret handlingsprogram for skogbruksplanleggingen i de nærmeste 3-4 år. Et noe mer samordnet opplegg for hovedplanene vil gi bedre oversikt over de ulike fylkers strategier og ambisjonsnivå framover, og vil være nyttig bakgrunn for vurdering av tilskuddsbehovet det enkelte år og tilskuddsfordelingen mellom fylker. NIJOS har høsten 2000 arbeidet fram en ”mal” eller en veiledning for arbeidet med hovedplanen. Vi vil gjerne ha tilbakemelding på malen fortløpende, slik at den kan forbedres og oppdateres etter behov.Denne malen og de forslag til innhold som framkommer, er etter NIJOS sin vurdering det minimum av informasjon som er nødvendig i en hovedplan. Lokale behov kan gjøre at planen i praksis blir mer omfattende. Innholdet skal utformes med tanke på fri distribusjon til alle interesserte.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Rapporten gjev ein oversikt over vegetasjonstypar i fjellet og kva beiteverdi desse representerer for husdyr. Typeinndelinga følgjer NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i målestokk 1:50 000.Innleiingsvis blir det gjeve ei meir generell innføring i kva som avgjer beiteverdien til eit areal og korleis beitekvalitet og kapasitet kan vurderast
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske mangfoldet i ulike retninger, avhengig av økologiske forutsetninger i miljøet, dyreslag, dyretetthet, sesongens varighet, beitehistorien og mange andre faktorer. Måten undersøkelser gjennomføres på har også vist seg å være viktig for resultatene, særlig den romlige ogtidsmessige tilnærmingen. To artikler fokuserer på de effektene husdyrbeiting har på det biologiske mangfoldet i utmarka, med fokus på høyerestående planter.