Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Molte er en staude, med lange jordstengler under bakken. Hver sommer vokser jordstenglene. Knopper dannes langs- og ved enden av jordstenglene. Inne i hver knopp ligger grunnlaget til ett nytt skudd. Artikkelen beskriver forskning på kommersialisering av moltedyrking.
Forfattere
Kåre Rapp Jarle Halvard Nilsen Inger Martinussen Hermod Nilsen leidulf Lund Elfrid MarjalaSammendrag
Planteforsk Holt og Biologisk klimalaboratorium har i flere år hatt forsøk med molte under kontrollerte klimaforhold i veksthus. Det er gjort forsøk med ulike temperaturer, lysforhold, torvtyper, N - gjødslingskonsentrasjoner og jordfuktighet. Planen var å finne mest mulig optimale vekstbetingelser for å utnytte hele året i forbindelse med FoU i molte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Normalt er det ca. 40 % hunnblomster og 60 % hannblomster i bestand av molte. Dette begrenser avlinga. En kan derfor øke avlinga med å plante ut ekstra hunnplanter. I tillegg begrenses avlinga av antall insekter og klima under pollinering og fruktmodning. To hunnsorter (Fjellgull og Fjordgull) og to hannsorter (Apollen og Apollto) er sortsgodkjent. Hunnsortene er selektert for antall fruktemner, bær størrelse, god blomstring og skudd dannelse mens hannsortene er selektert for antall støvbærere og god skudd dannelse. Utplanting av disse kommersielle sortene øker avlinga. Man kan bruke genetiske markører for å lette foredlingsarbeidet. For å kunne selge småplanter av molte må man ha en effektiv oppformeringsmetode som er økonomisk lønnsom. Til nå er molte oppformert vegetativt ved hjelp av rhizomer. Vi håper at vevskultur kan gi en mer effektiv og økonomisk oppformeringsmetode.
Sammendrag
Seven field trials were carried out on loam soil in the period 1999-2001 to assess optimum levels and timing of N application, and to obtain data on critical N% in plants. Measurements of N content were made in both harvested products and crop residues. The results showed no benefit of increasing N supply beyond 150 kg ha-1 in broccoli or white cauliflower, but 250 kg ha- 1 gave highest yield of green cauliflower (Romanesco). The latter crop had a longer growth period, and may have experienced greater leaching. Split application of N fertilizer was beneficial to all three crops, relative to giving all at planting. N recoveries declined with increasing N supply in all crops, and were lowest in green cauliflower. Split application gave only slightly increases in N recovery. Much of the N taken up by plants remained in the crop residues after harvest (normally 50-75%). In these trials the N concentration in the whole plant at harvest was, on fertilized plots, slightly higher than the critical N% for arable crops, but considerably below that which has been proposed specifically for brassica crops (Greenwood et al.1996). In other trials N concentrations measured at frequent intervals in the growing season, were seen to follow the critical N curve for arable crops when fertilizer was applied only at planting, but to be intermediate between the two critical N curves when N application was spread over a six week period. There may be some justification for recommending higher plant N levels in flowering brassicas than in leafy ones such as cabbage, but the topic requires more research. Increasing the N supply reduces its use efficiency under all conditions.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde. I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start. I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene. I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået. Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold. Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et debattinnlegg i SAmvirke 1/2003 gav prof. em. Erling Strand sin vurdering av årsakene til manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de senere årene. Denne artikkelen tar for seg hans påstander om de uheldige virkningene av gjødslingsplanlegging og endrete jordarbeidingsformer. Det argumenteres at disse tiltakene ikke nødvendigvis kan klandres og det vises til en rekke nyere forskningsresultater som understøtter at nåværende gjødslingsanbefalinger til korn er i tråd med det som er både økonomisk og miljømessig optimalt. Videre vises det til målte endringer i jordas moldinnhold de senere årene, som i seg selv taler for større bruk av endret jordarbeiding.
Sammendrag
Landscape position may be an important determinant of soil P availability and cereal response to P fertilisation, especially under different tillage management systems. We determined soil P availability and P offtake responses to fertilisation under traditional deep ploughing and three reduced tillage systems on sloping Alboluvisol in Lithuania during 1995-1998. Moderate rates of fertiliser significantly increased crop yield and P offtake with all tillage systems at all landscape positions, but ploughing gave 9-15% less P offtake than did any of the reduced tillage systems. Application of a high rate of fertiliser improved overall yield and P offtake further at summit and slope positions, but not at the foot position. More pronounced increases in soil P content occurred at 10-20 cm soil depth than at 0-10 cm soil depth, irrespective of tillage system. On a slope where traditional deep ploughing is replaced by chiselling or other reduced tillage systems, it appears to be necessary to apply a high rate of P fertiliser to increase soil P. On morainic agricultural land, ploughing could be successfully replaced by reduced tillage systems that include glyphosate application.
Sammendrag
The erosion risk has been assessed on about half of Norway"s approximately 0.7 million hectares of arable crop area. Of this, 20% is classified as being at low risk of erosion, 57% has a medium risk, 17% a high risk and 6% an extremely high risk. The erosion risk is particularly associated with autumn ploughing, which renders the soil especially vulnerable during the snowmelt period. For this reason, about 35-40% of the area is tilled only in spring, and current support of 50-175 Euro ha-1 is given, varied according to erosion risk, in order to encourage this practice. Long-term trials (12-27 years) have been performed with various forms of conservation tillage on representative soil types under varying climatic conditions. Results of these trials indicate that the time of ploughing (spring versus autumn) has little effect on crop yields, even on clay soils. Spring ploughing may, however, delay sowing somewhat. Ploughless systems are generally successful on well-drained loam and clay soils under the relatively dry conditions in southeast Norway, but have proved to be more problematic under wetter conditions, especially on silt and sandy soils. A survey of results is presented, highlighting noteworthy aspects of conservation tillage in Norway. This includes yield results, between-year correlations with weather variables and selected results of how reduced tillage affects soil physical properties.