Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
NO EN

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2003

Forfattere

Tor Lunnan

Sammendrag

Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig raigras er undersøkt under feltforhold i forsøksringar frå Agder til Trøndelag. Eit seint tidspunkt for siste hausting i oktober/november gav negative utslag på avlinga året etter og dårlegare fôrkvalitet på hausten enn tidlegare hausting. Sterk N-gjødsling gav små utslag samla sett. Høg stubbhøgd ved siste hausting gav større førsteslått året etter, men avlingstapet ved høg stubbing om hausten var større enn meiravlinga året etter.

Forfattere

Samson Øpstad

Sammendrag

I Bergens Museums Aarbok 1922-23 er det ei grundig utgreiing av Olaf Ingebrigtsen om "Hjortens utbredelse i Norge". Utbreiingsområdet til hjorten på Vestlandet har auka sterkt etter andre verdskrigen. Fellingsstatistikken gjev peikepinn på utviklinga. Frå fyrst på 90-talet var det sterk auke i hjortestamma og tal felte dyr. Stor hjortestamme medfører stort skadepress på innmarksareal og skog, som gjer at ein står overfor utfordringar i forvaltinga av hjort.

Forfattere

Astrid Johansen

Sammendrag

Ulike tilhøve i samanheng med spreiing av husdyrgjødsel på eng og eventuell verknad på surfôrkvalitet og risiko for overføring av anaerobe sporar til mjølk vert diskutert. Resultat frå utanlandske undersøkingar og forsøk gjennomført ved Planteforsk Kvithamar forskingsstasjon vert presentert. Forsøka omfattar både ulike mengder og typar husdyrgjødsel, samt spreiemåtar og spreietidspunkt i høve til hausting. Det vert konkludert med at bruk av husdyrgjødsel på eng kan auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av fleire årsaker til spreiing og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôret. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om korleis ein kan minske risikoen ved bruk av husdyrgjødsel på eng.

Forfattere

Astrid Johansen

Sammendrag

Bruk av husdyrgjødsel på eng ser ut til å auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av lfeire moglege årsaker til spreiinig og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôr og mjølk. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om mengder og tidspunkt for spreiing, stubbehøgde under varierande vêrtilhøve, og bruk av konserveringsmiddel.

Forfattere

Rolf Nestby

Sammendrag

Sannsynligvis har mennesket alltid høstet og spist jordbær som vokser vilt, også i områdene rundt Middelhavet. At arten ikke ble kultivert før opp mot nyere tid kan nettopp skyldes at det har vært relativt enkelt å plukke den i naturen. Jordbæret ble sannsynligvis dyrket i greske og romerske hager allerede før Kristi fødsel, og det ble listet av Pliny (23-79 år etter kr.f.) som et naturlig produkt i Italia. I følge mytologien har jordbæret sin opprinnelse direkte fra Olympus. Det hadde seg slik at ved Adonis død gråt Venus mange tårer som når de falt på bakken, forandret seg til små røde hjerter - jordbæret! Dette er en atskillig mer romantisk opprinnelseshistorie enn om man sverger til Darwins vitenskapelige og sakelige versjon om artenes opprinnelse, som nok også gjelder jordbæret.

Forfattere

Steinar Dragland Ruth Mordal Svein Solberg

Sammendrag

Ulike plasttyper (PE svart, PE brun og LDPE hvit), vevd fibermatte (Uco Polyfiber, svart) og papirduk (Gropex, grå) ble undersøkt som jorddekke i flerårige urter som isop (Hyssopus officinalis), sitronmelisse (Melissa officinalis), kryddertimian (Thymus vulgaris) og purpursolhatt (Echinacea purpurea). Overvintring, avling, plantenes innhold av N, P, K, jordtemperatur og jordas innhold av mineral-N ble undersøkt. Undersøkelsen gir grunnlag for å anbefale bruk av svart eller brun plast til slike kulturer. Dette under forutsetning at plastrestene kan resirkuleres på tilfredsstillende måte. Papirduk gir ikke samme avling som mørk plast, og har dessuten for dårlig holdbarhet i felt. Vevd fibermatte fungerer bra, men faller dyrere enn plast i innkjøp uten at avling og overvintring bedres. Et reelt alternativ til mørk plast kan være nedbrytbare materialer basert på maisstivelse eller andre organiske stoffer. For å få maksimal varmeinnstråling, er det et poeng at mate- 10 S. Dragland, R. Mordal og S.Ø. Solberg / Grønn kunnskap 7 (18) Grønn kunnskap 2003 rialene er mørke. Mørke materialer gir en økning i jordtemperatur i løpet av sommeren og økt innhold av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Også urtenes innhold av kalium var klart høyest ved bruk av mørkt dekkemateriale i denne undersøkelsen.

Forfattere

Astrid Johansen

Sammendrag

Sluttrapport til oppdragsgjevar Felleskjøpet Fôrutvikling

Forfattere

M. AA. Halse T. Garmo Samson Øpstad

Sammendrag

Innhaldet av berekna nettoenergi i lauv (tørka blad) av alm og rogn tilsvarar energiverdien i godt høy og surfôr av middels kvalitet (0,85 FEm pr kg. tørrstoff). Nettoenergiverdien i lauvfôr (lauv og opphakka greiner) låg betydeleg lågare (0,40-0,45 FEm pr kg. tørrstoff), men lauvfôr av alm kom i ei mellomstiling (0,60 FEm pr kg tørstoff). Proteinverdien i lauv og lauvfôr varierer mykje, alt etter lauvslag og innslag av treflis i lauvfôret. Lauv, og delvis lauvfôr, har eit relativt høgt innhald av kalsium, magnesium, sink og kobolt, og kan vera gode kjelder for desse minerala.

Forfattere

Astrid Johansen Mats Høglind

Sammendrag

I denne handboka som er tilgjengeleg på nettet, finn ein bakgrunnstoff og praktiske råd om planlegging og gjenomføring av mjølkeproduksjon i eit skiftebeitesystem. I Del 1 finn ein den teoretiske bakgrunnen for plantevekst, om næringsverdien av beitegrøde og om fôropptak på beite. Del 2 inneheld praktiske råd om planlegging og gjenomføring av beitinga, m.a. berekning av arealbehov, gjødsling og måling av grashøgde. Høgda på beitegrøda og avdråttskontroll er halde fram som dei viktigaste styringsfaktorane ved skiftebeiting.

Forfattere

Olav Arne Bævre Erik Revdal

Sammendrag

I kronikken omtales bioenergiressursene i regionen og sammenhengen med annet nærings- og samfunnsliv og hvordaqn potensialet i denne ressursen kan omsettes i energi