Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf Nestby Tove Wikdahl R BjørgumSammendrag
Vinterdekking av jordbærplanter gir økt fruktavling
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Inntrykk fra en studietur på østkysten av Canada den første uken i november 1998. Opplysninger om dyrkingspraksis og sorter i jordbær og bringebær
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Rolf NestbySammendrag
Rapporten omhandler siste nytt fra forskning om bringebær, bjørnebær og solbær, samt en beskrivelse av hvordan dyrking av disse vekstene foregår i Australia og New Zealand. Det er lagt vekt på å få med det som er av størst interesse for norske forhold.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Minus 12 °C i to timer gav sterk skade på "Bounty", "Korona" og "Senga Sengana". Gjentatt frysing og tining der temperaturen vekslet mellom -12 °C og +6 °C og langtidsfrysing ved -12 °C, økte skaden ytterligere. Dekke med fiberduk og halm gav god beskyttelse mot frost, men halm kunne gi noen ulemper.
Forfattere
A Tviberg A Erstad A Skogen Samson ØpstadSammendrag
Historia om jordbruksdrifta på Tviberg kan framleis lesast godt ut av landskapet, sjølv om kulturlandskapet har endra seg etter at øya vart fråflytta i 1976. Med beiting og sviing på tradisjonell måte kan utmarksareala haldast i hevd. På innmarksarealet som vert svakt gjødsla må det setjast inn skjøtseltiltak i tillegg til beiting for å hindra framgang for sølvbunke og tiltakande tuedanning. I sørvendt liside veks m. a. kusymre, eik og kristtorn, indikatorartar for godt lokalklima og jordsmonn
Forfattere
T Garmo Samson Øpstad M Lystad P Kaland L EikSammendrag
Syklusen i lyngheidrift gir auka grasvekst og betre beitekvalitet i åra etter sviing. Etter 4-6 år vil røsslyng igjen vere dominerande. Tilveksten hjå lam av utegangarsau er større der det er gras- eller mosaikk av gras og lyngvegetasjon samanlikna med lyngdominert
Forfattere
H Waldeland Samson Øpstad M.L Lystad L.O Eik T.H Garmo K EikangerSammendrag
Registrering på Lygra i Hordaland syner at vinterforet er marginalt, og er samansett av lyng, gras, urter og tang. Vinterbeiting motverkar oppslag av trevegetasjon. Sauene tærer på kroppsreservane gjennom vinteren, men blodanalyser indikerer at næringsforsuninga er innan forsvarleg nivå. Medisinering mot innvollsnyltarar er naudsynt.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Utprøving av dyrkingsteknikker for dyrking av jordbær og bringebær på friland, med og uten regntak. Beskyttelse mot frostskade i jordbær og dyrking av bringebær i plastveksthus
Forfattere
M Lystad Samson Øpstad T Garmo L Eik P KalandSammendrag
Villsauproduksjonen er ei driftsform som nyttar marginale beiteressursar. Villsauhald er ein god måte å skjøtta kystlyngheiane, kombinert med flekkvis sviing av aldrande lyng. Forholdet mellom lyng og gras påverkar slaktvekt og vektendring gjennom vinteren