Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
T.J Årsta Ragnar Eltun Thor Johannes RognebySammendrag
Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 lagt ut tilsammen 34 storskalafelt med økologisk korndyrking. Målet er å øke arealet av økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økolgisk korndyrking i de ulike delene av landet.
Forfattere
H Sickel Ann Norderhaug Tor LunnanSammendrag
På 15 stølar i Valdres og Hallingdal er utført vegetasjonskartlegging av inn- og utmark teikna inn på kart. Vidare er det utført intervju med gardbrukarane om noverande og tidlegare drift og dyra sin beiteadferd i tre buskapar er observert og notert. Publikasjonen er rikt illustrert med fargebilete
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Begrepet intensitet er definert og drøfta, og ein ser på kva driftsfaktorar ein kan regulere for å endre intensiteten i drifta.
Forfattere
S Bø J. Brønstad Lars Nesheim S FossSammendrag
På eit forsøksfelt som var tillaga og stelt som ein golfgreen, ga "Nor" og "Tracenta" engkvein og gode raudsvingelsortar til plen best resultat. Resultat av klippehøgd, gjødselmengd, gjødlingsfrekvens, gjødselslag og jord- og grasanalyser frå feltet er referert, diskutert og tilrådinger om bruk gitt.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Gjennomgang av årsaker til vinterskade og korleis ein kan forebygge og reparere skader
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
In the Apelsvoll cropping system experiment, the productivity, environmental side-effects and farm economy of the following six cropping systems are investigated: conventional arable (CON-A), integrated arable (INT-A), ecological arable (ECO-A), conventional forage (CON-F), integrated forage (INT-F) and ecological forage (ECO-F). Each system, which have eight year rotations, is established on model farms of 0.2 ha each. Presented here are the yield results of the first crop rotation period. The average grain yields of barley in the systems INT-A, ECO-A, CON-F, INT-F and ECO-F were 85, 66, 95, 76 and 67%, respectively, of the CON-A system. Wheat grain yields showed an even greater yield reduction with ecological as compared to conventional cropping than barley, while a mixture of oats and peas gave higher yield than barley in ecological cropping. The grain protein content and grain size in ecologically grown wheat were lower than in conventionally grown wheat. Both for potatoes, root and forage crops, the yield reduction incurred by integrated and ecological cropping was smaller than for cereals, and it is concluded that, with regard to yields, a change from conventional to integrated or ecological cropping is easier to achieve in mixed farming systems with livestock than in arable farming systems without livestock. For cereals there tended to be a positive yield effect going from single (ARABLE) to mixed (FORAGE) cropping systems. Otherwise, the yield relations between individual crops and between cropping systems were fairly stable during this eight year cropping period, and it is postulated that, under most Norwegian conditions, the yields with integrated and ecological cropping will stabilise at a significantly lower level than the yields obtained formerly with conventional farming.
Forfattere
Samson Øpstad Liv OstremSammendrag
Økologisk engdyrking på næringsfattig torvjord viste markert avlingsnedgang etter andre angår. Gjødsling med 4 tonn gylle om våren kvart år gav avlingsauke. Det vart ikkje avlingstap ved å tilføra all næringa om våren jamført med delt gjødsling.
Forfattere
Samson Øpstad Liv Ostrem Solrunn KolstadSammendrag
I artikkelen samanliknar ein økologisk engdyrking på næringsrik (Mæresmyra, Trøndelag) og næringsfattig (Fureneset, Sogn og Fjordane) torvjord.
Forfattere
Samson Øpstad Liv OstremSammendrag
I forsøk på næringsfattig torvjord (myr) har gjødsling med gylle alt frå første engår positiv verknad på mengd kløver. Kløverinnhaldet i prosent av samla tørrstoffinnhald gjekk ned med alderen på enga. Årleg gjødsling med 6 kg kalium i tillegg til gylle verka positivt på kløverinnhaldet i enga.
Forfattere
Samson Øpstad Liv OstremSammendrag
Artikkelen omtalar nitrogenfiksering generelt og går inn på dei spesielle krava som gjeld for nitrogenfiksering på torvjord.