Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Tal frå Norsk institutt for skog og landskap si nasjonale ressursundersøking for utmark, viser at Troms har det beste utmarksbeitet i landet. Fylket har store utmarksbeiteareal og kvaliteten på beita ligg høgt over landssnittet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). I beiteområdet til Storfjellet beitelag i Ringebu og Stor-Elvdal kommunar, er det laga vegetasjonskart for eit område på 167 km². Kartlegginga er utført på oppdrag frå beitelaget. Viktigaste målsettinga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk i området. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for sauebeite og storfebeite....
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). I tre utmarksområde i Tydal kommune er det vegetasjonskartlagt eit areal på 79 km² landareal på oppdrag frå Tydal kommune. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart kring utmarksbeite for sau og storfe....
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). I bygda Kvikne i Tynset kommune er det vegetasjonskartlagt eit areal på 146 km² på oppdrag frå Tynset kommune. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 3 avleia temakart kring utmarksbeite for sau og storfe, og naturtypar viktige for biologisk mangfald. Kartområdet omfattar i første rekkje lisidene frå skoggrensa og ned til dyrka mark i bygda. 108 km² (74%) av kartområdet ligg under skoggrensa og 38 km² (26%) over. Høgaste punktet er Sætertangen 1200 moh. Dalbotnen i Kvikne ligg kring 550 moh. Lisidene stig bratt opp frå dalgangen over Kvikne. På austsida av dalen flatar det ut i eit roleg fjellandskap kring skoggrensa som går om lag 900 moh. På vestsida stig liene til om lag 1000 moh. før dei flater ut. Inn etter Ya er det vide landskapsformer med skogkledte lier og slake høer. Mellom Ya og Grytdalen er det eit meir småkupert landskap med mange nordvestsøraustgåande rabbar og smådalar.....
Sammendrag
Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.
Sammendrag
Norge har i alt 5413 eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke er i Landbruksregisteret. Dette utgjør et areal på over 58 millioner dekar, nær en femtedel av Norges landareal. 70 prosent av disse eiendomsteigene, og 80 prosent av arealet, mangler klart definert eier eller eiendomsgrenser i matrikkelen.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Four chapters follow in this book: Background, Challenges, Foresight, and Conclusion – What’s Next. The first chapter, Background, takes stock of land monitoring practices in European countries. The second chapter, Challenges, relates a range of issues encountered with land monitoring as it is currently practised and how such matters can be better resolved through improved collaboration. Building upon these findings, the third chapter, Foresight, outlines the HELM (Harmonised European Land Monitoring) roadmap towards a mature, integrated pan-European land monitoring system based upon aggregated national data which are supplemented by centrally produced base data. The concluding chapter, What’s Next, sets the HELM project and its recommendations in context.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Fordi landbruksarealet i Norge settes under press av andre, konkurrerende interesser, blir dokumentasjon og prioritering stadig viktigere. Kunnskapen om landbruksarealet er bygget opp gjennom systematisk kartlegging gjennom mange tiår. Dette utgjør en kunnskapsinfrastruktur som det er viktig å vedlikeholde.