Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.

Sammendrag

En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. I de to første artiklene (del I og II) som ble utgitt i Gartneryrket nr. 7 og 8 i 2003 beskrives ulike bekjempelsestiltak mot midd, bladlus, mellus, skjoldlus, sikader, teger og trips på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen omfatter bekjempelse av biller, minerfluer, bladveps og sommerfugler.

Sammendrag

Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.

Til dokument

Sammendrag

Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikler fra i fjor.

Til dokument

Sammendrag

Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikler fra i fjor.

Sammendrag

Rapporten drøfter resultatene av 14 år med standardisert fangst av trekkfugler ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista (1990-2003). Dette materialet blir sammenlignet med resultatene fra fem områder i Sør-Norge som overvåkes som en del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i regi av Direktoratet for naturforvaltning. For å sammenligne fuglestasjonsmaterialet med tidsserier som er mer sammenlignbare både metodisk og i lengde blir det også sammenlignet med data fra de to svenske fuglestasjonene Falsterbo og Ottenby. Vi har også trukket inn data fra de svenske hekkefugltakseringene. Det ble generelt funnet en høyere mellomårsvariasjon i høstmaterialet fra fuglestasjonene enn i materialet fra TOV og andre punkttakseringer. Dette samsvarer med andre undersøkelser og skyldes hovedsaklig at høstmaterialet består av årets ungeproduksjon. Denne varierer mer enn antall territoriehevdende fugler som telles ved punttakseringene. Det ble funnet en stor overvekt av positive korrelasjoner mellom fuglestasjonsseriene og TOV-materialet. For den korte perioden fuglestasjonsdataene og TOV-dataene kan sammenlignes er det ikke grunnlag for å påvise noen forskjeller i bestandstrender mellom de to metodene. Materialet fra Lista og Jomfruland viser en god samvariasjon med materialet fra de svenske fuglestasjonene, særlig i forhold til Falsterbo, og i noe mindre grad til Ottenby. Samvariasjonen med den svenske hekkefugltakseringen er noe svakere.

Sammendrag

De digitale fuktighetsmålerne Wile 55, Wile 65, Supertech GM2500 og Farmpoint ble i 2003 testet i engsvingel og timotei med hensyn til fuktighetsbestemmelse i høstemodent frø og i urensa leveringsklar vare etter tørking. Resultatene viste at ingen av de fire fuktighetsmålerne var spesielt godt egnet til å bestemme riktig høstetidspunkt for modent frø (vanninnhold 20-30%). Ved lavere vanninnhold (urensa tørka vare, 10-15% vann) var imidlertid måleresultatene generelt mer pålitelige.