Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Ingun Fjærbu Anne G. Kraggerud Katrine T. Persson Anna Mehl Knut Elkjær Anne Marie Heiberg Reidunn Stokke Roger Holten Ole Martin Eklo Nils Bjugstad Dag Frode FridheimSammendrag
Brukere av plantevernmidler ønsker å produsere trygg mat og forvalte naturressursene på en god måte. Kunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidlene er en forutsetning for å oppfylle dette ønsket. Slike kunnskaper vil dessuten bidra til bedre økonomi i planteproduksjonen. Med "Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler (1990-1994)" ønsket Stortinget å legge til rette for, og sikre slike kunnskaper hos alle brukere av plantevernmidler gjennom et organisert kursopplegg med avsluttende eksamen som gir rett til et personlig autorisasjonsbevis også kalt sprøytesertifikat. Etter evalueringg av handlingsplanen vedtok Landbruksdepartementet en ny handlingsplan "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)". I denne videreføres autorisasjonsordningen. Denne boka gir deg oppdatert basiskunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidler. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Nils Bjugstad Trond Hofsvang Helge Sjursen Ingun Fjærbu Anne Kraggerud Katrine Persson Anna Mehl Knut Elkjær Anne Marie Heiberg Reidunn Stokke Roger Holten Ole Martin Eklo Dag Frode FridheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig raigras er undersøkt under feltforhold i forsøksringar frå Agder til Trøndelag. Eit seint tidspunkt for siste hausting i oktober/november gav negative utslag på avlinga året etter og dårlegare fôrkvalitet på hausten enn tidlegare hausting. Sterk N-gjødsling gav små utslag samla sett. Høg stubbhøgd ved siste hausting gav større førsteslått året etter, men avlingstapet ved høg stubbing om hausten var større enn meiravlinga året etter.
Forfattere
Peder Gjerdrum Olav Albert HøibøSammendrag
Pine heart- and sapwood can in several respects be considered two different timber products, demonstrating separate wood properties. The efficiency of automated heart- and sapwood separation by analysing temperature images of pine crosscuts has been investigated. A digital, infrared (IR) ThermoVisionfocal plane array camera with 320*240 pixels was employed. IR exposures of the front-end crosscut of 180 pine sawlogs were taken during longitudinal transport on a conveyor, arbitrary crosscut being in front. In each image, one arbitrary diameter was chosen for estimating the heart-wood. The temperature gradient between heart- and sapwood was in the range up to 4oC. An algorithm was established to calculate front-end heartwood diameter as a fraction of log diameter. The correlation between estimated and observed heartwood fraction was r = 0.85. Finally, top end heartwood diameter in mm could be calculated by multiplying top-end diameter, as measured in an ordinary log scanner, with heartwood fraction in front (arbitrary) end. For fresh logs RMSE amounted to 11 mm (front: top end) and 15 mm (front: arbitrary end), respectively. It was concluded that the method might be applicable for an industrial log sorting system and might have a potential to indicate even other wood characteristics. The temperature gradient between heart- and sapwood showed to be a reliable criterion for the accuracy of the model. The temperature gradient might even be used to indicate log freshness.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Knowledge about the transformation of sapwood into heartwood contributes to the understanding of the nature of pine trees and should be considered prior to the conversion of sawlogs to produce timber of prescribed properties and optimal revenue. In this study, heartwood formation was ascribed to the joint effect of ageing and growth rate. Observations of heart- and sapwood in 1656 trees and sawlogs of Scots pine (Pinus sylvestris L.), sampled throughout Scandinavia, were analysed using mixed models. The most important finding was expressed in the pine heartwood age rule: heartwood age equals the square root of cambial age less three, to the second power. This global formula was valid irrespective of environmental factors and location within the tree, and described 93 per cent of the variance in the sample. Transition rate increases from 0.6 rings a−1 at 50 years to 0.8 rings a−1 at 200 years. The spatial amount of heartwood might be influenced by the silviculture through the annual ring width pattern. For samples missing sapwood, e.g. archaeological wood, the results might be combined with dendrochronology in specimen dating. When the diameter and the heartwood diameter of sawlogs were known, the mean annual ring width could be estimated with a standard deviation of 0.5 mm a−1. The simplicity, consistency and high correlation of the pine heartwood age rule confirms the importance of age as the main factor in heartwood formation.
Forfattere
Jan-Ole Skage Terhi PousiSammendrag
Det norske bjørkeforsøket (Betula pendula Roth.(verrucosa)) av 1990 består av 15 forsøk hvorav fire er plantet på Vestlandet. Anbefalingene 13 år etter planting er ikke å plante ukjente provenienser og krysninger av hengebjørk i ytre eller midtre strøk på Vestlandet. Etablering, overlevelse og vekst går gjerne godt de første årene etter planting, men senere får hengebjørken skader, sannsynligvis på grunn av det fuktige og milde kystklimaet vi har her på Vestlandet. Kroneutviklingen blir dårligere for hvert år som går og dødeligheten øker. I indre Sogn, med tilnærmet innlandsklima, vokser imidlertid hengebjørk bedre og får færre skader
Forfattere
S.T. Domaas I. Austad J.A. Timberlid Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
I Bergens Museums Aarbok 1922-23 er det ei grundig utgreiing av Olaf Ingebrigtsen om "Hjortens utbredelse i Norge". Utbreiingsområdet til hjorten på Vestlandet har auka sterkt etter andre verdskrigen. Fellingsstatistikken gjev peikepinn på utviklinga. Frå fyrst på 90-talet var det sterk auke i hjortestamma og tal felte dyr. Stor hjortestamme medfører stort skadepress på innmarksareal og skog, som gjer at ein står overfor utfordringar i forvaltinga av hjort.
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
If the industry is to have an economically viable future in the region, then honey from Northern Norway has to be marketed as an exclusive product to a price which covers the costs associated with lower production levels compared to other parts of the country, and the additional work which this entails. As each beekeeper gains more competance and experience, it is hoped that the full potential of the industry will materialise. There is both a national as well as international market for double the amount of Norwegian honey compared to that cuyrrently produced. But if honey from Northern Norway is to be sold at the same price as that in the rest of the country then beekeeping can hardly be profitable. The main challenge will be to secure sale of honey from the north at an acceptable higher price. If such a price level is high enough, then this should compensate for annual variations in production, such that variations in production will not be such an important factor for beekeepers in Northern Norway.