Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
NO EN

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2003

Authors

Lars Nesheim

Abstract

Jordbruket i Trøndelag og i Jämtland har ulike politiske rammevilkår, medan dyrkingsvilkåra til dels er like. I dag er det relativt lite jordbruksfagleg samarbeid over grensa. Det er utan tvil mykje å hente på å styrke kontakten. Eitt eksempel på konkret samarbeid er eit INTERREG prosjekt som er kalla Økologisk korndyrking i Nordens Grønne belte. Prosjektet vert gjennomført av Planteforsk Kvithamar og Länsstyrelsen i Jämtland.

Authors

Ragnar Eltun

Abstract

Økologiske dyrkingssystem for høgare og meir stabile kornavlingar" er eit 5-årleg strategisk instituttprogram frå Noregs forskingsråd. Programmet er leia av Planteforsk i samarbeid med NLH, NORSØK og Høgskolen i Hedmark. I tillegg deltek forskarar frå Danmark, Finland og Nederland. Kunnskap om moglegheiter for betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking utan å redusere på krava til langsiktig bærekraft, i område med begrensa tilgang på organiske gjødselemne, er svært viktig for den framtidige strukturen i økologisk landbruk her i landet. I dette programmet søker ein å løyse denne utfordringa gjennom ei omfattande agroøkologisk analyse i kombinasjon med faktorielle studiar av dei viktigaste flaskehalsane i økologisk korndyrking: dårleg jordstruktur, manglande nitrogenforsyning og fleirårige ugras.

Authors

Ragnar Eltun

Abstract

Planteforsk, NORSØK, Institutt for plantefag, NLH og Høgskolen i Hedmark har fått midlar frå Noregs forskingsråd til eit nytt forskingsprogram. Målet er å skaffe ny kunnskap om dyrkingspraksis for korn i økologisk landbruk som gir gode og stabile avlingar og har positiv verknad på jord og miljø.

Authors

Tor Lunnan

Abstract

Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.

Authors

Tor Lunnan

Abstract

Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.

Authors

Peder Lombnæs Bal Ram Singh

Abstract

Det er ikke registrert sammendrag

Authors

Lars Nesheim Liv Ostrem

Abstract

I dette innlegget er det vist foreløpige resultat av rettleiingsprøving av sortar av raisvingel og strandsvingel. Det ligg føre resultat frå 18 felt i første engår og åtte felt i andre engår. Utprøvinga vert gjennomført i samarbeid med fleire forsøksringar. Trass i svært vanskelige overvintringstilhøve den første vinteren, var dekkinga om våren svært god for tre av dei prøvde sortane. Vinteren etter var tilhøva meir normale, og overvintringa var tilfredsstillande for alle sortane. Resultata så langt verkar lovande. Planteforsk deltek i eit EU-prosjekt med føremål å undersøkje verknader av å nytte sortar av raigras med høgt innhald av sukker i fôrproduksjonen. Slike sortar er foredla i Wales. Vår rolle i prosjektet er gransking av agronomiske eigenskapar til "sukkergrasa", med vekt på samanhengar mellom klima, dyrkingsteknikk og variasjon i sukkerinnhald. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat varierte mykje mellom år, stader og slåttar. Som venta var innhaldet stort sett lågare hjå engsvingel enn hjå raigras og raisvingel. Skilnadene i karbohydratinnhald mellom sortane med forventa høgt og lågt nivå var ikkje store, og tilsvarande resultat er funne i dei andre landa som er med i EU-prosjektet.

Authors

Gunnlaug Røthe Tor Lunnan

Abstract

Raudkløver og kvitkløver er sentrale vekstar for å få til ein vellukka grovforproduksjon i nord. Det er gjennomført forsøk med desse vekstane i prosjekta "Kunnskapsoppbygging innen økologisk landbruk i Troms og Finnmark" i regi av forsøksringane i nemde fylke og "Artar, næringsforsyning og varigheit av kløver i økologisk engdyrking i ulike landsdelar" i regi av Planteforsk. Jamtover har kløver fiksert 3-4 kg N/daa, men mengden kan vera vesentleg høgare i varme somrar i eng med mykje kløver. Energiverdien i raudkløvereng går mykje ned frå begynnande skyting til full skyting av timotei. Eng med kvitkløver viser høgt energiinnhald og lågt innhald av fiber, noko osm kan gje auka fôropptak og auka produksjon.

Authors

Tor Lunnan Lars Nesheim

Abstract

Rettleiingsprøvinga i engvekstar er lagt til forsøksseriar i forsøksringane. Resultat frå prøving av italilensk raigras som toårig vekst og prøving av raisvingelsortar er presentert. Italiensk raigras gav usikker overvintring og ser ut til å overvintre brukbart berre i ytre kyststrøk på Sør-Vestlandet. Overvintringa kan gå bra også andre stader, og ein kan vente med å pløye opp om våren til ein ser korleis vekstkrafta i graset er. I såingsåret har italiensk raigras gitt om lag 150 fôreiningar meir enn fleirårig raigras. Strålause sortar av italiensk raigras er aktuelle som undersådd i kornåker og gir bra gjenvekst og beite etter tresking. Nye sortar av raisvingel har gitt lovande resultat med overvintring og avlingar på høgde med fleirårig raigras og strandsvingel. Prøvinga held fram.

Authors

Rolf Nestby

Abstract

Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted.