Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The fungus Cryptocline taxicola (Allesch.) Petrak was identified for the first time in Norway on severely damaged English yew (Taxus baccata) in the summer of 2001. New samples taken in the fall of 2003 and in the spring of 2004, showed that C. taxicola was still present, but did not cause as much damage as in 2001. The fungus attacks and kills current season needles and shoots.
Forfattere
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
In Scandinavia Scots pine (Pinus sylvestris L.) is an important commercial tree species. Its heartwood has traditionally been used in constructions exposed to risk of decay. In a laboratory experiment Scots pine wood specimens sampled from inner heartwood, outer heartwood and sapwood were exposed to the brown rot fungus Poria placenta.In general outer heartwood was more resistant than inner heartwood, but there were variations even within the same wood zone. NIR spectra obtained on solid wood prior to decay testing were used in multivariate calibrations to predict decay resistance of heartwood.Results from segmented cross validated partial least squares (PLS1) regression modelling showed that resistance to decay in Scots pine heartwood could be predicted with satisfying precision using NIR spectroscopy. As NIR spectra were collected on solid wood, development of the method for industrial use is potentially possible.
Forfattere
Live Semb Vestgarden Petter Nilsen Gunnar AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Martin Synnes Sissel HansenSammendrag
I felt- og potteforsøk og i ei undersøking i økologiske kløverenger testa ein om nitrogenfikseringa i symbiosen mellom raudkløver og Rhizobium-bakteriar var begrensa av tilgangen på Mo og/eller Co. Det var ingen teikn til at Mo-tilgangen var kritisk låg, medan nitrogenavlingane auka noko etter ekstra tilføring av Co. N- og Co-innhaldet i raudkløveren frå økologiske enger var også positivt korrelert. Det er imidlertid lite som tyder på at låg forsyning av Co er eit alvorleg problem i norsk engdyrking med tanke tenker på behovet til bakteriane som lever i lag med raudkløveren.
Forfattere
Mikkel Bakkegard Hans Jostein TandsætherSammendrag
Hver vår tas det ut jordprøver fra mange av de viktigste jordbruksområdene i Norge for å måle innholdet av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Resultatene offentliggjøres for at bøndene skal kunne gjøre en siste korreksjon av gjødslingen om våren. I 2003 ble det anbefalt en økning i gjødslinga i 5 distrikter og normal gjødsling i 14 distrikter. Redusert gjødsling ble ikke anbefalt i noe distrikt. En forsøksserie med nitrogengjødsling viser stigende avling med stigende gjødsling opp til største gjødselmengde, 4,5 kg over anbefalt mengde. Denne forsøksserien viser likevel ingen økonomisk gevinst i å gjødsle mer enn det gjødslingsnormene (korrigert for nitrogenprognosene) tilsier til bygg. For hvete var det på noen felt lønnsomt å gjødsle over normgjødsling på grunn av ekstra proteinbetaling. Uten proteinbetalingen ville det ikke vært lønnsomt å gjødsle over normalgjødsling
Sammendrag
Mengd angrep av ulike ròtesoppar har vorte undersøkt på underutvikla (aborterte) og normalt utvikla søtkirsebærfrukter av 2 sortar (Van og Lapins) i 3 sesongar (1999-2001) i ei forsøksplanting. Fruktene vart hausta over ein periode på 4 - 7 veker og inkubert 7 dagar ved 20°C i vassmetta luft. Dei vanlegaste ròtesoppane var Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides og Botrytis cinerea. I middel av alle observasjonar dei 3 åra var det 51,9 % ròte på underutvikla frukter og 5,2 % på normalt utvikla frukter. I 24 av 25 forsøk var det signifikant meir ròte på underutvikla frukter enn på normalt utvikla frukter. Undersøkingar i to kommersielle søtkirsebærplantingar synte også at underutvikla frukter utvikla meir ròte enn normalt utvikla frukter (6,5 og 4,5 gonger så mykje). Kva tid fruktene aborterte varierte dei to åra dette vart undersøkt og det varierte mellom dei to sortane, men hovudaborteringa fann stad mellom 4 og 8 veker etter full blom. Meir ròte og raskare sjukdomsutvikling i underutvikla frukter tyder på at desse er meir mottakelege for ròtesoppar enn normalt utvikla frukter. Slike frukter kan difor vera ei potensiell smittekjelde for friske frukter i nærleiken.
Forfattere
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole K. Hansen Ulrik Bräuner Nielsen Øyvind Meland Edvardsen Brynjar Skulason Jan-Ole SkageSammendrag
In three Nordic field trials, 26 provenances of Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt. and Abies lasiocarpa var. arizonica (Merriam) Lemmon were evaluated 3 yrs after establishment. The focus was on 16 traits important for adaptation, establishment and production of Christmas trees.For all three sites in Denmark, Norway and Iceland, survival ranged from 89 to 96%. Provenances showed statistically significant differences for all but two traits. For all traits there was significant interaction between provenance and site. Analysis of ecovalens showed that for most traits, only a limited number of provenances contributed substantially to the interaction. Therefore, a large proportion of the provenances showed a fairly consistent ranking across sites.The frequency of potential Christmas trees in the provenances ranged from 10 to 49%. Southern provenances from New Mexico and Arizona seemed to have the best potential for producing high-quality Christmas trees. The southern provenances added substantially to the interaction between provenance and site for budset, lammas growth and colour. When using multivariate statistical methods on all measured traits, the provenance clusters fitted neatly into six distinct geographical regions.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag