Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
NO EN

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2002

Forfattere

Lars Nesheim

Sammendrag

I ymse dokument, som til dømes i oppsummeringa av NFR sitt Utmarksprogram og i Stortingsmelding nr. 42 om biologisk mangfald, vert det sagt at det er behov for meir kunnskap om korleis beiting påverkar økonomisk utbytte av husdyrhald i inn- og utmark, og om kva verknader ulik drift har på det biologiske mangfaldet i ymse økosystem. Det vert også understreka at kunnskapen må skaffast ved samarbeid mellom naturfaglege og samfunnsfaglege forskingsmiljø. Dette innlegget er eit samandrag av ei utgreiing gjennomført av Planteforsk, NLH og NILF. I utgreiinga er det gitt eit oversyn over nyleg avslutta og igangverande forsking, og det er sett fram forslag til fire prioriterte forskingstema/skisser.

Forfattere

Lars Nesheim T.H. Garmo

Sammendrag

Gjennomgang av fagområde der forfattarane meiner det ligg store utfordringar for forskinga, rettleiingstenesta og mjølkeprodusentane.

Forfattere

Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta Ihse

Sammendrag

Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. I denne oppsummeringen er det gitt et sammendrag av foredragene, diskusjonene og ekskursjonene.

Forfattere

Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta Ihse

Sammendrag

Oppsummering av seminar om beiting og kulturlandskap, Natadal, september 2002.

Forfattere

Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta Ihse

Sammendrag

Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. Problemstillingene ble belyst både i foredragene, diskusjonene og på ekskursjonen i Svartdals og Hjartdals kulturlandskap. Dette området er et av de områdene som ble prioritert ved den nasjonale registreringen av særlig verdifulle kulturlandskap i Norge (1991-1994) og i 2002 ble det også nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Det kan brukes som et modellområde for synliggjøring av de problemstillingene som ble tatt opp på seminaret.

Forfattere

Dag Røen Nina Heiberg Rolf Nestby

Sammendrag

Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar.  Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.

Forfattere

Bjørn Molteberg Jan Tangsveen

Sammendrag

En god fangvekst? Igangværende forsøk. Vekstvilkåra for fangvekstene. Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder. Forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Forsøkene og erfaringene fra praksis tilsier at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. En kan antyde at avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-6 %. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. For å sikre best mulig tilslag bør gras som fangvekst såes samtidig med kornet. Såmengden betyr noe for konkurranseforholdet mellom korn og fangvekst. Såmåte av fangvekster (italiensk raigras) som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Toårig italiensk raigras er mest aggressivt. Flerårig (engelsk) raigras regnes som sikker å etablere i vårhvete og 2-radsbygg. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet, og artene passer ikke i havre. Timotei konkurrerer lite med kornet, normalt 2-6 % i bygg.

Forfattere

Astrid Johansen Jørgen Todnem

Sammendrag

Different types and amounts of slurry was applied to grass leys at two norwegian locations with different levels of precipitation during the growth season to investigate whether the risk of reduced fermentation quality of the silage was affected. All silages were well preserved, however with slightly elevated amounts of ethanol. Neither amounts of slurry nor application method caused significant differences in silage quality. However, high amounts of high DM-slurry applied by broadcast spreading at the "dry" location tended to give increased amounts of anaerobic spores in fresh grass as well as butyric acid in the silage.

Forfattere

Lars Nesheim Jørn Brønstad Birger Volden

Sammendrag

I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 28 forsøksfelt med fire sortar av engrapp (Poa pratensis L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engsvingel (Festuca pratensis Huds.), fleirårig raigras (Lolium perenne L.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). Sortane av engrapp hadde like god, eller betre, dekking om våren i alle forsøksåra i høve til målestokksortane av engsvingel og hundegras. "Tove" fleirårig raigras hadde klart dårlegare dekking enn dei andre sortane, og også mindre avling, med unnatak av første året. Der det vart hausta til slått gav engsvingel og hundegras klart større tørrstoffavling enn engrapp i dei to første åra, seinare var det ingen sikre skilnader. På felt med simulert beiting var produksjonen av engrapp like stor som for engsvingel og hundegras. I middel for alle felt var det ingen avlingsskilnader mellom engrappsortane, unntatt i fjerde året med simulert beiting, då "Balin" var noko dårlegare enn dei andre. Sterk gjødsling påverka ikkje prosent dekking av planter om våren i høve til moderat gjødsling. Avlingsutslaga for sterk gjødsling var statistisk sikre i andre slåtten, med unnatak av fjerde engår. Ved simulert beiting var det stort sett sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fire første haustingane. Det var mest ingen sikre skilnader i nokon av fôrkvalitetsparametrane mellom dei fire sortane av engrapp. "Tove" raigras skilde seg ut ved klart lågare fiberinnhald (NDF), høgare innhald av vassløyselege karbohydrat (sukker), høgare meltegrad og høgare fôreiningskonsentrasjon enn dei andre artane. Ved 2-3 slåttar vart ikkje fôrkvaliteten påverka av sterk gjødsling, med unnatak av at innhaldet av råprotein auka med 1,3-2,2 prosenteiningar. Auke frå moderat til sterk gjødsling ved simulert beiting gav lågare sukkerinnhald og høgare oskeinnhald og innhaldet av råprotein auka med 1,1 til 2,2 prosenteiningar i første til tredje hausting.

Forfattere

Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. Synnes

Sammendrag

An investigation was carried out as to whether green fodder crops and dicotyledonous weeds may contribute to more balanced diets for ruminants, according to Co, Cu, and Mo, than perennial grasses do. Vicia faba was found useful for diets otherwise low in Co or with a high Cu:Mo ratio. To increase the Cu:Mo ratio Lolium multiflorum and Raphanus sativus were the most appropriate species.